Hopp til innhold

Norske Lakseelver: – Sjølaksefiske er en av de største truslene mot villaksen

Generalsekretæren i Norske Lakseelver mener sjølaksefiske har liten samfunnsnytte og er en stor trussel villaksen.

Torfinn Evensen

– SKJEV BYRDEFORDELING: – I sjølaksefisket avlives all fangst, mens i elvefisket med stang settes én av tre laks ut igjen levende for å kunne føre villaksen videre til neste generasjoner, forklarer Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.

Foto: Privat

– Elvelaksefisket er mer samfunnsnyttig enn sjølaksefisket. For at laksen skal komme opp i elvene, må krokgarnfisket i sjøen forbys, mener generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Hovedtrusselen for villaksen er ifølge ham oppdrettsnæringen med lakselus og rømming. Men også sjølaksefisket er en stor trussel.

– Det fanger mange fisk ad gang, også fra trua bestander. Derfor er sjølaksefisket en større trussel enn elvefisket som fanger få fisk per fisker, sier Evensen.

Norske Lakseelver representerer cirka 7000 fiskerettshavere og elveeierlag i nesten 80 lakseførende vassdrag fra Lakselv og Kongsfjordelva i nord, til Manndalen og Otra i sør.

Sjølaksefiskere raser

Terje Pedersen i sauefjøs

SAUEBONDE OG FISKER: Sjølaksefisket i Tanafjorden har alltid vært en viktig tilleggsnæring i kombinasjonsbruket til Terje Pedersen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Laksefisket i sjøen foregår i hovedsak med kilenot. Men i Finnmark er det i tillegg lov å fiske med krokgarn, noe som Norske Lakseelver mener bør forbys helt slik Miljødirektoratet tidligere har antydet.

– Forbudet vil ta knekken på den sjøsamiske kulturen, mener sjølaksefisker Terje Pedersen fra Tana.

I området hans er det nesten bare pensjonister som driver med sjølaksefisket.

– Rekrutteringen er tilnærmet null, og sjølaksefisket vil derfor dø ut av seg selv uten hjelp fra myndigheter, mener Pedersen.

Det samme frykter også leder i Tana og omegn sjølaksefiskeforening, Bjarne Johansen.

– Vi har gjentatte ganger forsøkt å fortelle myndighetene hvordan næring og kultur er sammenvevd i samiske områder. Men de vender bare det døve øret til, sier Johansen.

– Innskrenkninger er satt på vent

Arne Josvald Sabbasesn på kaia i Torhop

UFORSTÅELIG: – Vi nekter å tro at krokgarnfiske er mer skadelig enn kilenotfiske for laksestammen, sier leder i Finnmark sjølaksefiskeforening, Arne Josvald Sabbasen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Imidlertid er han glad for at innskrenkningene i sjølaksefisket ikke blir innført i år slik tidligere bebudet.

– Men erfaringen tilsier at dette bare er satt på vent, mener Johansen.

Også leder i Finnmark sjølaksefiskerforening, Arne Josvald Sabbasen, mener at tålegrensen for innskrenkninger nå er nådd.

– Sjølaksefiskere har måttet tåle stadige nye innskrenkninger i sitt fiske siden 1970-80-tallet. Men det er ikke blitt mer laks i elvene av den grunn, sier Sabbasen, og mener at myndighetene leter årsakene til laksenedgangen på gale steder.

– Den kan like gjerne være i elvene, sier Sabbasen.

– Lite regningssvarende

Norske Lakseelver er ikke imot at det drives sjølaksefiske av kulturell og historisk art.

Bjarne Johansen foran sin fiskebåt

TRUER MED RETTSSAK: – Dersom staten pålegger sjølaksefiskere flere innskrenker, går vi til rettssak, sier leder i Tana og omegn sjølaksefiskeforening.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Men inntektsmessig er det veldig få som kan vise næringsvirksomhet som er regningssvarende, sier generalsekretær Torfinn Evensen.

I Norge er det i underkant av tusen personer som driver med sjølaksefisket, mens det er cirka 100.000 personer som fisker med fiskestang i elvene.

Norske sjølaksefiskere tok opp 270 tonn laks i fjor. Elvefisket tok opp totalt 343 tonn, men av det ble 117 tonn gjenutsatt, noe som betyr at elvefiskerne avlivet 226 tonn laks.

– Elvefisket genererer større inntekter

Evensen mener at elvefisket genererer mye mere inntekter til samfunnet enn det sjølaksefisket gjør, og er derfor mest samfunnsnyttig.

– For hver krone man får inn på fiskekort, så genereres det ti kroner til annen samfunnsaktivitet i nærområdet, til lokalbutikken, bensinstasjonen, overnattingssteder osv. Overrislingseffekten for andre i lokalsamfunnet er derfor mye større gjennom laksefisket i elv enn i sjø, mener Evensen.

Beregninger viser at verdiskapning etter laksefiske i elv er i overkant av én milliard kroner.

– Men potensialet er kanskje opp mot tre milliarder kroner hvis man får et organisert fiskeprodukt, mener Evensen.

Og legger til:

– Med en kilopris på 100 kroner, er inntektene fra sjølaksefisket totalt rundt 30 millioner kroner. Trekker man fra kostnader til arbeid, båt, bensinutgifter med mer, blir verdiskapningen enda mindre, sier Evensen.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt per sjølaksefisker betyr i så fall cirka 30,000 kroner.

– Hver krone teller

Påstanden om at sjølaksefisket er lite regningsvarende, får Terje Pedersen til å se rødt.

– For pensjonister og de som lever av kombinasjonsnæringer, teller hver krone. Dette er noe som de som har store inntekter og driver med lakseforvaltning, ikke forstår, sier Pedersen.

Sjølaksefisket blir i dag behandlet som egen sak i Sametingets plenum.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK