Hopp til innhold

– Jeg elsker det samiske

Årets vinner av Eurovision Song Contest ser mange likhetstrekk mellom det samiske og de marokkanske berberne.

Loreen

Loreen snakker i intervjuet om sin bakgrunn, sin musikk og om samer.

Foto: Ođđasat / SVT

– Jeg elsker den samiske kulturen og jeg elsker når dere joiker. Jeg elsker deres måte å forholde dere til naturen og de samiske klærne. De er fantastisk vakre. Det er noe veldig «indianer-aktig» over det. Utrolig vakkert, sier Loreen i et ekslusivt intervju med Oddasat.se .

I helga var hun det store trekkplasteret i Kirunafestivalen.

– Egentlig ingen R&B-jente

Hun heter egentlig Lorine Zineb Noka Talhaoui og er født 16. oktober 1983 i Stockholm, men hun er mer kjent under artistnavnet Loreen. Tidligere brukte hun også artistnavnet Lorén.

Loreen vant Melodifestivalen 2012 med sangen «Euphoria» og representerte dermed Sverige i Eurovision Song Contest 2012 i Baku i Aserbajdsjan. Loreen vant konkurransen overlegent foran en gjeng med glade russiske bestemødre.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Svenske Loreen var nummer 17 på scenen med sangen "Euphoria".

Loreen bergtok hele Europa med sin opptreden i årets Eurovision Song Contest.

– Mange tror at jeg er en R&B-jente og litt «American», men egentlig har jeg en veldig berbisk måte å synge på. Det tror jeg mange har merket seg. For eksempel i introen til «Euphoria», der finner du den berbiske måten å synge. Det gjelder å ta i og skape en melodi som gir en viss type energi i underbevisstheten, forklarer Loreen i interjvuet.

Loreens slekt kommer fra Marokko og hun er opprinnelig berber eller amazigh, som urfolkene i Nord-Afrika selv vil kalle seg for. Ordet berber er hentet fra arabisk, og betydningen er usikker. Amazigh betyr direkte oversatt «frie menn».

– Vi berberne har en spesiell måt å forholde oss til visse saker på, slik som musikk og slikt. Vi er et naturfolk i bunn og grunn. Når det gjelder musikken så har den en veldig «Healing Power». Og i den tradisjonelle berbiske musikken har du transe-systemet, fra stagnasjon til negative energier til positiv energi. Derfor har vi en enorm respekt for musikken. Derfor er vårt forhold mye bredere enn bare det å forholde seg til musikk, forklarer Loreen.

– Det samme finnes i joiken

ESC-vinneren drar også en sammenligning mellom den berbiske måten å tenke musikk på med den tradisjonelle samiske musikktankegangen.

– Dere samer joiker jo. Ikke sant? I min «Tribe», der havner vi veldig lett i transe. Transe er veldig viktig for oss, og da er man helt åpen. Og da er det ofte der man vil havne med musikken og der man skal havne for i det hele tatt skal ha en påvirkning på andre enn seg selv. Derfor er transe veldig viktig og det å i det hele tatt tørre å slippe taket. Man synger helt til man er i en helt annen verden. Det er i allefall slik det ser ut utenifra, sier Loreen.

Loreen sier at hun trives med å ha to identiteter, den svenske og berbiske identiteten. Men hun sier at hun absolutt ikke er for segregering fordi folk egentlig er veldig like, uansett hvilken kulturbakgrunn man har.

– Mitt morsmål er svensk, men jeg snakker også berbisk og arabisk. Hvor jeg egentlig hører mest hjemme er vanskelig å si. Når jeg er i Sverige savner jeg det marokkanske og når jeg er i Marokko savner jeg det svenske. Jeg er nok den jeg er, selv om jeg ofte savner det jeg savner, sier Loreen og ler.

Hva tror du andre sier om deg når du er i Marokko?

– Jeg tror at de tenker at jeg er litt merkelig, litt annerledes enn dem, men det behøves jo det også. Når noe er annerledes så lærer vi oss noe samtidig. Da trenger vi ikke å være redde lenger, sier Loreen og smiler bredt.

Loreen

Svenske Loreen vant Eurovision Song Contest i mai med sangen «Euphoria».

Foto: Andreas Putting / EBU

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK