Hopp til innhold

Norge fikk «pris» for å være miljøsinke

– Dette er en høyst rettferdig taperpris til miljøvernministeren og hennes delegasjon, sier sametingsrepresentant Vibeke Larsen som i går ankom Paris.

Tine Sundtoft i Paris

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft er ikke særlig begeistret for 'taperprisen'.

Foto: Erik Aasheim, Klima- og miljødepartementet / NTB scanpix

Vibeke Larsen

Sametingsrepresentant Vibeke Larsen (Ap) er lite imponert over forhandlingsposisjonen som Norge har inntatt under klimaforhandlingene i Paris.

Foto: Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets parlamentarisk leder på Sametinget, Vibeke Larsen, er lite imponert over Norges opptreden under klimaforhandlingene i Paris.

Derfor mener hun det var riktig at Norge i går fikk utdelt den tvilsomme prisen «Fossil of the Day» av klimanettverket CAN (Climate Action Network). Prisen ble gitt for å blokkere fremskritt i forhandlingene, melder NTB .

– Dette er en fortjent taperpris til Norge.

Vibeke Larsen

Prisnavnet kan oversettes til «Dagens fossil» eller «Dagens dinosaur».

Den norske delegasjonen har gjort seg upopulær i spørsmålet om menneskerettigheter fordi Norge foreslo å fjerne spørsmålet om menneskerettigheter fra avtalens formålsparagraf, noe spesielt norske samer og fagbevegelsen har reagert på.

Det var i går at CAN, klimanettverket til 950 frivillige organisasjoner fra 115 land, kåret Norge til dagens vinner sammen med USA og Saudi-Arabia.

Starsråd: – Dette er urettferdig pris

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) sier til NTB at det ikke er riktig å si at Norge senker ambisjonene i avtalen.

– Jeg skal være ærlig og si at denne tildelingen er urettferdig. For at klimaavtalen skal bli så effektiv som mulig, trenger avtalen et klart klimaformål. Norge jobber intenst for å få menneskerettighetene inn i avtalen. Vi vil ha disse hensynene inn i avtalens fortekst og i den operative teksten av avtalen. Det er her denne omtalen hører naturlig hjemme, sier Sundtoft til NTB.

Larsen: – Norge får som fortjent

Men sametingsrepresentant Vibeke Larsen mener at Sundtoft og Norge hittil har opptredt motsatt, og får slik de fortjener det.

– I tidligere klimaforhandlinger har Norge kjempet for å få urfolks- og menneskerettigheter med i avtalen. I Paris har de snakket disse rettighetene ut av avtalen, forklarer Larsen.

Norge har blant annet foreslått at urfolksrettigheter skal være med i forordet av dokumentet.

Men ikke i selve formålsparagrafen, som beskriver hva landene som signerer klimaavtalen skal jobbe ut ifra.

Larsen vil sammen med sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) følge konferansen til onsdag.

– Vi gir ikke opp. Så lenge det er liv, er det håp, sier Larsen.

Sametingspresident Aili Keskitalo har tirsdag fått taletid på høynivådel, dvs. i den del av programmet de ulike landenes ministre og presidenter taler.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK