Hopp til innhold

Millionveikrangel i retten

Denne veien og broen har kostet 16 millioner for Kautokeino kommune. Nå ber kommunen og mineralselskapene som skulle bruke veien, staten om å ta millionregningen.

Naranaš-veien og broen

Anleggsveien og broen til Naranaš-bruddet hvor den spesielle grønne steinen masikvartsitt utvinnes, har kostet kommunen mange millioner. I dag er både vei og bro (innfelt) lite brukt.

Foto: Roger Manndal / NRK

Per-Jon Moen

Daglig leder Per-Jon Moen i Fuxite AS.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Jeg er ganske optimistisk på at dette skal gå bra. Om vi får til å finansiere hele lånesummen som kommunen har tatt opp for å hjelpe selskapene, det tør jeg ikke svare på, men vi har det som en målsetning , sier daglig leder Per-Jon Moen i mineralselskapet Fuxite AS.

Denne saken handler om stein, penger og en vei i millionklassen, som siden den ble bygd, nesten ikke har blitt brukt. En vei som har kostet 33 millioner kroner totalt.

Et steinbrudd i Kautokeino hvor den spesielle grønne "náranaš-steinen" hentes ut ifra, skulle gi sårt tiltrengte arbeidsplasser i en kommune der arbeidsledigheten er stor.

Men så gikk det galt. Et av de to mineralselskapene gikk konkurs og markedet for den grønne masikvartsitten falt. Milliongjelden besto.

– Det var dette jeg fryktet

Anders S. Buljo

Anders S. Buljo var skeptisk til veifinansieringen for fem år siden.

Foto: Roger Manndal / NRK

Kommunen satset tungt og eksproprierte privat eiendom for å bygge broen for flere år siden. I tillegg ble et lån på 16 millioner tatt opp for å finansiere vei til steinbruddet, som igjen ble mye dyrere enn først antatt. Kommunen tok dermed opp mer lån.

En egen avtale mellom kommunen og mineralselskapene Mineralutvikling AS og Fuxite AS ble inngått som skulle sikre kommunen leieinntekter av veibruken – og som skulle dekke låneavdragene. Men leieinntektene uteble.

Flertallet av kommunestyret gikk inn for denne løsningen, men noen var skeptiske.

– Jeg syntes ikke da som nå at det var rett at kommunen skulle finansiere private anleggsveier, det virket som en stor risiko å ta et såpass stort lån. Nå ser det ut til å gå slik som jeg har fryktet, sier kommunestyrerepresentant Anders S. Buljo fra Flyttsamelista.

Náranašstein

Dette er 'náranašsteinen' - eller masikvartstitt som den egentlig heter.

Foto: Åse Pulk / NRK

Ber staten om penger

Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta vil ikke svare på om han har brent seg med Naranaš-saken.

Foto: Roger Manndal / NRK

I retten har kommunen hevdet at selskapet Fuxite AS skylder dem flere hundre tusen kroner etter avtalen som ble inngått, mens selskapet bestrider dette. I dag ble partene enige om å søke om statlige midler.

Ordfører Klemet Erland Hætta vil ikke svare på om han i fremtiden vil gå inn for at kommunen skal ta regningen for anleggsveier for andre bedrifter.

– Slike spørsmål kan ikke besvares før man har all informasjon i en konkret sak, det er ikke noe man bare kan svare ja eller nei til her, sier Hætta.

Men kommunepolitiker Anders S. Buljo fra Flyttsamelista tror at politikerne heretter vil tenke seg om. Det er spesielt viktig nå som nye mineralbedrifter ser mot nord og Kautokeino.

– Jeg tror at kommunepolitikerne bør ha lært noe av denne saken, de må tenke seg om før de deler ut penger og ikke bare tro på at alt vil gå bra, sier han.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK