Hopp til innhold

Får ikke solgt Náranas-steinen

Mineralutvikling AS har mistet avtalen med oppkjøperen av Náranas-steinen. Selskapet sliter økonomisk.

Masi kvarts
Foto: Larvik Granite As

Mineralutvikling AS har i flere år levert Náranas-steinen til Larvik Granite AS, men nå er denne oppkjøpsavtalen opphevet.

Larvik Granite AS sa opp kundeforholdet i fjor høst, og Mineralutvikling AS står igjen med et helt lager fra i fjor. Det inneholder både knuste steiner og hele blokker.

– Det har ført til at vi har likviditetskrise på grunn av at inntektene er blitt forskjøvet, sier daglig leder i Mineralutvikling AS, Erik Lund.

Usikker fremtid

Dette er med på å bygge opp under usikkerheten som har hersket rundt Naranas-steinbruddet i Kautokeino kommune den siste tiden.

Høstbilde
Foto: Mikkel Sara / NRK

Kommune har satset tungt på ubrytning av Náranas-steinen, noe som har bydd på store utfordringer. De har ekspropriert privat eiendom for å bygge en bro, og kommunen har tatt lån på over 10 millioner kroner for å få bygget en vei til bruddet. I tillegg viste det seg at veiprosjektet skulle bli dyrere en først regnet ut. Mange mener at det er for risikabelt for kommunen å bruke så mye penger på steinbruddet.

Kautokeino kommune og mineralselskapene har også inngått avtale om bruk av veien til steinbruddet. Leien som selskapene skal betale, er planlagt til dekking av lånet.

Totalt koster veiprosjektet omlag 33 millioner kr.

Eiere positive

Mineralutvikling AS har hatt dårlige årsresultater de siste årene, men eierne har vært positive til driften, og satt inn friske midler for å sikre selskapets aktiviteter.

Nå sier daglig leder at de jobber med å få på plass nye kontrakter. Med nye leveringsavtaler og ny vei, mener selskapet at de skal få åpnet butikken igjen.

– Vi føler oss ganske trygge på å lykkes. Det fordi vi får skrellet bort en god del merkostnader på grunn av at det ikke har vært ordentlig vei til bruddet, sier Lund.

Han mener at selskapet vil spare to millioner kroner etter at veien til Náranas står ferdig.

– Hvis ikke det skulle skje noe voldsomt negativt på verdensbasis, så tror jeg dette skal gå veldig bra, sier Lund.

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.