Demonstrerte for å bli tatt med i klimaforhandlingene

– Hovedformålet med denne demonstrasjonen var å vise hva som er vårt forslag til sluttdokumentet fra klimaforhandlignene, forteller Vyacheslav Shadrin, første visepresident av organisasjonen for urfolk nord i Sakha (Jakutsk) regionen, til NRK Sápmi.

Og urfolksdelegatenes forslag går ut på at menneskerettigheter og urfolksrettigheter skal være med i klimaavtalen.

Norge har blant annet foreslått at urfolksrettigheter skal være med i forordet av dokumentet.

Men ikke i selve formålsparagrafen, som beskriver hva landene som signerer klimaavtalen skal jobbe ut ifra.

Krever å være med

Urfolk vil være endel av klimaarbeidet i verden, og vil derfor ikke gå med på at de ikke er med i den juridiskbindende delen av sluttdokumentet.

– Vi organiserte denne demonstrasjonen for å få oppmerksomheten rettet på at urfolk ikke skal være med i selve avtalen, fortsetter Shadrin.

Fredag kom også FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, med klar oppfordring til både Norge og verden.

USA og EU imot – Mexico for

Etter det NRK vet er det Norge, USA og EU som er sterkest imot å ha urfolksrettigheter med i sluttdokumentet for avtalen.

Landet som jobber hardest for at rettighetene til urfolk skal med i avtalen er faktisk Mexico.

Norge tror andre land kan bli vanskelige

– Det er mange land som ikke har akseptert urfolksrettigheter, så vi tror det vil bli vanskelig å få 195 land til å signere under klimaavtale der urfolksrettigheter er med i den juridiskbindende delen, sa Norges forhandlingsleder for klimaforhandlingene, Aslak Brun til NRK Sápmi i går.

Shadrin mener det vil være et stort tap for urfolk dersom de ikke nevnes i avtalen:

– Hoveddokumentet til avtalen er stor, på over 50 sider, men bare noen få steder er urfolk nevnt, så vi jobber nå med å få inn rettighetene våre på 17 forskjellige steder i dokumentet.