Hopp til innhold

Sender skriftlig varsel om høyt reintall

Alle reineiere som har for mye rein får snart en skriftlig varsel om at de må redusere reintallet.

Reinflokk i Finnmark

Reinflokk i Finnmark

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dette ble bestemt av reindriftsstyret i går.

Skal lage reduksjonsplaner

– Nå har administrasjonen i Alta fått fullmakt fra reindriftsstyret til å få fortgang på dette arbeidet. Det betyr at de først skal få et brev ut til de som skal redusere reintallet, der man sammen med reineierne skal lage en reduksjonsplan, sier leder i reindriftsstyret Inge Ryan.

Inge Ryan

Leder av reindriftsstyret, Inge Ryan

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Vedtaket som ble gjort i går innebærer at reineiere som har for mange dyr får en frist til å lage reduksjonsplaner og mye skal være på plass allerede før høstslaktinga begynner.

– Det skal skje så fort som overhodet mulig, men samtidig innenfor det som er forsvarlig, sier styreleder Ryan.

Må slakte opptil halvparten

Flere store reinbeitedistrikter i Finnmark må redusere reintallet 20 - 49 prosent.

De største utfordringene med dette er slaktesituasjonen. Det er ikke nok anlegg til å ta unna slaktinga i tillegg til at det ikke er nok ansatte til å slakte den mengden rein som skal slaktes på kort tid. Dette ble vektlagt på møtet, men Ryan mener at dette skal la seg gjennomføre.

Korte nyheter

  • Samiske redaktører krangler om pressestøtte

    Den samiske avis- og forleggerforeningen Sálas krever at pressestøtten til SamiMag tilbakebetales i sin helhet.

    Det samiske magasinet Sámimag har fått varsel om at Medietilsynet vil kreve 4,4 millioner kroner tilbakebetalt av tidligere utbetalt pressestøtte.

    Magasinet fikk totalt 11,9 millioner kroner i pressestøtte for 2019 og 2020, som Medieklagemenda har avgjort de ikke hadde krav på. Nå krever Medietilsynet 4,4 millioner kroner tilbake.

    Daglig leder Jan Skoglund Paltto har overfor fagavisen Journalisten kalt pengekravet en skandale.

    Eierselskapet Isámi Press AS fikk et regnskapsmessig overskudd i 2020 på 6,8 millioner kroner. I 2019 var resultatet på - 1,6 millioner kroner.

    Vánhen Jan Skoglund Paltto
    Foto: Klemet Anders Sara / NRK
  • – Ållu siellde. Ij la åvvå jahkedahtte

    Maŋemus jagijt lij tsjekkera Ove lunna årrum madi Stájgon manádin. Sådnåbiejve de nieljes sijájs bijllasårmmimin hekkav massin.

    Ove Strand, guhti Strávvuonan Stájgon årru, lájggi gådijt turistajda. Danna lidjin låges Tsjekkias maŋemus vahko årrum, ja guollidam.

    Sådnåbiejve galggin gålmås sijájs sijddaj Tsjekkiaj. Guovtes dat vegas válljijga sijáv girddesalljuj Bådåddjuj suvddet. Valla nav guhkás ettjin boade. Sådnåbiejve massin nieljes hekkav bijllasårmmimin Stággotunellan.

    Ove Strand sijáv riek buoragit dåbdåj.

    – Dat la ållu siellde. Lidjiv sijá ságajn bielle tijma åvddåla gå vuolggin, ja sij lidjin riek buorre mielan, ja ávvusin juo boahtte jage vat ruoptus boahtet. Valla nav guhkás ettjin boade.

    – Muv ájádusá dal manni familjajda Tsjekkian, dan vehkaj gudi dási Stájgguj báhtsin, ja aj traktorvuoddjáj, javllá Ove Strand.

    Lågå ienenbuv dan birra dánna

    Ove Strand, Steigen
    Foto: Elena Paulsen / NRK
  • NATO-åhtsåmus Svierigis dal sáddiduvvá

    Dav diedet Svieriga ráddidus udnásj præssadiedádusán. Rijkabiejvve la uddni Nato-ássjev dágástallam. Danna bådij åvddån ráddidusán la nanos doarjja åhtsåmussaj. Dåssju guokta belludagá vuosteldin Nato sebrulasjvuohtaj; Birásbelludahka ja Gårobelludahka.

    – Ukraina lådalibme tjielggasit vuoset mav Gárjjelrijkka máhttá dahkat. Mij de vierttip dasi dan ássjáj dåmadit Gárjjelrijkka sæmmi lahkáj midjij vuodal. Ja jus Svierik la ájnna rijkka Lullemera guovlon mij ij la Nato-sebrulasj, de lip nievres vidjurijn, tjielggij svieriga stáhtaministar Magdalena Andersson.

    Lågå ienep dánna:

    Soldater fra US Marine Corps på plass i nord for NATO-øvelsen Cold Repsonse 2022. Tilsammen deltar 30.000 soldater fra 27 nasjoner i den lenge planlagte stor-øvelsen.
    Foto: Theodor Haugen/ Forsvaret / Theodor Haugen/ Forsvaret