Marja vil ha mer åpenhet om voldtekt

En kvinne voldtas mens hun er ved reinflokken. Slik viser filmskaper Marja Bål Nango brutaliteten samiske kvinner lever i.

Márjá Bål Nango

KUNSTNER: Márjá Bål Nango belyser overgrep med sin kunstneriske film.

Foto: Kaja Smith

– Nå må vi stå sammen mot voldtekt for å få slutt på ukulturen, sier 31-åringen til NRK.

Under Tromsø Internasjonale filmfestival (TIFF) viser hun kortfilmen «Tungene». Den handler om en samisk kvinne som blir voldtatt mens hun er ved reinflokken. Her skildres også de psykiske plagene etter en voldtekt.

– Det er viktig å snakke om problemet i det offentlige rom, mener Marja Bål Nango.

Hun mener tausheten om overgrep i det samiske samfunnet ikke er god.

– Det er stille fordi vi opplever at når man sier noe offentlig, så kan det slå tilbake på privatlivet. Jeg er kunstner og snakker mer enn gjerne. Men folk i vanlige jobber tør ikke snakke fordi det som oftest ikke fører noe godt med seg, forklarer Nango.

Hun mener innsatsen mot seksuelle overgrep må gjøres i fellesskap.

– Alle har et ansvar, sier Bål Nango.

Reindrifta vil ta knekken på ukulturen

Filmen til Marja Bål Nango, «Tungene», har utgangspunkt i reindrifta. Kvinnene i historien går sammen i søken etter hevn.

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har startet jobben med å ta knekken på den tause ukulturen organisasjonen mener har fått gro fast.

– Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og vi tenker at det er utfordrende også i det samiske samfunnet, sier NRL-leder Ellinor Marita Jåma (40).

Ellinor Marita Jåma

UKULTUR: Ellinor Marita Jåma vil ha slutt på ukultur og machotyper.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun har stått i spissen for arbeidet med en informasjonsbrosjyre og ti podcaster om seksuelle overgrep.

Målet med disse er å få større bevissthet rundt holdning og adferd om vold i nære relasjoner. Machokultur, unnfallenhet, taushet, ukultur og ny vilje til åpenhet er i fokus.

Jåma mener det er viktig å ha fokus på temaet slik at det gir mot til handling. Hun sier mange av holdningene henger igjen fra gammelt av.

– Man må tørre å snakke om det som er vanskelig, sier hun.

Hvem er det som ikke tør å snakke?

– Det er først og fremst de som er utsatt for krenkende handlinger. Man må få dem til å forstå at det finnes hjelp å få, svarer reindriftslederen.

Les også: Likestillingsombudet: – Myndighetene har sviktet samiske kvinner

– Rammer hele storfamilien

Astrid Eriksen ved Senter for samisk helseforskning (SSHF) er blant forskerne som har undersøkt overgrep i samiske områder.

Astrid Eriksen

ANGÅR MANGE: Når det er snakk om voldtekt, så rammer den mye videre enn bare de to involverte, sier forsker Astrid Eriksen.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– En voldtekt angår ikke bare to personer. Den rammer hele storfamilien, sier hun til NRK.

Nå jobbes det med en handlingsplan om overgrep i samiske forhold. Denne er en del av en nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Den skal være ferdig iløpet av 2020.

– Samiske familier er ofte store og det kan være vanskelig å forholde seg til et slikt tema. Man må lære hvordan man både snakker og lever sammen etter overgrep. Det skal handlingsplanen hjelpe til med, sier Eriksen.

I en studie som ble publisert i 2015, svarer en av fem samiske kvinner at de hadde blitt utsatt for seksuell vold . Denne andelen er høyere enn for ikke-samiske kvinner i samme område.

Les også: – Voldtatt i min egen seng med babyen ved siden av meg

Filmskaper Marja Bål Nango ønsker at det skal forskes mer.

– Hvordan har koloniseringen påvirket samiske kvinners rolle burde vært forsket på. Kvinners rolle har endret seg når den nye tiden kom til Sápmi. Samiske kvinner har ikke alltid blitt undertrykt internt i vår kultur. Kvinnenes verdi minsket da den nye tiden kom, sier hun.

Les også: Aina Madelén (18) går aldri alene på fest