Hopp til innhold

Bakken Kåven: – Vi kan ikke bo i museum og være på utstilling

Nordkalottfolket vil endre motorferdselloven og få tusen nye arbeidsplasser. Men vil ikke dette gå utover reindriften, spurte debattleder. Loga sámegillii.

Sametingsvalgdebatt 2021

UTVIKLING: Sametingspresidentkandidat Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket vil ha utvikling i nord, og understreker det er allerede mange som har flyttet fra landsdelen.

Foto: NRK

– Det er dessverre sånn at motorferdselloven og reindriftsloven lager hindringer i veien for at man skal få utvikle videre de her arbeidsplassene.

Slik svarte Nordkalottfolkets sametingspresidentkandidat Toril Bakken Kåven NRK Sápmis debattleder Thor Thrane i valgdebatten på onsdag.

Toril Bakken Kåven og Elisabeth Erke

ARBEIDSPLASSER: Sametingspresidentkandidat Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket vil endre motorferdselloven, og utvikle tusen arbeidsplasser i utmarksnæringen.

Foto: Ivan Buljo / NRK

Det viste seg at Bakken Kåven hadde forberedt seg godt til debattens hovedtema; Skal samer ha mer makt enn nordmenn og kvener i Nord-Norge?

Hun tok tak i tema allerede fra første stund, da Thrane spurte hva vil de endre på dersom de kom til makten.

– Det første vi kommer til å ta tak i er motorferdselloven. Vi vet det allerede er flertall på Stortinget for å endre den, og der må Sametinget være i forkant og komme med gode løsninger, svarte hun.

I vår fikk Frp, Høyre, Venstre og KrF Stortingets flertall for å endre motorferdselloven. Nå er lovendringen sendt til regjeringen. Den nye loven vil gi kommunene større makt over motorferdsel i utmark, som igjen betyr mindre byråkrati.

Senterpartiet vil verne reindriften

Senterpartiet vil derimot ikke rydde veien for utviklingen for tusen arbeidsplasser til utmarksnæringen.

Toril Bakken Kåven og Elisabeth Erke

URFOLKSNÆRING: Senterpartiets første kandidat Elisabeth Erke i østre valgkrets vil verne reindriften, fordi det er en urfolksnæring.

Foto: Ivan Buljo

– Vi i Senterpartiet mener at reindrifta er en urfolksnæring. Den har egen lovbeskyttelse via ILO-169 og forskjellige internasjonale lover. Det er helt klart at reindriften trenger et eget vern.

Det sa førstekandidat Elisabeth Erke i Senterpartiets Østre valgkrets.

ILO-konvensjonen fastslår en rekke særrettigheter til grupper av mennesker fordi de er urfolk, og den forplikter stater til å konsultere med urfolk i alle saker som berører deres kulturelle arv og livsform, ifølge FN.

Elisabeth Erke understrekte imidlertid at reindriften ikke får noe særbehandling. Alle næringer og yrkesgrupper har lovverk og hun mener Nordkalottfolket drar tolkningen rundt lovverket rundt reindriften veldig langt.

Har dere en agenda i Sametinget å sikre enda mer rettigheter til reindriften? Spurte debattleder Thrane.

– Vi er hele tiden obs på utfordringer reindriften har. Det gjelder rovvilt, miljøinngrep, arealspørsmål. Jeg føler at vi må være vaktbikkje i forhold til reindriften, svarte Erke.

Førstekandidaten i Senterpartiets Østre krets understrekte at de er også like mye opptatt av fiskeri, jordbruk og andre næringer, men poengterte at reindriften er en urfolksnæring.

– Diskriminerende

Nordkalottfolkets Toril Bakken Kåven fyrte seg opp og sa hun ville arrestere Erke for usannheter.

– Vi har en motorferdselloven som sier at man kan kjøre i forbindelse med landbruksnæring og reindriftsnæring, og i neste setning står det at innlandsfiske, jakt og bærsanking ikke regnes som næring. Det er klart at dette er direkte diskriminerende, sa Bakken Kåven.

Reindriftsloven skal bevare reindriften som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv, mens motorferdselloven skal regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.

– Vi kan ikke bo i museum og være på utstilling

Thor Werner Thrane

KRITISK: Debattleder Thor Thrane stilte kritiske spørsmål til kandidatene.

Foto: Ivan Buljo / NRK

Men dere sier i valgprogrammet at dere vil endre reindriftsloven for at det skal tilpasses andre næringsgrupper. Det betyr vel kanskje at dere vil ha andre rettigheter for reindriften? Spurte debattleder Thrane.

– Det betyr egentlig bare det at man samarbeider mye mere, svarte Bakken Kåven.

Kan man ikke gjøre det uten å endre på reindriftsloven?

– Nei, det kan man ikke, for i dag er det sånn at reindriften er satt høyere enn alle de andre, og da oppfattes det faktisk sånn at når noen har fått veldig mye rettigheter, svarte hun.

Sametingspresidentkandidaten i Nordkalottfolket mener disse rettighetene kan oppfattes som privilegier for alle andre. Hun vil ha en bedre balanse og at alle skal føles seg likeverdige.

– Vi som mennesker kan ikke bo i museum og være på utstilling. Vi må ha arbeid og vi må ha lyst og glede av å bo her i nord, sa Toril Bakken Kåven.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK