Hopp til innhold

MGP-entusiast: – Joike-duell hadde vært kult

Hvis Jon Henrik Fjällgren går videre til den svenske delfinalen i Melodifestivalen i kveld, kan det ende med at de nordiske naboene begge sender joike-låter til ESC i Kiev.

Jon Henrik Fjällgren

Jon Henrik Fjällgren er en av favorittene til å vinne den siste delfinalen i den svenske Melodifestivalen.

Foto: JONAS EKSTRÖMER / TT / TT NYHETSBYRÅN

– Både Norge og Sverige kan potensielt ende med å delta med samisk-inspirerte låter i årets Eurovision Song Contest, og det hadde vært kult med en joike-duell i Kiev, sier Anders M.Tangen (49), som er MGP-entusiast og skribent på nettstedet ESC Norge.

Lørdag kveld er det duket for siste delfinale i Skellefteå i den svenske Melodifestivalen. (Ekstern lenke)

Vinner av Talang-Sverige, joiker og reindriftsutøver, Jon Henrik Fjällgren deltar med låten «En värld full av strider» (På sørsamisk: «Vearelde gusnie jeenh vigkieh»). Han fremfører låten sammen med artisten Aninia.

Som kjent er den samiske artisten Elin Kåven med i den norske mgp-finalen med bandet Elin & The Woods.

– Spesielt år for samene

Anders Tangen

MGP-entusiast Anders Tangen holder Elin Kåven & The Woods som en av favorittene til å vinne den norske mgp-finalen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Med tanke på at samene i år har 100-års jubileum for det første fellesnordiske samiske landsmøte, hadde det jo vært ekstra gøy med samiske representanter i ESC, mener Tangen.

– Skulle vi stille med samisk inspirerte låter både i Sverige og Norge, så får jo begge stor oppmerksomhet i et slikt samisk år som vi er inne i, og det ville bare vært hyggelig, sier Tangen.

Og legger til:

– Det gjenstår og se om Jon Henrik Fjällgren vinner delfinalen. Så går jo finalenene samtidig, slik at under avstemningen vet vi jo ikke om Sverige også sender en joik til Kiev.

Elin & The Woods

Elin & The Woods kjemper om norsk MGP-seier med teknojoiken «First Step In Faith / Oadjebasvuhtii»

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

– Urkraft slår an

I kveldens delfinale konkurrerer Fjällgren også mot tidligere ESC-vinner Loreen, som har berbisk bakgrunn.

Artister og låter som gir assosiasjoner til det opprinnelige slår an over hele verden, sier MGP-entusiasten.

– Folk er mer åpne for denne typen musikk og urkraft. Det ser vi blant annet i forhold til serier som Vikings og Game of Thrones, som jo flørter med denne type stemning, sier Tangen.

11 mars blir det avgjort hvilke låter Norge og Sverige sender til årets Eurovison Song Contest, som arrangeres i mai i Kiev i Ukraina.

Elin Kåven

Elin Kåven & The Woods har en låt som har en urkraft som er veldig populær over store deler av verden, mener MGP-entusiast Anders Tangen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK