Hopp til innhold

Likestillingsombudet: – Myndighetene har sviktet samiske kvinner

Situasjonen for kvinner som utsettes for vold er alvorlig, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Anonymisert bilde av voldtektsoffer "Berit" som blir trøstet av sin mor "Ragnhild"

KVINNER SOM BRYTER TAUSHETEN: NRK Sápmi har vært i kontakt med flere kvinner i samiske miljøer som har opplevd voldtekt. På bildet er anonyme kilder som NRK har vært i kontakt med. «Berit» (t.v.) turte ikke å fortelle om voldtekten til sin mor «Ragnhild» (t.h.) før lenge etter.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– De som har opplevd voldtekt og som orker å fortelle om det, bidrar til håp om åpenhet og endring. Vi skylder kvinnene en stor takk, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Hun retter takken til kvinnene som har fortalt sine historier til NRK den siste tiden. I oktober fortalte Sunna Máret Utsi (22) og hennes mor Marit Susanne Utsi (42) fra Kautokeino åpent om at de begge ble voldtatt.

Forrige uke fortalte Ann-Silje Guttorm (36) fra Karasjok åpent om overgrepet hun opplevde med sin seks måneder gamle sønn ved sin side.

Ann-Silje Guttorm

VIL BRYTE TAUSHETEN: Ann-Silje Guttorm sier at det er en voldtekts-ukultur i Karasjok. Den vil hun ta et oppgjør med.

Foto: / NRK

Den tiltalte i saken til Guttorm ble funnet skyldig i tingretten, men har anket dommen til lagmannsretten. Han nekter for at en voldtekt har funnet sted.

– Må på plass styrket innsats

I Karasjok i år har det vært fire voldtektssaker i retten. Politiet mener at det er store mørketall i den lille bygda med under 2700 innbyggere.

Undersøkelser viser at samiske kvinner opplever seksuelle overgrep dobbelt så hyppig som kvinner i Norge ellers. De samme undersøkelsene viser også at annenhver samiske kvinne opplever vold i løpet av sitt liv.

– Situasjonen er alvorlig. Myndighetene har sviktet samiske kvinner og den samiske befolkningen, mener likestillingsombud Bjurstrøm.

Karasjok om vinteren i mørketiden med Sametinget og gatelys som lyser opp

RYSTES AV VOLDTEKTER: I Karasjok i Indre Finnmark er mørketallene store når det kommer til voldtekt, mener politiet.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Hun sier at det må på plass en styrket innsats for å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep i samiske samfunn.

Under 10 prosent blir dømt

Krisesentersekretariatet er enig med Bjurstrøm om at situasjonen er alvorlig.

– Det er et sterkt behov for fornyet innsats med overordnet handlingsplan, tilsyn av kommunene og koordinerte, tilgjengelige kommunale tjenester, sier Krisesentersekretariatets seniorrådgiver Lone Alice Johansen.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm

OPPFORDRER OGSÅ MENN TIL Å SNAKKE: – Jeg vil også på det sterkeste oppfordre samiske menn og gutter til å snakke om vold og oppsøke hjelp, sier likestillings og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til NRK.

Foto: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Under 10 prosent av dem som blir anmeldt for voldtekt blir dømt.

– I Ann-Silje Guttorm sin sak ble overgriper dømt i Tingretten. Hun ble trodd. Dessverre er det fortsatt slik at altfor mange voldtektssaker blir henlagt.

– Dette er et problem for rettssikkerheten i vårt samfunn, sier Johansen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til at det nå mangler en handlingsplan i Norge mot vold mot kvinner.

Ansiktsbilde av Lone Alice Johansen

– KRISESENTERNE MÅ BEVARES: Seniorrådgiver Lone Alice Johansen mener at Samisk krise- og incestsenter må reddes.

Foto: Pressebilde / Krisesentersekretariatet

– En ny helhetlig handlingsplan må på plass og inkludere tiltak til den samiske befolkningen som skal sikre at hele hjelpekjeden samarbeider og har språkkompetanse samt kulturell innsikt og forståelse, sier Bjurstrøm.

Regjeringen sier de allerede følger opp

Myndighetene sier at de har intensjon om å bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder.

– Justis- og beredskapsdepartementet har i 2018 satt av 500.000 kroner til et forprosjekt for videre forskning på temaet og er i dialog med Sametinget om hvilke spørsmål som skal belyses, sier statssekretær i justisdepartementet Knut Morten Johansen.

Han legger til at justisdepartementet også har satt av 1,1 millioner til forebygging av vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Statssekretær Knut Morten Johansen (Frp)

OPPTRAPPINSPLAN: Justis- og beredskapsdepartementets statssekretær Knut Morten Johansen viser til regjeringens opptrappingsplan om vold og overgrep (2017-2021). Og sier at de tilsammen har satt av 1,6 millioner kroner til arbeidet.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Politiet skal få bedre kunnskap om både samisk kultur og språk. Til dette har departementet satt av 400.000 kroner.

– Det er i tillegg etablert en ressursgruppe med polititjenestemenn med samisk bakgrunn som behersker samisk språk, sier Johansen til NRK.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK