Laksen er borte vekk fra «verdens viktigste laksevassdrag»

Det har vært fritt fram, men nå er det forbudt å fiske i Tanavassdraget. Likevel er det lite laks i sikte. – Vi har blitt advart i 15 år, sier lokal fisker.

Kjell Olav Guttorm ved Tanaelva i Tanavassdraget

I SIVIL: Vadebuksene er byttet ut med dongeri. I år blir det ingen laks på kroken for hobbyfisker Kjell Olav Guttorm fra Karasjok.

Foto: HANNE WILHELMS / NRK

– Det kommer lite laks fra fjorden og opp hit til Karasjok. Situasjonen er veldig, veldig dårlig, sier karasjokværing Kjell Olav Guttorm (33) – og understreker:

– Jeg vil si at det er katastrofalt.

Kjell Olav Guttorm er vanligvis en skikkelig gladlaks, men nå er han bekymret for fremtiden til favorittelven sin. Her i Suhppinsavvon i Karasjok.

Kjell Olav Guttorm er vanligvis en skikkelig gladlaks, men nå er han bekymret for fremtiden til favorittelven sin. Her i Suhppinsavvon i Karasjok.

Foto: PRIVAT

Panu Orell har ansvar for opptelling av laks på den finske siden av Tanaelva, og er den forskeren som muligens er tettest på tanalaksen.

– Tallene vi ser nå er definitivt svært dystre. De har vært ekstremt lave i tre år, sier Orell.

Han mener vassdraget er uvurderlig for Norge.

– Av 400 lakseelver i landet deres, har Tanaelva pleid å stå for 35 prosent av den nasjonale fangsten. I år 2000 estimerte vi rundt 60.000 passerende laks ved Polmak – i 2020 var tallet nede i 20.000, forklarer forskeren.

– I verdensklasse

Det var i april i år at norske og finske myndigheter ble enige om å legge ned totalforbud mot laksefiske i 2021. Grenseelven er et av de viktigste gyteområdene for atlanterhavslaksen.

Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, karakteriserer vassdraget som «verdens viktigste».

– Tanaelva har rundt 30 bestander, og de fleste av disse har ikke et høstbart overskudd, har hun tidligere uttalt.

Så vidt over 2019-nivået

Anders Foldvik i Norsk institutt for naturforskning (NINA) forteller at tallene ved målestasjonen ved Polmak ligger så vidt over 2019-nivået og over 2020-nivået.

Tanaelva er stengt for fiske som følge av ekstremt lite laks i vassdraget.

Det er nye tider i Tanavassdraget, der det frem til nå har vært null restriksjoner på laksefisking.

Foto: HANNE WILHELMS / NRK

– Men dette er fremdeles ikke mye fisk til å være Tanavassdraget, påpeker han.

Den beskjedne mengden laks som nå tar seg opp i elva, er et resultat av gyting – fiskens reproduksjon – som går flere år tilbake i tid. Håpet er at samtlige fisk overlever til gyting, og at gytebestanden vil fordoble seg sammenlignet med et år uten forbud.

Har vært fritt fram

Kjell Olav Guttorm har brukt elva hele livet, som sin far og hans far før ham. Fisket er ekstremt viktig både kulturelt og sosialt, påpeker 33-åringen. Men:

– Det har vært et ubegrenset uttak av laks frem til i år. Situasjonen vi nå står i er et resultat av overfiske, og dette har forskerne advart oss om i 15 år.

Nå tror han det må reguleringer på plass.

Jovnna Ánde Balto Henriksen er en ivrig laksefisker i Tanaelva. Han mener det trengs restriksjoner.

Jovnna Ánde Balto Henriksen er en flittig bruker av Tanaelva på hjemplassen Tana Bru. Han mener det må sterk lut til for å redde atlanterhavslaksen.

Foto: HANNE WILHELMS / NRK

– For eksempel sesongkvoter: At det kommer et tak på hvor mange fisk man får lov til å ta ut i løpet av en sesong. Kanskje trengs det også ukes- og døgnkvoter, foreslår Guttorm.

På gaten i tettstedet Tana bru møter NRK Jovnna Ánde Balto Henriksen (25), også han en ivrig fisker i Tanaelva. Balto Henriksen stemmer i Guttorms ønske om strengere reguleringer.

– Skal fisket vare lenge, må vi innføre kvoter. Jeg vil heller at alle skal få én laks hver, enn at fem skal få 1000.