Hopp til innhold

Million-bommert på vidda

Denne veien på Finnmarksvidda kan bli et økonomisk mareritt for Kautokeino kommune. Forglemmelse gjør prosjektet flere millioner kr dyrere.

Steinbruddet i Náranaš
Foto: Åse Pulk / NRK

Anders S. Buljo

Anders S. Buljo.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Det er en skandale at man i ettertid skal få slike ekstrakostnader, spør kommunepolitiker Anders S. Buljo fra Flyttsamelista.

30 millioner kroner koster det å bygge en vei til et steinbrudd i Kautokeino kommune. Herfra hentes den spesielle naranaš-steinen som selges til den store verden.

Nå sprekker budsjettet på grunn av tabbe. Derfor må kommunen finne nesten tre millioner kr - penger som man ikke har.

– Det er veldig beklagelig at man kan bomme slik, sier Anders S. Buljo til NRK Sámi Radio.

Kautokeino kommune har vedtatt at den skal dekke halvparten av byggekostnadene gjennom et lån på 10 millioner kr. Bommerten fører til at kommunens del blir høyere.

Kommunen og mineralselskapene Mineralutvikling AS og Fuxite AS har inngått en avtale om Naranaš-veien. Avtalen sikrer kommunen leieinntekter av veibruken, og dette skal dekke låneavdragene.

LES OGSÅ: Endelig vei til Náranaš

LES OGSÅ: Skuffet ordfører

Glemte å regne alt

Enhetsleder Sten Olav Heahttá for tekniske tjenester i Kautokeino kommune liker ikke situasjonen:

– Tilleggskostnader i et prosjekt er alltid overraskende. Det er ikke behagelig at det kommer så sent i prosessen, og spesielt ikke når disse er store. Dette er kostnader som er utelatt i selve anbudsinnhentningen, som byggherren Kautokeino kommune selv må ta.

Årsaken til ekstrakostnadene er at når man startet detaljprosjekteringen av en bru over Kautokeinoelva, kom det frem til at brokarene og pilarene må dypere.

Brokarene sikres mot erosjon med filterlag og plastringsstein, på bruen som får en samlet brulengde på 120 meter, fordelt på tre spenn av 40 meter.

Masi kvarts

Denne steinen hentes fra bruddet i Kautokeino.

Foto: Larvik Granite As

Arbeidet med veien er allerede startet. Det er også gjort avtaler med brukerne av veien. Derfor kan det bli vanskelig å stanse prosjektet.

– Det sier seg selv at dersom man skulle avslutte dette nå, så vil dette få konsekvenser. Men samtidig er det en utfordring å finne 2,7 millioner kr ekstra, sier Heahttá til NRK.

Kautokeino kommune må derfor trolig forhandle med entreprenøren som har fått oppdraget.

– Noen har ikke gjort jobben sin

Kommunepolitiker Anders S. Buljo er en av de som ikke har ønsket at kommunen skal ta opp store lån for å bygge vei og bru for private mineralselskaper.

– Det er en skandale at de nå får en ekstrakostnad på nesten tre millioner kroner. Hva blir det neste de kommer frem med, og hvordan kan man bomme så stort på slike regnestykker? De som skulle gjøre jobben sin, har ikke gjort det, sier han.

Han frykter dette kan gå utover andre kommunale oppgaver. Hva Buljo kommer til å gjøre når formannskapet i Kautokeino skal behandle saken tirsdag, vet han ikke.

– Jeg må først få sakspapirene og vurdere hva vi kan gjøre, sier han.

Beklager det som har skjedd

Kautokeino kommune har kjøpt tjenester fra Rambøll Norge AS for hele prosjektet med vei og bru til Naranaš. Prosjektet har vært ute på anbud. Oppstart av arbeidet med brua begynner til våren.

LES OGSÅ: Náranaš veiutbyggingen blir utsatt

Rambøll Norge AS, tidligere Paulsen RI AS i Alta, startet i 2004 de første arbeidene med bru-prosjektet til Naranaš. Alt var ferdig, men arbeidet ble stoppet av kommunen.

I 2006 fikk de oppdrag med å gå videre med prosjektet, men også det ble stoppet. Sist høst tok Kautokeino kommune kontakt og ba om at alt sendes ut på anbud på nytt.

– Når vi da starter med detaljarbeidet med brua, kommer det frem at vi må endre brokarene mot erosjon, og dette arbeidet blir dyrere. Dette er noe vi beklager, men kommunen har vært informert om dette, forklarer regiondirektør Lise Mette K. Heggheim i Rambøll Norge AS.

Tirsdag skal formannskapet i Kautokkeino behandle saken. Innstillingen er ennå ikke ferdig.

Selv om prosjektkostnadene sprekker og det er inngått avtaler med entreprenør, er det ifølge enhetsleder Sten Olav Heahttá ikke aktuelt med ny anbudsrunde.

Korte nyheter

  • Finnmárkku politiijameasttir oaččui gearggusvuođabálkkašumi

    Finnmárkku politiijameasttir Ellen Katrine Hætta oaččui dán jagáš siviilasuorggi gearggusvuođabálkkašumi maid Norsk TotalforsvarsForum (NTF) juohká.

    – Mun lean nu rámis ja njuoras. Dán bálkkašumi juogán olles Finnmárkku gearggusvuođasuorgin ja Finnmárkku politiijaguovlluin. Lea buorre dovdu go oidnet ja fuomášit dan barggu maid Finnmárkkus bargat gearggusvuođa hárrái birra jagi, lohká Hætta Politforum neahttabáikái.

    NTF juohká jahkásaččat gitta guokte gearggusvuođabálkkašumi – siviila suorgái ja suodjalus gullevaš suorgái.

    Hætta lea máŋggaid jagi čájehan nanu ja persovnnalaš beroštumi servodatsihkkarvuhtii ja gearggusvuhtii árgabeaivvis ja sus lea berošteapmi ovdánahttit gearggusvuođabarggu, čállá jury árvvoštallamis.

    Politimester Ellen Katrine Hætta i Øst-Finnmark politidistrikt.
    Foto: Tarjei Abelsen / NRK
  • Guđa orohagas duođaštit guohtunroasu 

    Guovvamánu bivvaliid ja arvviid geažil lea guohtun lohkkašuvvan Nordlánddas.

    Heahtegearggusvuođalávdegoddi lea ge duođaštan guohtunroasu Byrkije, Røssåga/Toven, Ildgruben, Sáltoduottar, Balvatn ja Duokta orohagain. Nu čállá Nordlándda stáhtahálddašeaddji iežas neahttasiidduin.

    Stáhtahálddašeaddji bivdá olbmuid johtit várrogasat dieid guovlluin ja váruhit ahte eai muosehuhte bohccuid go leat heajos vuoimmis.

    Rein på Saltfjellet i Nordland.
    Foto: bente h johansen / nrk
  • Politimesteren i Finnmark tildelt beredskapspris

    Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark er tildelt Norsk TotalforsvarsForums (NTF) beredskapspris for sivil sektor for 2022.

    – Jeg er stolt og ydmyk og dette er en pris som jeg deler med hele beredskapsfamilien i Finnmark og Finnmark politidistrikt. Det er godt å bli sett og lagt merke til for den jobben som Finnmark gjør på beredskap hver dag hele året, sier Hætta til Politiforum.

    NTF deler hvert år ut inntil to beredskapspriser – en for sivil sektor og en for forsvarsrelatert sektor.

    I juryens begrunnelse trekkes det fram at Hætta gjennom mange år har «utvist et strekt og personlig engasjementet for samfunnssikkerhet og beredskap i det daglige – og er opptatt av å utvikle beredskapsarbeidet videre». (NTB)

    Grenesovergangen Storskog
    Foto: Lise Åserud / NTB