Hopp til innhold

Aina Madelén (18) går aldri alene på fest

Frykten for voldtekt gjør at Aina Madelén Nordsletta Aslaksen alltid går på fest sammen med to-tre venninner. Nå mener hun at det er på tide å snakke høyt om overgrep.

Aina Madelén Nordsletta Aslaksen

VIL HA SLUTT PÅ TABU: Aina Madelén Nordsletta Aslaksen synes det er ubehagelig å snakke om voldtekt.

Foto: Per Inge Anthi Åsen / NRK

Elevene ved Samisk videregående skole i Karasjok ser på NRK-videoen hvor Marit Susanne Utsi (42) og datteren Sunna Máret Utsi (22) forteller om hvordan de har kommet seg videre i livet etter voldtekter.

– Det er sterkt å se dette. Men selv om det er tøft er det viktig å snakke om seksuelle overgrep. Det gjør at de som har opplevd dette, ikke skal føle seg alene, sier 18-åringen Aina Madelén Nordsletta Aslaksen.

Historien til mor og datter fra Kautokeino er blitt lest av over 170.000 mennesker. Marit Susanne Utsi ble voldtatt like etter at hun hadde fylt 13 år. Datteren Sunna ble voldtatt i 2014.

Sámiid gaskkas vásihit ja gillájit juohke viđát nissonolmmoš seksuála illasteami go muđui Norggas. Njiellas geat lea vásihan dan muitalit veagalváldima garrasit čuohcán sin eallimii.

Sámiid gaskkas vásihit ja gillájit juohke viđát nissonolmmoš seksuála illasteami go muđui Norggas. Njealljis geat lea vásihan dan muitalit veagalváldima garrasit čuohcán sin eallimii.

– Må ikke lenger være tabu

Aina Madelén Nordsletta Aslaksen vet godt hvor tøft de som har opplevd overgrep, har det.

– Jeg har nære personer som har blitt voldtatt. De har det veldig tungt, og for meg kjennes det på samme måte. Det føles ubehagelig å snakke om fordi voldtekt nettopp er noe ubehagelig. Men det må ikke lenger være tabu å snakke om voldtekter, sier eleven.

I en helse- og levekårsstudie (Saminor II) rapporterte én av fem samiske kvinner at de hadde blitt utsatt for seksuell vold. Denne andelen er høyere enn for ikke-samiske kvinner i Nord- og Midt-Norge.

Både ved tingrettene i Finnmark og i Hålogaland lagsmannsrett er flere menn dømt for voldtekter av samiske kvinner i løpet av de siste årene.

– Å sovne på fest er risikabelt

Aina Madelén Nordsletta Aslaksen har tatt konsekvensen av forholdene.

– På fester er vi alltid to-tre venninner sammen, og vi passer på å ikke bli alene. Å sovne av på fest er også risikabelt fordi du kan våkne av at noen ligger opp på deg. Sjansen for å bli voldtatt er stor hvis man er for full, sier 18-åringen fra Karasjok.

Hun er opptatt av at flere i det samiske samfunnet begynner å snakke om situasjonen.

Politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta

BERØMMER ÅPENHETEN: Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark har lest historien til Marit Susanne og Sunna Máret Utsi.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

Det samme mener Ellen Katrine Hætta. Politimesteren i Finnmark har lest historien til Marit Susanne og Sunna Máret Utsi.

– De to er fantastiske forbilder. Begge har på en svært modig måte satt fokus på dette temaet, sier hun til NRK.

Hætta som selv opprinnelig er fra Kautokeino, mener åpenhet er den beste måte å forebygge overgrep på.

– Det er spesielt viktig å snakke om dette med både døtre og sønner, sier hun.

Politimesteren understreker også hvor viktig det er å anmelde overgrep så raskt som mulig.

– I voldtektssaker er det svært viktig at vi får sikret bevis, sier Ellen Katrine Hætta.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK