Hopp til innhold

Disse blir bare mindre og mindre

Finnmarksreinens vekt reduseres mer og mer, viser den siste rapporten fra Reindriftsforvaltningen. Den sør-samiske reinen ligger derimot over slaktevektmålet.

Čájáhusgovva

Både i Øst- og Vest-Finnmark går reinsdyrenes vekt ned. Dette gjelder både bukk, simle og kalv, ifølge Reindriftsforvaltningen.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Det er Reindriftsforvaltningen som nylig har publisert tallene og resultatene, gjennom rapporten «Ressursregnskap for
reindriftsnæringen» (ekstern lenke).

Eksempelvis viser rapporten at to av reinbeitedistriktene i Finnmark, innehar halvannet- til to-årige reinbukker – som veier under 21 kg.

– Denne tilstanden er uakseptabel, sier leder i reinbeitedistriktet Karasjok Vest, Nils Johan Gaup.

Peker på slakte- og støtteordninger

Nils Johan Gaup

Nils Johan Gaup er leder i reinbeitedistriktet Karasjok Vest, som omtales som Norges største reinbeitedistrikt.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Det som er våre utfordringer er høstbeitet. Her det blir det nemlig kø, for her blir man å stå helt til januar. Og den største skylden til det, er slakte- og støtteordningene. Nå jobber vi med tiltak som skal få ned presset på høstbeitene, sier Nils Johan Gaup.

Han forteller at hans distrikt har tatt disse utfordringene opp med Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdepartemenet.

Kraftig vektredusering

NRK har sett på noen av tallene og resultatene som fremkommer av Reindriftsforvaltningens rapport.

  • I Polmak- og Varanger-distriktene veide de halvannet- til to-årig bukkene i underkant av 31 kg, i 2009. Vinteren 2011 målte man disse til 26,9 kg – altså en reduksjon på i overkant 4 kg.
  • Kautokeino Vest – redusering på 2,7 kg.
  • Karasjok – redusering på rundt 1,5 kg

– Fordi vi ikke får slaktet på høsten

Karasjok Vests leder Nils Johan Gaup sier at grunnen til at tilstanden er slik den er innad hans distrikt, er at man ikke får slaktet på høsten.

– Men jeg må understreke at det er ikke utelukkende derfor – så enfoldig er det ikke. Men det største problemet er at reinsdyrene våre må «stå i kø» for å bli slaktet på høsten. Slakteriene sier til oss at de ikke har anledning å slakte før i januar, sier Gaup.

Stikk motsatt hos sør-samene

Reindriftsforvaltningens rapport viser at også simle- og kalvvekten reduseres. Denne tendensen finner man både i Karasjok Vest, og i to av Kautokeinos distrikter – den midtre og vestre.

Men i det sør-samiske området, hovedsakelig i Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark, er kalvevekten over 20 kg.

Dette betyr at en «sør-samisk» reinkalv bare er par hundre gram unna, fra å veie like mye som en halvannet- til to-årig reinbukk – tilhørende to av Finnmarks reinbeitedistrikt.

– Noen har alt for mye rein

I reindriftsforvaltningens rapport, forklares vektreduksjonen med at mange ikke får slaktet på høsten, og dermed må man vente helt til vårvinteren med å få slaktet.

Man peker også på at noen av reinbeitedistriktene har alt for mye rein – samtidig som beitene begynner å bli dårlige mange plasser.

Fra Reindriftsforvaltningens rapport heter det:

«Slaktevektene i mange distrikter i Vest-Finnmark og Karasjok de siste årene har sammenheng med at dyretettheten nå er blitt så høy i disse distriktene at den overskygger den positive innvirkningen av gunstig klima og økt beitetilgjengelighet.

Det er verdt å merke seg at den største slaktevektnedgangen har kommet hos kalven (sic). Siden kalv bare har en vekstsommer bak seg, og i tillegg vil påvirkes sterkt av simlas kondisjon etter vinteren, vil slaktevektene oftest respondere raskere på miljøforandringer enn hos eldre dyr, som har flere vekstsesonger bak seg.»

Forvaltningen planlegger nå hvordan man skal få ned reintallet i Finnmark. De legger ansvaret på reineierne, som selv må utarbeide planer for hvordan de vil få ned reintallet.

– Dette må vi ta seriøst

Jan-Yngvar Kiel

Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel.

Foto: Piera Balto / NRK

Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel sier at man fra forvaltningens side tar situasjonen seriøst. Han er klar på at i de områdene det er alt for mye rein, der må man må redusere reintallet – og lette trykket på beitene.

– Det vi vet er at i utgangspunktet med øvre reintall som Reindriftsstyret har fastsatt, så skal reintallet ned i Finnmark med 30 000 reinsdyr, sier Kiel som forventer at slaktevektene begynner igjen å øke i næringa.

Kiel sier at situasjonen er alvorlig når heller ikke næringa sjøl klarer å ta ut det økonomiske potensialet .

- Mange dyr med lave vekter er et dårlige alternativ, enn færre dyr med gode vekter og godt kjøtt som markedet vil ha, sier Kiel.

I disse dager sender Reindriftsforvaltningen ut en varsel til alle reineiere som har mer enn 600 dyr, at de er pålagt til å lage reduksjonsplaner før høstslaktinga begynner.

Leder i reinbeitedistriktet Karasjok Vest, Nils Johan Gaup, sier at de eneste mulighetene til å endre forholdene, er bedre rammebetingelser for reindriftsnæringen, og slakte tidligere for å slippe å vente til vinteren med å få slaktet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK