– De som har opplevd voldtekt og som orker å fortelle om det, bidrar til håp om åpenhet og endring. Vi skylder kvinnene en stor takk, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Hun retter takken til kvinnene som har fortalt sine historier til NRK den siste tiden. I oktober fortalte Sunna Máret Utsi (22) og hennes mor Marit Susanne Utsi (42) fra Kautokeino åpent om at de begge ble voldtatt.
Forrige uke fortalte Ann-Silje Guttorm (36) fra Karasjok åpent om overgrepet hun opplevde med sin seks måneder gamle sønn ved sin side.
VIL BRYTE TAUSHETEN: Ann-Silje Guttorm sier at det er en voldtekts-ukultur i Karasjok. Den vil hun ta et oppgjør med.
Foto: / NRKDen tiltalte i saken til Guttorm ble funnet skyldig i tingretten, men har anket dommen til lagmannsretten. Han nekter for at en voldtekt har funnet sted.
– Må på plass styrket innsats
I Karasjok i år har det vært fire voldtektssaker i retten. Politiet mener at det er store mørketall i den lille bygda med under 2700 innbyggere.
Undersøkelser viser at samiske kvinner opplever seksuelle overgrep dobbelt så hyppig som kvinner i Norge ellers. De samme undersøkelsene viser også at annenhver samiske kvinne opplever vold i løpet av sitt liv.
– Situasjonen er alvorlig. Myndighetene har sviktet samiske kvinner og den samiske befolkningen, mener likestillingsombud Bjurstrøm.
RYSTES AV VOLDTEKTER: I Karasjok i Indre Finnmark er mørketallene store når det kommer til voldtekt, mener politiet.
Foto: Nils John Porsanger / NRKHun sier at det må på plass en styrket innsats for å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep i samiske samfunn.
Under 10 prosent blir dømt
Krisesentersekretariatet er enig med Bjurstrøm om at situasjonen er alvorlig.
– Det er et sterkt behov for fornyet innsats med overordnet handlingsplan, tilsyn av kommunene og koordinerte, tilgjengelige kommunale tjenester, sier Krisesentersekretariatets seniorrådgiver Lone Alice Johansen.
OPPFORDRER OGSÅ MENN TIL Å SNAKKE: – Jeg vil også på det sterkeste oppfordre samiske menn og gutter til å snakke om vold og oppsøke hjelp, sier likestillings og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til NRK.
Foto: Likestillings- og diskrimineringsombudetUnder 10 prosent av dem som blir anmeldt for voldtekt blir dømt.
– I Ann-Silje Guttorm sin sak ble overgriper dømt i Tingretten. Hun ble trodd. Dessverre er det fortsatt slik at altfor mange voldtektssaker blir henlagt.
– Dette er et problem for rettssikkerheten i vårt samfunn, sier Johansen.
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til at det nå mangler en handlingsplan i Norge mot vold mot kvinner.
– KRISESENTERNE MÅ BEVARES: Seniorrådgiver Lone Alice Johansen mener at Samisk krise- og incestsenter må reddes.
Foto: Pressebilde / Krisesentersekretariatet– En ny helhetlig handlingsplan må på plass og inkludere tiltak til den samiske befolkningen som skal sikre at hele hjelpekjeden samarbeider og har språkkompetanse samt kulturell innsikt og forståelse, sier Bjurstrøm.
Regjeringen sier de allerede følger opp
Myndighetene sier at de har intensjon om å bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder.
– Justis- og beredskapsdepartementet har i 2018 satt av 500.000 kroner til et forprosjekt for videre forskning på temaet og er i dialog med Sametinget om hvilke spørsmål som skal belyses, sier statssekretær i justisdepartementet Knut Morten Johansen.
Han legger til at justisdepartementet også har satt av 1,1 millioner til forebygging av vold i nære relasjoner i samiske samfunn.
OPPTRAPPINSPLAN: Justis- og beredskapsdepartementets statssekretær Knut Morten Johansen viser til regjeringens opptrappingsplan om vold og overgrep (2017-2021). Og sier at de tilsammen har satt av 1,6 millioner kroner til arbeidet.
Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRKPolitiet skal få bedre kunnskap om både samisk kultur og språk. Til dette har departementet satt av 400.000 kroner.
– Det er i tillegg etablert en ressursgruppe med polititjenestemenn med samisk bakgrunn som behersker samisk språk, sier Johansen til NRK.