Hopp til innhold

Lite interesse for Náranaš-steinen

Larvik Granite AS som selger Náranaš-steinen mener at steinen har for dårlig kvalitet og en altfor spesiell farge.

Náranaš-steinen selger dårlig

Masi kvarts

Masikvartsitt er steinen som utvinnes i Kautokeino. Mange mener at den er altfor spesiell.

Foto: Larvik Granite As

– Det lageret vi har består av en del stein med litt varierende kvalitet. Vi må nok regne med å selge steinen til redusert pris, men vi vil prøve å ta det med ro og bruke tid på å selge den ut.

Videre forteller markedssjef ved Larvik Granite AS, Torger Lingelem, at de i flere år har prøvd å selge den grønne Naranaš-steinen til utlandet, men den selger dårlig. Han tror at de vil gå flere år før de greier å selge ut steinen fra Kautokeino.

Markedssjefen tror at selskapet vil greie å selge kjøkkenbenkplater til ca. 2500 kjøkken.

Mørk fremtid

I går ble det klart at Mineralutvikling AS som utvinner Náranaš-steinen i Kautokeino, kan gå konkurs. De lovte arbeidsplassene til Kautokeino kommune går dermed tapt.

LES: Ti millioner i gjeld

Også Larvik Granite har brukt mye penger på å markedsføre steinen, men de potensielle utenlandske kjøperne mener at steinen har for mye farge i seg og er altfor spesiell.

– Trodde på steinen

Geolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) , Tom Heldal, mener at det er rart at steinen selger så dårlig. Han forteller at de trodde at steinen ville selge bra nettopp for at den har en spesiell farge og struktur.

– Min og veldig mange andres oppfatning for en del år siden var at den hadde både farge og struktur som gjorde den så unik på verdensmarkedet at den ville selges til høy pris.

Heldal forteller at etter det han vet så er fortsatt prisen på steinen høy, men at problemet er å selge nok av steinen.

– Et annet er å få tak i nok stein av god kvalitet som kan sendes ut på markedet, avslutter han.

Korte nyheter

  • Conifa lágida Conifa Cup

    Riikakeahtes spábbačiekčanlihttu Conifa geahččala fas lágidit Conifa Cup boahtte geasi Davvi-Kyprosis, dieđiha SVT Sápmi. Čiekčamat leat guokte vuosttas vahku geassemánus, muitala FA Sápmi Håkan Kuorak.

  • «Folk og røvere i Kardemomme by» sámegillii

    «Folk og røvere i Kardemommeby» animašuvdnafilbma dubbejuvvo sámegillii. Filmmas lea vuosttasčájáhus vuosttas juovlabeaivve, juovlamánu 25. beaivve. Dan dieđiha Filmweb.

    Filbma lea mánáidfilbma, ja heive buot ahkejoavkkuide.

  • Lidnu unnon masá beliin maŋŋá bieggafápmohuksemiid

    Lidnomearri lea unnon 40:in proseanttain bieggafápmohuksenguovlluin, čájeha Davvi Universitehta ođđa raporta.

    Namsosas, Overhallas ja Flatangeris Surnadalii, Hitras ja Frøyas lea dál 40 proseantta unnit lidnu dan meari ektui mii lei ovdalgo huksegohte bieggafápmorusttegiid.

    Lidnu lea ovtta Norgga eanemus áitojuvvon lottiin, ja lea Eurohpá stuorámus skuolfi.