Hopp til innhold

Jan Egil (24): – Trist hvis jeg ikke får fiske laks

Jan Egil Høgden har vokst opp ved elvebredden i Karasjok, alltid med en fiskestang i hånden om sommeren. Men nå kan det bli slutt på det inntil videre.

Jan Egil Høgden

LAKSEFISKER: Jan Egil er en ivrig laksefisker, som synes det er litt trist hvis laksefiskere nå kastes på land.

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

Han gleder seg til hver sommer med laksefiske og bålkos ved elvebredden. Det er dette som er selve livet for ham.

De beste barndomsminnene er sammen med faren på hytta ved Anárjohka. Nystekt laks var nesten en selvfølge da. Slik er det ikke lenger.

En fersk rapport konkluderer nemlig med at hele Tanavassdraget nå bør stenges for laksefiske. Det er for lite fisk.

Laks

FRA EN TUR: For bare fem år siden kunne man få dette på bare en tur.

Foto: Privat

– Jeg skjønner det godt, for ingen vil at elvene skal tømmes helt. Men likevel er det trist hvis det skjer, sier Høgden til NRK.

Han sier videre at det er ikke opp til ham å avgjøre noe som helst, men at han hadde foretrukket innskrenkninger framfor totalt stopp i laksefisket.

– Hvis jeg ikke får fiske laks i Karasjok, så må jeg kanskje finne meg et annet sted å fiske.

Tanavassdraget omtales ofte som det viktigste og det største laksevassdraget i Norge og Finland.

Anbefaler stopp for hele 2021

Morten Falkegård er en av dem som har forsket på dette. Han er klar i sin tale.

Morten Falkegård

FORSKER: Morten Falkegård mener noe må gjøres fordi det er så lite laks i Tanavassdraget.

Foto: Norsk Institutt for Naturforskning

– Det er en veldig, veldig alvorlig situasjon. Realiteten i 2020 er at vi for første gang for Tanavassdraget som helhet, hadde for lite laks til at det i det hele tatt var et overskudd å fiske på for fiskerne, sier han.

Derfor er det best for laksebestanden at man ikke tar ut laks kommende sesong, konkluderer rapporten.

– Gitt at det kommer veldig lite hunnlaks, så vil hver enkelt hunnlaks være viktig. Vår anbefaling er at det ikke fiskes laks i 2021.

Falkegård er klar over at anbefalingen kolliderer med både tradisjoner og livskvalitet.

– Det er trist for dem som blir direkte berørt, men man er nødt til å gjøre noen alvorlige grep.

Har tatt opp laksegarnene for godt

En av dem som allerede har tatt grep er Øystein Hauge (65) fra Tana. Han har fisket i Tanaelva i 40 år. Han har også fisket i sjøen. Og nå er det stopp.

– Jeg skal ikke være den som tar den siste tanalaksen, skriver han i en Facebook kommentar.

Øystein Hauge

STORT ARBEID: Øystein Hauge tror jobben med å berge laksebestanden kan bli langvarig.

Foto: Privat

De siste årene har folk stort sett ikke sett laks.

– Vi har nesten blitt overrasket når vi har fått laks. Selv fikk jeg en laks siste år, den veide tre kilo. Da bestemte jeg meg for at nå er det slutt, sier Hauge til NRK.

Han vil ha storlaksen tilbake til vassdraget.

– Skal stammen øke må overlevelsen øke. Spesielt er det viktig at storlaks får gyte. De har mange flere egg enn smålaks.

Mennesker har fisket for mye, både i sjøen og i elva, er hans mening.

Korte nyheter

  • Bovdejit juovlakonsertii

    Lounge Sápmi lea fálaldat nuorra sámi musihkkariidde gos sáhttet deaivvadit ja ovttas barggat musihkka prošeavttain.

    Dál bovde Lounge Sápmi juovlakonsertii Guovdageainnu girkui, sihke lávvardaga ja sotnabeaivve.

    – Jurdda lei ahte mii jearrat dievva musihkkáriid geain leat čanastagat Lounge sápmái, mii bivdit daid vuolgit mielde ja searvat juovlakonsertii, mii leat nagodan čohkket oktiibuot 16 musihkkára, lohká Hætta.

    Dienas dán konsearttas galgá geavahuvvot Guovdageainnu skuvlii, go leat gullan ahte váilot musihkkarusttegat musihkkadiimmuide, lohká Lounge Sámi Anthoni Hætta.

    Anthoni Hætta, Lounge Sápmi
    Foto: Privat foto
  • Ohcejogas ođđa gielddahoavda

    Ohcejoga váldostivra válljii ikte gaskavahku ođđa gielddahoavdan hálddahusdiehtagiid magisttar Päivi Kontio. Son lea ovdal bargan gieldda sosiálahoavdan. Válljen ii lean ovttamielalaš, ja ákkastallamiid maŋŋá šaddege jienastit. Ohcejoga ođđa válljejuvvon gielddahoavda Päivi Kontio illuda.

  • Oahpásmahttit sámi dáidagii ja kultuvrii

    Politihkalaš ráđđeaddi Sandra Marja West oassálastá Norwegian Arts Abroad (NAA) deaivvadeamis duorastaga skábmamánu 30. beaivvi Diehtosiiddas Guovdageainnus. Fáddá lea sámi dáidaga ja kultuvrra internášunaliseren. Deaivvadeapmi čohkke Norgga váldoaktevrraid Norgga dáidaga eksporttas iešguđetge surggiin. Ulbmil deaivvadeamis lea sin oahpásmahttit sámi dáidagii ja kultuvrii ja daid riikkaidgaskasaš vejolašvuođaid mat das leat.

    Dan dieđihi Sámediggi.

    Festivalsjef for Riddu Riđđu, Sandra Marja West.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen