Hopp til innhold

Million-bommert på vidda

Denne veien på Finnmarksvidda kan bli et økonomisk mareritt for Kautokeino kommune. Forglemmelse gjør prosjektet flere millioner kr dyrere.

Steinbruddet i Náranaš
Foto: Åse Pulk / NRK

Anders S. Buljo

Anders S. Buljo.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Det er en skandale at man i ettertid skal få slike ekstrakostnader, spør kommunepolitiker Anders S. Buljo fra Flyttsamelista.

30 millioner kroner koster det å bygge en vei til et steinbrudd i Kautokeino kommune. Herfra hentes den spesielle naranaš-steinen som selges til den store verden.

Nå sprekker budsjettet på grunn av tabbe. Derfor må kommunen finne nesten tre millioner kr - penger som man ikke har.

– Det er veldig beklagelig at man kan bomme slik, sier Anders S. Buljo til NRK Sámi Radio.

Kautokeino kommune har vedtatt at den skal dekke halvparten av byggekostnadene gjennom et lån på 10 millioner kr. Bommerten fører til at kommunens del blir høyere.

Kommunen og mineralselskapene Mineralutvikling AS og Fuxite AS har inngått en avtale om Naranaš-veien. Avtalen sikrer kommunen leieinntekter av veibruken, og dette skal dekke låneavdragene.

LES OGSÅ: Endelig vei til Náranaš

LES OGSÅ: Skuffet ordfører

Glemte å regne alt

Enhetsleder Sten Olav Heahttá for tekniske tjenester i Kautokeino kommune liker ikke situasjonen:

– Tilleggskostnader i et prosjekt er alltid overraskende. Det er ikke behagelig at det kommer så sent i prosessen, og spesielt ikke når disse er store. Dette er kostnader som er utelatt i selve anbudsinnhentningen, som byggherren Kautokeino kommune selv må ta.

Årsaken til ekstrakostnadene er at når man startet detaljprosjekteringen av en bru over Kautokeinoelva, kom det frem til at brokarene og pilarene må dypere.

Brokarene sikres mot erosjon med filterlag og plastringsstein, på bruen som får en samlet brulengde på 120 meter, fordelt på tre spenn av 40 meter.

Masi kvarts

Denne steinen hentes fra bruddet i Kautokeino.

Foto: Larvik Granite As

Arbeidet med veien er allerede startet. Det er også gjort avtaler med brukerne av veien. Derfor kan det bli vanskelig å stanse prosjektet.

– Det sier seg selv at dersom man skulle avslutte dette nå, så vil dette få konsekvenser. Men samtidig er det en utfordring å finne 2,7 millioner kr ekstra, sier Heahttá til NRK.

Kautokeino kommune må derfor trolig forhandle med entreprenøren som har fått oppdraget.

– Noen har ikke gjort jobben sin

Kommunepolitiker Anders S. Buljo er en av de som ikke har ønsket at kommunen skal ta opp store lån for å bygge vei og bru for private mineralselskaper.

– Det er en skandale at de nå får en ekstrakostnad på nesten tre millioner kroner. Hva blir det neste de kommer frem med, og hvordan kan man bomme så stort på slike regnestykker? De som skulle gjøre jobben sin, har ikke gjort det, sier han.

Han frykter dette kan gå utover andre kommunale oppgaver. Hva Buljo kommer til å gjøre når formannskapet i Kautokeino skal behandle saken tirsdag, vet han ikke.

– Jeg må først få sakspapirene og vurdere hva vi kan gjøre, sier han.

Beklager det som har skjedd

Kautokeino kommune har kjøpt tjenester fra Rambøll Norge AS for hele prosjektet med vei og bru til Naranaš. Prosjektet har vært ute på anbud. Oppstart av arbeidet med brua begynner til våren.

LES OGSÅ: Náranaš veiutbyggingen blir utsatt

Rambøll Norge AS, tidligere Paulsen RI AS i Alta, startet i 2004 de første arbeidene med bru-prosjektet til Naranaš. Alt var ferdig, men arbeidet ble stoppet av kommunen.

I 2006 fikk de oppdrag med å gå videre med prosjektet, men også det ble stoppet. Sist høst tok Kautokeino kommune kontakt og ba om at alt sendes ut på anbud på nytt.

– Når vi da starter med detaljarbeidet med brua, kommer det frem at vi må endre brokarene mot erosjon, og dette arbeidet blir dyrere. Dette er noe vi beklager, men kommunen har vært informert om dette, forklarer regiondirektør Lise Mette K. Heggheim i Rambøll Norge AS.

Tirsdag skal formannskapet i Kautokkeino behandle saken. Innstillingen er ennå ikke ferdig.

Selv om prosjektkostnadene sprekker og det er inngått avtaler med entreprenør, er det ifølge enhetsleder Sten Olav Heahttá ikke aktuelt med ny anbudsrunde.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK