NRK Meny
Normal

Tusenvis av samiske stedsnavn støver ned

Mange samiske stedsnavn kan ikke brukes fordi de ikke er saksbehandlet av myndighetene. – Etterslep på flere årsverk, sier Kartverket.

Knuste veiskilt

Vegvesenet bytter stadig ut gamle skilt, men kan ikke henge opp samiske navn før de er godkjent. Dermed ender mange steder opp med bare et norsk skilt. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Nærmere 4000 samiske og kvenske stedsnavn venter på å bli behandlet av myndighetene.

Det avdekker NRK etter å ha gått gjennom Sentralt stedsnavnsregister (SSR), som er oversikten over alle stedsnavn i Norge.

Konsekvensen er at navnene ikke kan brukes av det offentlige på for eksempel kart og skilt. Mange av navnene har vært registrert i årevis.

– Det er et problem at så mange stedsnavn ikke er behandlet, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen.

Og omfanget er stort:

  • Ubehandlede samiske/kvenske stedsnavn finnes i hele 68 kommuner.
  • Så mange som 99 prosent av navnene ble registrert i 2015 eller tidligere, og 80 prosent i minst tre år, ifølge SSR.

Se hele oversikten nederst i denne artikkelen.

Lars Filip Paulsen

Sametingsråd Lars Filip Paulsen mener at samiske stedsnavn bør prioriteres.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Tungrodd system

Det er Kartverket som har forvaltnings­ansvaret for stedsnavns­registeret, opplyser Kultur­departementet.

Men Kartverket rekker ikke å behandle alle navnene.

Aud-Kirsti Pedersen

De aller fleste samiske/kvenske stedsnavn er i Nord-Norge, der Aud-Kirsti Pedersen har ansvaret.

Foto: Hilde Folgerø / Framsenteret, Tromsø

– Jeg er alene som jobber med å behandle stedsnavn i Kartverket i Nord-Norge, så det sier seg selv at tiden ikke strekker til. Men navnene stopper også opp hos kommunene, sier stedsnavns­ansvarlig for Nord-Norge, Aud-Kirsti Pedersen.

– I tillegg til å saksbehandle så bruker vi mye tid til å veilede kommunene og andre organ som er berørt av lov om stadnamn. Også behandling av adressenavn tar tid, legger hun til.

Det er snakk om flere årsverk med etterslep.

Aud-Kirsti Pedersen, stedsnavnansvarlig i Nord-Norge

Pedersen mener systemet er tungrodd og komplisert.

– Lovene og forskriftene har kompliserte prinsipper som vi må følge. Jeg ønsker at saksbehandlingen skulle kunne bli forenklet.

– Må behandles

Sametingsråden mener at det må bør settes ekstra trykk på saken.

– Kartverket selv må prioritere å saksbehandle stedsnavn ved å sette flere ressurser til dette arbeidet. Det andre er at samiske stedsnavn stopper opp hos kommunene, som sliter med saksbehandlingen og har ikke kunnskapen til å gjøre denne jobben, sier Lars Filip Paulsen.

Sametinget har bedt om et møte med Kartverket og Vegvesenet, forteller sametingsråden.

– Da bør vi ta dette opp, at saksbehandlingen bør prioriteres og sette ressurser til dette. Det andre som bør diskuteres er hvordan man får kommunene til å gjøre jobben som de skal gjøre.

– Kjempe seg gjennom byråkratiet

26 av de ubehandlede navnene er i den lulesamiske kommunen Tysfjord. De har nylig vedtatt tre navn som skal brukes på veiskilt. Det brukte kommunen flere år på.

– Jeg forstår godt at tallet er så høyt. Det er et stort byråkrati som man må kjempe seg gjennom når man skal behandle samiske stedsnavn, sier språkkonsulent i Tysfjord kommune, Lars Th. Kintel, som har jobbet i kommunen siden nyttår.

– Når reglene er unødvendig kompliserte så tar jobben lengre tid og krever mye ressurser. Men resultatet blir dessverre også at interessen for å behandle navnene blir mindre, mener språkkonsulenten.

Lars Theodor Kintel

Språkkonsulent Lars Kintel ser store muligheter for å forenkle saksbehandlingen av samiske stedsnavn, som han mener er unødvendig komplisert.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Bruker lang tid

Saksbehandler i nabokommunen Hamarøy er enig. De brukte nærmere et år på å få ett samisk stedsnavn godkjent.

– Vi har brukt mye tid og er avhengig av ekstern kompetanse, det vil si faglige råd fra samisk navnekonsulenttjeneste. Rett og slett fordi vi ikke har kompetansen selv, sier saksbehandler Siv Sandnes.

– Jeg ser også at det kan være en fare for at saker kan bli liggende en stund av kapasitetsmessige årsaker, og et noe komplisert regelverk.

– Må forenkles

Sandnes mener at hele saksbehandlingen må forenkles.

– Jeg tenker det må være mulig å forenkle saksgangen eller tilpasse lovverket slik at disse sakene går raskere gjennom det byråkratiske systemet.

Saksbehandleren i Tysfjord er enig.

– For eksempel må kommunestyret vedta navnene i to omganger. I tillegg skal navnene ut på høring to ganger. Det er unødvendig, og tar mye ressurser fra oss, sier Lars Th. Kintel.

På hvilke språk er de ubehandlede navnene?

Sørsamisk

38

Lulesamisk

243

Nordsamisk

3431

Kvensk

215

Sum

3927

Kommuner med ubehandlede stedsnavn:

Kommuner

Antall

Alta

1032

Gáivuotna Kåfjord

507

Tromsø

487

Storfjord

285

Deatnu Tana

272

Lyngen

162

Hammerfest

122

Karlsøy

104

Sør-Varanger

65

Skjervøy

65

Evenes

64

Saltdal

62

Beiarn

55

Lødingen

51

Kvæfjord

46

Skånland

38

Hasvik

37

Målselv

35

Tjeldsund

32

Kvænangen

34

Fauske

28

Tysfjord

26

Kárásjohka Karasjok

25

Bodø

23

Nordreisa

23

Harstad

22

Rana

20

Verran

19

Gildeskål

18

Kvalsund

18

Lavangen

16

Guovdageaidnu Kautokeino

12

Balsfjord

11

Meløy

11

Narvik

11

33 andre kommuner

89

Sum samiske/kvenske:

3927

Kilde: Sentralt stedsnavnregister. Tallene for de samiske navnene er pr. 31.03.2017. De kvenske er pr. 24.04.2017.