Hopp til innhold

Stadig flere elever vil lese samisk

Ungdom føler samisk har blitt mer populært. Nå øker antall samiske elever på videregående skoler i Norge.

Ronja og Hannah på språkbad i Kautokeino.

Hannah Oscarsson (til venstre) og Ronja Susanne Nordfjell Hætta på språkbad i Kautokeino.

Foto: Ronald Pulk / NRK

– Jeg ønsker å ta vare på det samiske språket, svarer Ronja Susanne Nordfjell Hætta på spørsmål om hvorfor hun velger å lese samisk.

Hun er elev ved Skjervøy videregående skole.

– Jeg håper enda flere unge i Tromsø lærer seg samisk, så jeg får pratet samisk med flere enn bare mamma, smiler Hannah Oscarsson.

Hun er elev ved Kongsbakken videregående i Tromsø.

De to ungjentene tilhører en gruppe som vokser. Nemlig videregående elever som leser samisk, enten det er som første-, andre-, tredje- eller fjerdespråk.

I skoleåret 2020/21 var det 527 elever som hadde samisk i videregående, mot 442 året før.

Antall videregående elever som leser samisk

2013/2014

2014/2015

2015/2016

2016/2017

2017/2018

2018/2019

2019/2020

2020/2021

Hele landet

452

446

460

471

451

478

449

527

Finnmark

355

354

376

379

361

367

401

Troms

43

48

50

55

49

48

49

Troms og Finnmark

431

Nordland

37

24

14

17

18

46

24

29

Trøndelag

13

11

16

12

15

11

10

31

Resten

4

9

4

8

8

6

7

36

Kilde: Utdanningsdirektoratet og SSB

Les også: Snakket sørsamisk døgnet rundt

På språkbad
På språkbad

På språkbad i Finnmark

Denne uka hadde 86 videregående skole elever fra Troms tatt turen til Finnmark for å treffe andre samisktalende ungdommer og besøke samiske institusjoner.

Aldri før har de vært så mange, vanligvis bruker det å være cirka 40 elever på disse turene som Troms fylkeskommune arrangerer.

2 ganger i året drar elever til steder hvor de skal få jobbe med det samiske språket.

I Kautokeino drar de på isfiske-tur, hvor ungdommene får øvd på språket.

– Gullo go guolli?

– A-a, ii vuos goit, smiler Ronja.

Ronja prøver fiskelykken i Vuorašjávri i Kautokeino.

Ronja prøver fiskelykken i Vuorašjávri. Isfisking fungerer også som språktrening.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Les også: Lulesamisk språkbad ute på havet

Isbading
Isbading

Ser verdien av samisk

Professor ved Samisk Høyskole, Annika Pasanen, ser stor nytte i et språkbad.

– Disse ungdommene kommer fra miljøer hvor det snakkes lite samisk til daglig. Derfor er det viktig å oppsøke steder hvor det samiske er vanlig. Da får ungdommene snakket samisk utenom skoleundervisningen, sier Pasanen som er professor i sosiolingvistikk.

Slike møter med andre samisktalende gjør også at ungdommen ser verdien i det samiske språket.

– I skoletimene øver de på grammatikk og fraser, men det er viktig at de får oppleve samisk tale i virkeligheten. De får høre språket, og på den måten se hva slags muligheter det ligger i det å kunne det samiske.

Professor i Sosiolingvistikk, Annika Pasanen.

Språkbad er viktig for unge folk, der kan de se verdien av det samiske språket, sier professor Annika Pasanen.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Ronja merker at det samiske er blitt populært.

– Man ser at flere og flere velger å gå med kofte, pynte seg med samisk pynt som sølje.

Ronja på språkbad i Kautokeino.

Her kan du se TV-sak fra språkbadet.

Kartlegger samisk kompetanse

Tallene som NRK referer til er hentet fra Norce-rapporten som kom ut tidligere i uka.

I rapporten kartlegger Norce forskningsinstitutt kompetansen i samisk språk og kultur i seks av de kommunene som tilhører samisk språkforvatningsområde

Les også: Mangler fagutdannende i alle samiske kommuner: – Leter med lys og lykte

Ingrid Kintel, rektor Drag skole
Ingrid Kintel, rektor Drag skole

De har sett på kompetansen i samisk språk og kultur, innenfor sektorene barnehage, grunnskole, videregående skole, helse og omsorg, barnevern, domstol og politi.

Ved de fylkeskommunale skolene er det ingen elever som har rett til opplæring på samisk, kun i samisk som språkopplæring.

Opplæring på samisk gis kun ved de statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, og her kan samiske elever fra hele landet søke.

Les også: Ta en dukkert på samisk

Korte nyheter

  • Edtjieh bussem Altaste Oslose vuejieh

    Jirreden aereden tsåahka uktsie Per Aslak Luuso jïh gøøkte jeatja aelkieh bussem Altaste vuejieh. Dah edtjieh Oslose vuejedh dan åvteste dah sijhtieh almetjh viehkiedidh daelie gosse SAS ij haelehth.

    – Tjuerieh viehkiedidh gosse maehtieh, Luuso jeahta.

    Daelie gosse SAS streike åtna, gellie giertieh ij haelehth. Gellie almetjh daelie Luusose ringkieh dan åvteste dah sijhtieh meatan bussesne årroeh. Gellie aaj sijhtieh Osloste Altase dan mænngan dåeriedidh.

    Luuso ussjede dah akte dygne nuhtjieh Oslose, gosse dah leah golme vuejiji. ‘

    Lohkh vielie daaroen gïelesne daesnie:

  • Sámi magasiidna er konkurs

    Selskapet bak blant annet Sámi magasiidna isámi. Press AS ble i dag slått konkurs i Indre og Østre Finnmark tingrett. Det var to tidligere ansatte som begjærte selskapet konkurs skriver iFinnmark.

    – Vi er fremdeles på god fot, og vi har ingenting å skvære opp. Vi er nok alle lei oss for at dette ikke gikk, sier daglig leder og styreleder Jan Skoglund Paltto til iFinnmark.

    Rett før nyttår ble det klart at pressestøtten til magasinet sto i fare, og Paltto opplyste for sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors i dag at det nå er en gjeld på om lag fem millioner kroner. 4,4 millioner av disse er til Medietilsynet som har blitt krevd tilbakebetalt. Tilbakebetalingen kommer som følge av at Medietilsynet ikke mener magasinet oppfylte kravet om 48 årlige utgaver.

    Selskapet blir ansett som insolvent.

    Sámi ođasmagasiidna
    Foto: Fotomontasje: Medietilsynet