Ann-Silje Guttorm

TAR ET GENERALOPPGJØR: Ann-Silje Guttorm er blitt voldtatt to ganger i Karasjok.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Voldtatt i min egen seng med babyen ved siden av meg

Barnet våkner. Ann-Silje må amme for å få ham til å sovne igjen. Etterpå fortsetter mannen overgrepet.

Frykten for at begge barna skulle våkne gjorde at Ann-Silje Guttorm (36) fra Karasjok nesten ga opp.

Hun kunne ikke rope og slå, men hun kjempet imot så hardt og innbitt hun kunne.

Men det var ikke nok.

Siden høsten 2017 har livet hennes vært på vent. Nå har hun flyttet inn i leiligheten sin igjen. Restene etter politiets forsegling av soveromsdøra vises fortsatt.

Det var dit en mann i midten av 20-årene kom inn og la seg i senga hvor Ann-Silje og den sju måneder gamle babyen lå lørdag 7. oktober i fjor. I rommet ved siden av sov det eldste barnet.

For en måned siden satt hun ansikt til ansikt med mannen igjen. Det skjedde i rettssalen.

– Denne gang ville jeg ikke gå å bære på dette alene. Jeg vil ikke lenger være en av de tause, sier Ann-Silje.

Men for omlag 16 år siden holdt hun kjeft. Det var da Ann-Silje ble voldtatt første gang.

Hun hadde drukket og sovnet på en privatfest. En mann la seg over henne. Ann-Silje trodde i mange år at alt var hennes egen skyld.

Nå deler hun de to opplevelsene for å få Karasjok-samfunnet til å ta et generaloppgjør med voldtektene. Unge kvinner skal ikke lenger føle seg som vilt bytte, er Ann-Siljes håp.

– Ikke skyldig

Indre Finnmark tingrett fredag 16. november 2018:

Ann-Silje Guttorm sitter ved siden av sin bistandsadvokat. På motsatt side av Rettssal 1 i Indre Finnmark tingrett sitter mannen som hun anmeldte på morgenkvisten lørdag 7. oktober 2017.

Sorenskriver Finn Arne Selfors leser opp fra tiltalebeslutningen. Det er dokumentet som oppsummerer etterforskningen til politiet.

– Nei, svarer han på spørsmålet fra sorenskriveren om han erkjenner seg skyldig.

Bare en gang i løpet av dagen møter Ann-Silje blikket til mannen helt kort.

Han forteller sin versjon av det som skjedde på soverommet. Mannen gir uttrykk for at hun ønsket å ha sex med ham. Han føler seg utnyttet.

– Dette resulterte til en falsk voldtektsanklage, sier han.

Veien fram til denne dagen i retten har vært lang og tung for Ann-Silje. NRK møter henne første gang to uker før rettssaken på hotellet i Karasjok. Å gjøre intervjuet hjemme er for tøft. Hun føler at også hjemmet er voldtatt.

Ved halv fire tiden om morgenen for over et år siden våkner hun ved at noen kommer inn på soverommet hennes.

– Jeg ber ham om å gå sin vei, men han kler av seg og legger seg i senga hvor jeg og babyen ligger, forteller hun.

De kjenner hverandre fra før av, men har ikke hatt kontakt de siste årene.

Mannen gjør tilnærmelser. Ann-Silje kjemper en stille kamp for at barna ikke skal vekkes. Babyen våkner imidlertid, og må ammes. Mannen blir liggende i senga.

Etter hvert blir han enda mer pågående, forteller Ann-Silje.

Mannen bryter henne over på ryggen, og presser seg på henne. Hun forsøker å skyve ham vekk, klype og klore. Han gir seg og går ut i stua. Hun sender en sms-melding til en venn, og han kommer etter hvert hjem til Ann-Silje og jager mannen ut.

Politiet kommer til stede like etter. Hun anmelder hendelsen.

Tok på seg skylda fordi hun «stumpet av»

36-åringen snakker rolig. For henne er det blitt normalt å snakke om noe som få vanligvis snakker om. Dette har også gitt andre konsekvenser.

Enkelte unngår meg og har trukket seg unna. Jeg har også større vansker med å stole på andre.

Ann-Silje Guttorm
Ann-Silje Guttorm

KARASJOK-OPPGJØRET: Ann-Silje Guttorm vil ha hele lokalsamfunnet med på et oppgjør mot seksualisert vold.

Foto: / NRK

Ann-Silje forteller at hun i tiden etter voldtekten følte en nummenhet i seg.

– Jeg gråt ikke. Ikke var jeg sint. Jeg bare var, og klarte ikke å vise noen følelser. Men så begynte sinnet og angsten å presse seg på. Livet mitt er lagt på vent, og jeg har mer eller mindre isolert meg, sier hun.

Samtidig kjente hun at minnene fra den første voldtekten som skjedde for 16 år siden, kom fram. I mange år bar hun på alle følelsene inn i seg.

– Det gikk minst ti år før jeg erkjente overfor meg selv at jeg var utsatt for en voldtekt. Jeg tok på meg skylda fordi jeg jo hadde stumpet av. Jeg våknet av at vedkommende holdt på med meg. Likevel torde jeg liksom ikke å våkne. Da han var ferdig gikk han. Ikke et ord ble sagt, forteller hun.

Noe annet har også trigget 36-åringen til å ta et åpent oppgjør med ukulturen.

– Mange snakker om voldtekt på en måte som gir oss jenter skylda. At jenter går lettkledde, er løsslupne og blir så fulle at vi stumper av på fester. Da ender det slik, sies det. Men det burde likevel ikke være «lovlig» å voldta av den grunn, sier tobarnsmoren.

Ann-Siljes anmeldelse er den fjerde voldtektssaken fra Karasjok som Indre Finnmark tingrett behandler i år.

De tre tidligere sakene har et annet likhetstrekk: Overgrepene skjedde på privatfester.

I bare en av rettssakene erkjenner tiltalte – en ung mann – straffskyld. Grunnlaget for straffesaken er en fest sist sommer.

Fire personer møtes i et privathus. De drikker øl, rusbrus og sprit. Ut på natta blir en ung kvinne dårlig og går inn på do for å spy. Sammen med ei venninne hjelper mannen henne inn på soverommet. Han holder bøtta helt til hun slutter å spy. Så sovner hun.

Etter hvert våkner kvinnen. Hun forsøker å skyve vekk mannen, men klarer det ikke.

Retten dømmer ham til noe som ikke er særlig vanlig i voldtektssaker: Ungdomsstraff.

En vesentlig årsak til en slik type straff er hans lave alder.

Denne straffereaksjonen ble innført i Norge i 2014, og personer mellom 15 og 18 år kan idømmes en slik straff.

Normalstraffen for voldtekt med samleie er fengsel i fire år.

Retten mener ungdomsstraff vil gi ham bedre innsikt i konsekvensene av det han gjorde sist sommer. En slik straff innebærer blant annet møter der alle berørte parter skal være til stede.

I retten ga derimot den unge kvinnen uttrykk for at hun ikke ville møte tiltalte verken i rettssalen eller i framtida.

For henne er det viktigste at han vet at han har gjort noe fryktelig galt.

I sommer og i høst har sorenskriver Selfors og meddommerne skrevet ytterligere to dommer fra Karasjok.

En mann i slutten av 20-årene ble dømt til fire års fengsel. I retten erkjente han seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

«Retten viser også til at tiltalte umiddelbart etter hendelsen husket lite og at han ikke kunne avvise at han i beruset tilstand var i stand til å ha gjort det han er tiltalt for», skriver tingretten.

Noen måneder tidligere nektet en mann i slutten av 30-årene straffskyld.

Retten frifant ham for seksuell omgang, men ble dømt til seksuell handling. Dommen ble på 90 dagers fengsel.

«Retten mener at man i saken her står overfor en forholdsvis grov seksuell handling. Det legges særlig vekt på at det bærer preg av utnyttelse overfor en person som har vært ute av stand til å motsette seg handlingen», heter det i dommen.

Seksuell omgang er blant annet samleie. Seksuell handling er dersom noen berører en annens pupper eller kjønnsorgan mot deres vilje. Det er lavere strafferamme for seksuell handling enn for seksuell omgang.

Karasjok

LITE SAMFUNN: I år har Indre Finnmark tingrett behandlet fire voldtektssaker fra Karasjok. I kommunen bor det 2675 personer. Som i resten av samfunnet, kommer bare et fåtall av sakene opp i retten.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Roman blir et opprør mot voldtektene

Over brua som deler Karasjok i to, går en lyshåret kvinne. Hun bærer på egne opplevelser, men mange andre jenters traumer fyller tankene hennes nå.

Kathrine Nedrejord er også et voldtektsoffer.

31-åringen ble overfalt av en mann i Paris for halvannet år siden. I ukene og månedene etter voldtekten skrev hun. Det hele ble til romanen Forvandlinga. Her forteller hun hvordan hovedpersonen K. vender tilbake til hverdagen.

Kathrine føler seg hjemme i bygda som mange kaller for «samenes hovedstad». Halvparten av den nærmeste familien hennes bor her.

Men det forfatteren karakteriserer som «mitt andre hjem», er også full av skyggesider. Det er disse Kathrine skriver om nå.

Dramaet i boka som har fått tittelen Det Sara skjuler, er lagt til Karasjok. Hovedpersonen opplever at bestevenninna en natt helt oppkavet banker på vinduet hennes.

– Etter hvert finner hun ut at venninna har blitt voldtatt, men hun vil ikke fortelle hvem som har gjort det, og hun vil heller ikke anmelde det. Det er en slags krimhistorie, men boka handler like mye om hvordan et voldtektsoffer reagerer, forteller Kathrine Nedrejord.

Kathrine som også er husdramatiker på Nasjonalteateret, er godt i gang med skrivingen. Hun har allerede kommet til åttende kapittel. Til høsten vil den være klar for utgivelse.

Romanen er hennes oppgjør med voldtektskulturen i hjembygda.

Kathrine Nedrejord

SKRIVER NY BOK: – Heldigvis kommer flere saker opp for domstolen, men dette er bare toppen av isfjellet. Fortsatt går mange der ute ustraffet, sier forfatter Kathrine Nedrejord.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Jeg synes man skal sette ord på det. Jeg mener ikke at alle i Karasjok er potensielle overgripere, men ofte er det de samme som begår overgrep, og det er noe man må snakke om, sier Nedrejord.

Forfatteren er ikke redd for at boka vil stigmatisere Karasjok.

– Akkurat som det norske samfunnet ikke er perfekt, er heller ikke det samiske samfunnet perfekt. De gode tingene med kulturen forsvinner ikke hvis vi snakker om det negative. Kanskje bidrar det til at det blir litt lettere å være samisk, sier hun.

Må tåle det første ubehaget

– Det var veldig tøft å skrive om dette.

Astrid Eriksen sitter på kontoret sitt ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Hun snakker om doktorgradsavhandlingen «Breaking the silence».

Nesten samtidig med VGs avdekking av Tysfjord-sakene skrev hun på avhandlingen som handlet om vold mot samiske kvinner og menn.

– Jeg er jo født og oppvokst i Tysfjord. På en måte var jeg ikke overrasket. Jeg visste jo at det var mye vold og overgrep, men å få disse detaljene var ganske brutalt. Samtidig var det nødvendig å få vite om detaljene, sier hun.

Nå planlegger Eriksen sammen med sine forskerkolleger i Senter for samisk helseforskning ved UiT – Norges arktiske universitet en ny undersøkelse om helse- og levekårsforhold i samiske områder (SAMINOR3).

Det forrige prosjektet de gjennomførte avdekket noe skremmende:

En av fem samiske kvinner rapporterte at de hadde blitt utsatt for seksuell vold. Denne andelen er høyere enn for ikke-samiske kvinner i samme område.

Hun roser kvinnene som har stått fram i NRK Sápmi.

Situasjonen i Karasjok gjør henne imidlertid trist og skuffet.

Astrid Eriksen

UBEHAGET: Forsker Astrid Eriksen har jobbet lenge med seksualisert vold mot kvinner og menn i det samiske samfunnet. – Vi må være krystallklare i denne kampen. Vold er ikke greit. Nærsamfunnet må ta ansvar.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Forskeren sier alle i Karasjok-samfunnet må involveres nå.

– For det første trenger ofrene veldig mye støtte. Nærsamfunnet må også korrigere adferd som ikke er akseptabel. Det betyr at folk må si klart og tydelig at det ikke er greit å ta seg til rette i andre sin kropp, sier hun.

Å snakke om vold mot barn og unge – og om voldtekt spesielt, er vanskelig.

– Det er veldig ubehagelig i starten fordi emnet kan skape mange følelser i folk. Mange tåler ikke å høre noe om detaljer. Men dette ubehaget må vi våge å stå i for å få til en endring, sier hun.

Astrid Eriksen synes den kommende boka til forfatter Kathrine Nedrejord er viktig.

– En roman vil fange opp folk på en annen måte enn forskningslitteratur. Forskning er vanskelig tilgjengelig for folk flest. En roman derimot vil nå veldig mange, og at mange vil kjenne seg igjen i den, sier hun.

Oppgjøret har startet

Ann-Silje vasker tåteflaskene til babyen sin. Hun er lettere til sinns. Nå makter hun å snakke om det som skjedde 7. oktober i fjor også i leiligheten sin.

– Her er soveromsdøra. På dørkarmen er fortsatt tapemerket etter politiets forsegling synlig. Jeg har valgt å ikke fjerne det. Det er slags påminnelse selv om det er vondt, sier hun.

Ann-Silje Guttorm

MINNER: Ann-Silje Guttorm har flyttet inn i leiligheten igjen. Inne på soverommet ble hun vekket av en mann som kom inn i huset. Restene etter politiets tape vises fortsatt på soveromsdøra.

Foto: / NRK

Noen dager før NRK møter henne igjen har dommen fra Indre Finnmark tingrett kommet.

– Han ble dømt. Jeg ble lettet og oppstemt. Det kjennes så godt at tre dommere har trodd på meg. Nå trenger jeg ikke lenger å bry meg om hva folk tenker og snakker, sier hun.

Tingretten mener at det er bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte er skyldig. Tiltalte ble dømt til fire års fengsel. I tillegg ble han dømt til å betale 150 000 kr i oppreisning.

Men Ann-Silje må starte forberedelsene til en ny rettsrunde. Mannen har anket dommen til lagmannsretten. Advokaten hans henviser til denne avgjørelsen.

– Min klient bestrider på det sterkeste at det har funnet sted en voldtekt. Dommen er da følgelig også anket inn for lagmannsretten, sier advokat Thomas Hansen til NRK.

Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, samt idømt erstatning og oppreisning.

Mannens forsvarer sier denne saken er en stor belastning for hans klient.

– Belastningen blir ikke noe mindre når NRK omtaler saken før den i det hele tatt er rettskraftig, sier Thomas Hansen.

NRK har også spurt Hansen om hans klient ønsker å uttale seg selv, men advokaten sier hans svar kan betraktes som et tilsvar fra mannen.

Ann-Silje sier hun ikke tenker så mye på ankesaken.

– Jeg ble trodd. Fortsatt kommer jeg til å være åpen om mine opplevelser. Mitt oppgjør mot voldtektene i Karasjok er i gang, og jeg forventer at resten av vårt samfunn følger etter, sier Ann-Silje Guttorm.

Ikke trekk dere unna noen som har blitt voldtatt. Snakk om voldtekten. Snakk om hverdagslige ting. Unngåelse gjør den utsatte enda mer alene og isolert.

Ann-Silje Guttorm (36)