Hopp til innhold

I reingjerdet for å lære

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum stortrivdes i reingjerdet under sitt besøk i Porsanger mandag. Der fikk han også bidra til å redusere reintallet en smule.

Trygve Slagsvold Vedum.

Landbruks-og matminister Trygve Slagsvold vedum.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Statsråden ønsker å bli bedre kjent med reindriftsnæringen og fikk mandag besøke Skáideduottar siida i Porsanger i Finnmark, der reinbeitedistriktet for tiden driver med skilling og merking av rein.

– Som reindriftsminister er det av og til fint å ikke bare være på møter, men også få lov til å være ute i felten, sier Slagsvold Vedum.

Ministeren har over to dager besøkt Karasjok og Porsanger i Finnmark, der han har møtt Sametingsrådet og representanter for reindrifta og landbruket.

Kunne ikke dy seg

Slagsvold Vedum er trolig den første ministeren med ansvar for reindrift som har gått så grundig til verks for å lære om reindrift. I skillegjerdet i Skaideduottar siida satte han like godt i gang med å hjelpe til med nummerering av reinkalvene.

–Reindrift er en fantastisk spennende næring, og det å få lov til å være med å drive rein og merke rein er spennende, sier Slagsvold Vedum.

Ministeren fikk også hjelpe til med slakting av rein. Det vites ikke om statsråden etter sin innsats fikk tilbud om å fortsette som dreng.

Rasmus John S. Anti (tv) og Trygve Slagsvold Vedum.

Leder for Skáideduottar siida, Rasmus John S. Anti i samtale med Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Alvorlig situasjon

Ikke overraskende hadde Slagsvold Vedum med et alvorlig budskap til rendrifta. Han mener at reintallet i Finnmark i løpet av tre år bør reduseres med 40 000 rein.

– Regjeringen har vært veldig tydelig på at for å få bedre økonomi i reindriftsnæringen, er det helt avgjørende at vi får tilpasset reintallet til beitegrunnlaget, sier Slagsvold Vedum.

Han påpeker at det beste er at næringen selv reduserer reintallet, men regjeringen er også villig til å bruke virkemidler hvis det er nødvendig.

– Hvis man ikke klarer å finne løsninger, så må myndighetene gå inn å finne ut hva som vil være mest bærekraftig over tid.

Etter besøket i reingjerdet gjorde Slagsvold Vedum det klart at han har inntrykk av at alle er enige om at reintallet må ned, og han har samtidig også forståelse for at enkelte reineiere er bekymret for sin egen situasjon.

I følge Reindriftsforvaltningen er det omlag 200 000 rein i Norge. I 2002 ble det vedtatt at i Finnmark skulle det maksimalt være i overkant av omlag 130 000 rein. Regjeringen mener at det nå er omlag 40.000 rein for mye i det nordligste fylket.

– Lover ikke bra

Leder for Skáideduottar siida, Rasmus John S. Anti, synes ikke ministeren hadde noen gode nyheter med i reingjerdet hans. Han mener at planer om tvang for å nå det ønskede reintallet ikke lover bra.

– Tvang er aldri bra, jeg mener at folk i næringen selv bør kunne finne frem til en god løsning, sier Anti.

I følge den nye reindriftsloven er det opp til reindrifta på siida-nivå å avgjøre hvem som skal slakte og hvor mye.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK