Hopp til innhold

Nå skal det etableres et samisk språksenter i denne byen

Bodø kommune jobber med å etablere et samisk språksenter. – Viktig å involvere samiske miljø, påpeker sameforeningen.

Stormen bibliotek

Etter planene skal språksenteret etableres i Stormen bibliotek midt i Bodø sentrum.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Bodø er en stor by med stor samisk befolkning. Det er veldig viktig at vi som en by tilrettelegger for å utvikle det samiske språket, og holder fast på den samiske kulturen og identiteten som faktisk finnes i området, sier Trud Berg, leder i Stormen Bibliotek i Bodø.

Bodø kommune jobber nå med å etablere et samisk språksenter, og har fått et tilskudd på 100.000 kroner fra Nordland fylkeskommune til forarbeidet.

– I dag finnes det ikke noe profesjonelt miljø utenfor barnehage, skole og universitet som bidrar til å utvikle samisk språk i Bodø, lyder det i søknaden.

Trud Berg

Trud Berg, leder for Stormen bibliotek i Bodø, foran et 100 år gammelt fotografi av et samisk ektepar der fottøyet er skrapet bort. Bildet 'Skrapa komager' henger i biblioteket.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Veldig viktig

Stormen bibliotek har fått ansvaret for å jobbe fram språksenteret på vegne av Bodø kommune og Nord universitet.

Målet er å etablere et språksenter i Bodø som blir godkjent av Sametinget. En prosess som tar tre år.

Hva språksenteret konkret skal inneholde er enda ikke bestemt, men de overordnede målene er klare.

– Vi ønsker å styrke den samiske identiteten, bidra til samiske språkaktiviteter, og synliggjøre det samiske i Bodø, forklarer Trud Berg.

– Veldig positivt

Leder i Sálto sámesiebrre/Salten sameforening er veldig fornøyd med arbeidet som nå er satt i gang.

– Det er veldig positivt at Bodø kommune tar ansvar for å fremme samisk språk og kultur. Det er på sin plass at vi får et senter for lule- og pitesamisk språk i Bodø, siden det er en region hvor det har vært samisk befolkning i lang tid, sier leder Astri Dankertsen.

Astri Dankertsen

Leder i Sálto sámesiebrre/Salten sameforening, Astri Dankertsen, understreker viktigheten av å inkludere samer i arbeidet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Samer bør involveres

Dankertsen påpeker at det er viktig å involvere samiske miljø slik at senteret får legitimitet blant samer.

– Vi er opptatte av at også den samiske befolkningen involveres i de prosessene som skjer nå, helt fra begynnelsen av, slik at det blir et godt samarbeid.

– Det er viktig at det ikke blir et senter som er styrt av nordmenn, men som den samiske befolkningen også har et eierskap til og føler at de er en del av. Hva skal man med et samisk senter hvis samer ikke er involvert?

– Vårt forslag er at kommunen har et åpent folkemøte hvor ulike foreninger og grupperinger inviteres.

– En selvfølge

Alle de samiske miljøene skal selvfølgelig bli involvert i arbeidet når vi begynner med å definere innholdet og hvordan senteret skal bli i fremtiden, svarer Trud Berg.

– De skal selvfølgelig bli tatt med på diskusjoner, og det vil avholdes åpne møter. Og når språksenteret blir etablert så skal det settes ned et fagråd der det samiske selvfølgelig er godt representert.

– Et samisk språksenter er ikke noe som Stormen bibliotek og Nord universitet kan løfte alene, avslutter lederen for Stormen bibliotek.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK