Stadig flere elever vil lese samisk

– Jeg ønsker å ta vare på det samiske språket, svarer Ronja Susanne Nordfjell Hætta på spørsmål om hvorfor hun velger å lese samisk.

Hun er elev ved Skjervøy videregående skole.

– Jeg håper enda flere unge i Tromsø lærer seg samisk, så jeg får pratet samisk med flere enn bare mamma, smiler Hannah Oscarsson.

Hun er elev ved Kongsbakken videregående i Tromsø.

De to ungjentene tilhører en gruppe som vokser. Nemlig videregående elever som leser samisk, enten det er som første-, andre-, tredje- eller fjerdespråk.

I skoleåret 2020/21 var det 527 elever som hadde samisk i videregående, mot 442 året før.

Kilde: Utdanningsdirektoratet og SSB

På språkbad i Finnmark

Denne uka hadde 86 videregående skole elever fra Troms tatt turen til Finnmark for å treffe andre samisktalende ungdommer og besøke samiske institusjoner.

Aldri før har de vært så mange, vanligvis bruker det å være cirka 40 elever på disse turene som Troms fylkeskommune arrangerer.

2 ganger i året drar elever til steder hvor de skal få jobbe med det samiske språket.

I Kautokeino drar de på isfiske-tur, hvor ungdommene får øvd på språket.

– Gullo go guolli?

– A-a, ii vuos goit, smiler Ronja.

Ser verdien av samisk

Professor ved Samisk Høyskole, Annika Pasanen, ser stor nytte i et språkbad.

– Disse ungdommene kommer fra miljøer hvor det snakkes lite samisk til daglig. Derfor er det viktig å oppsøke steder hvor det samiske er vanlig. Da får ungdommene snakket samisk utenom skoleundervisningen, sier Pasanen som er professor i sosiolingvistikk.

Slike møter med andre samisktalende gjør også at ungdommen ser verdien i det samiske språket.

– I skoletimene øver de på grammatikk og fraser, men det er viktig at de får oppleve samisk tale i virkeligheten. De får høre språket, og på den måten se hva slags muligheter det ligger i det å kunne det samiske.

Ronja merker at det samiske er blitt populært.

– Man ser at flere og flere velger å gå med kofte, pynte seg med samisk pynt som sølje.

Kartlegger samisk kompetanse

Tallene som NRK referer til er hentet fra Norce-rapporten som kom ut tidligere i uka.

I rapporten kartlegger Norce forskningsinstitutt kompetansen i samisk språk og kultur i seks av de kommunene som tilhører samisk språkforvatningsområde

De har sett på kompetansen i samisk språk og kultur, innenfor sektorene barnehage, grunnskole, videregående skole, helse og omsorg, barnevern, domstol og politi.

Ved de fylkeskommunale skolene er det ingen elever som har rett til opplæring på samisk, kun i samisk som språkopplæring.

Opplæring på samisk gis kun ved de statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, og her kan samiske elever fra hele landet søke.