Hopp til innhold

Kritikerrost krim blir teaterforestilling

Beaivváš samiske nasjonalteater hadde mye snadder å by på da de mandag presenterte teaterplanene for 2020 og deler av 2021.

Rolf Degerlund og Mikael Niemi

TEATERSAMARBEID: Teatersjef Rolf Degerlund og forfatter Mikael Niemi er stolte over samarbeidet de skal ha fremover.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Beaivváš. Tenk så vidunderlig. «Koke bjørn» handler om prosten Lars Levi Læstadius, som jeg bare kaller for Prosten i min bok. Og det er akkurat i dette området historien utspiller seg - det nordlige Skandinavia, forklarer Mikael Niemi (60).

I 2021 har teateret 40 årsjubileum, og 6. februar blir det premiere på krimstykket «Koke bjørn» av Mikael Niemi med Leif Stinnerbom som instruktør.

Et familiestykke om nordlyset, samarbeid med Arctic filharmoni og dansegruppa Frikar, nytt Pippi Nallesuohku-stykke og krim er noe av det Beaivváš tilbyr sitt publikum de neste 15 månedene.

Nils Gaup

INSTRUKTØR: Nils Gaup skal instruere en familieforestilling.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Den kjente film- og teaterregissøren Nils Gaup skal instruere «Gutten som terget nordlyset».

– Jeg vil videreføre samisk fortellertradisjon, der folk møtes og forteller historier. Derfor er det fint at Beaivváš setter opp stykket, som mange samer kjenner godt. Fortellingen passer denne tradisjonen, fastslår instuktør Nils Gaup.

– Første festforestilling

Teatersjef Rolf Degerlund er stolt av de teamene som skal lage teaterstykkene i nærmeste fremtid. Han er glad for å ha Mikael Niemi med på laget.

Rolf Degerlund

STOLT: Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Det blir kanon, vakkert, stort og viktig å fortelle «Koke bjørn». Det føles stort at en slik roman om Læstadius er vår første festforestilling i jubileumsåret 2021, sier Degerlund.

Fortellingen i «Koke bjørn» foregår blant samer, finner og andre innbyggere i Nord-Sverige på grensa til Nord-Finland i året 1852.

Tjenestejenta Hulda blir en dag funnet drept, nedsunket i ei myr. En morderisk bjørn får skylda. Hevngjerrige bønder starter en storstilt jakt, men prosten Læstadius tviler på at bjørnen er den skyldige.

Mikael Niemi

KRITIKERROST: Forfatter Mikael Niemi.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

«Koke bjørn» har fått fantastiske anmeldelser både i Sverige og i Norge.

NRKs litteraturkritiker Marta Norheim skriver i sin anmeldelse: Denne romanen stinkar: av kadaver, fattigdom og helvetes svovelpølar. Det er berre ein av kvalitetane ved «Koke bjørn».

Dagbladet gir krimromanen terningkast 6 og kaller boka en gudbenådet krim. Anmelder Cathrine Krøger skriver «Denne boka er et mesterverk.»

Expressen: «Han skriver som en hypnotisør».

Populærmusikk fra Vittula

Niemi debuterte som forfatter i 1988 med diktsamlingen «Näsblod under högmässan». Siden har det blitt flere diktsamlinger, rapportbøker og romaner.

Den mest kjente romanen er Populærmusikk fra Vittula (Populärmusik från Vittula), som ble utgitt i 2001. Tre år senere ble den til spillefilm.

Fra filmen «Populærmusikk fra Vittula»

SPILLEFILM: Populærmusikk fra Vittula har gjort Mikael Niemi kjent langt utenfor Sveriges grenser.

Foto: Foto/Copyright: SF Norge AS

Som forfatter har Mikael Niemi vunnet flere priser, blant annet Augustprisen 2000, Litteraturklubbens Stora Litteraturpris 2001 og Albert Engström-prisen 2009.

– Det viktige for meg er å gi instruktøren og teatersjefen frihet. Det blir som med boken, den lever og hver leser har sin egen tolkning. Det er samme med teateret, om stykket blir bra eller sterkt beror på tilskuerne vi får, sier Mikael Niemi filosofisk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK