Mer enn 100 steder skiltes på samisk

Fergekai, veikryss, rundkjøringer, fjellovergang og tettsteder. Det er bare noen eksempler på hvor det er satt opp samiske skilt det siste året.

Et av disse er for bygda Ballangen i Nordland.

– Jeg følte en varme i kroppen. En god følelse, sier Ingolf Kvandahl om da han for to uker siden oppdaget at hjemstedet hans har fått samiske skilt.

Han måtte snu bilen og kjøre tilbake for å se skiltet igjen. Og for å få tatt et bilde:

– Nå vises det at det er samer i området, og at vi er en del av historien. Det betyr veldig mye, og er et stort skritt i riktig retning, sier Kvandahl, som har kjempet for samiske skilt i ti år.

Men Ballangen er langt ifra alene om å få samiske skilt.

Over hele Nord-Norge

Hele 120 steder skiltes på samisk, og i overkant av 20 steder på kvensk, etter at Vegvesenet i mars i fjor innrømmet å ha brutt loven i flere tiår ved å unnlate å skilte på samisk.

For stedsnavnsloven sier at samiske og kvenske stedsnavn som blir brukt blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukes av det offentlige for eksempel på kart, skilt og i register sammen med eventuelt norsk navn.

Målet er å ta vare på samiske stedsnavn som kulturminner. Og sørge for at navnene blir kjent og brukt.

Vegvesenet beklaget, og lovet å få på plass samiske og kvenske skilt der det mangler innen to år.

Sjekk stedene

NRK har fått oversikt fra Vegvesenets vegavdelinger over samiske og kvenske skilt som er satt opp siden april i fjor, eller som kommer til å skiltes innen april 2019.

Zoom inn på kartet øverst i denne saken og trykk på rundingene for å se hvilke 134 steder som skiltes.

Stedene på dette kartet merket med blått har fått eller får samisk/kvensk skilt innen april 2019. Røde merker er steder som vurderes.

Noen steder får blå stedsnavnskilt, mens andre steder får gule veivisere som settes opp i veikryss.

Ps: Kartet viser ikke skilt som er satt opp før mars 2017.

– Samisk vårløsning

Sametingspresidenten sier at dette er et veldig stort skritt for å gjøre samiske språk, bosetting og naturbruk mer synlig.

– Det er som en samisk vårløsning! Jeg er veldig glad for denne positive utviklingen, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Presidenten forklarer at samiske stedsnavn på skilt er daglige påminnelser om hvor samer bor og har bodd. Og at det bidrar til å vise språk- og kulturmangfoldet i nord.

– Jeg håper at dette også bidrar til en bevisstgjøring av andre offentlige institusjoner, sier Keskitalo.

Men disse stedene er langt fra alle steder som i fremtiden vil få samiske skilt.

I tillegg finnes det massevis av samiske navn registrert hos Kartverket som enda ikke er godkjent av myndighetene. Etter hvert som disse godkjennes, vil nye skilt bli satt opp.

• Les også: Tusenvis av samiske stedsnavn i kø