- Les saken på norsk:
Ebries biejjie Oslosne skïereden.
Dennie vyörtegs savkesne Store studio dovne dirigente jïh 51 musihkerh Kringkastingsorkesteristie stïeresne. Dah leah riejries sijjen ellen voestes åarjelsaemien plaatam sïjse spealadidh.
Eevre oktegh, aktene båvvesne man sistie jïh sïjse ij naan tjoejenasse båetieh, åejviealmetje tjåådtje. Marja Mortensson lea åehpies akten gïelen åvteste maam jeenjesh gåhtjoeh bijjelen daam eatnemem, men daesnie altese gïele ij mahte govlesovvh. Tjoeje dejstie gellie instrumentijste tjiehtjelem deavhta.
Daelie voestes biejjie baantedimmine, men tjuerieh ånnetji tjöödtjestidh gellien aejkien. Gaajhkesh mah leah desnie sijhtieh daate edtja dan hijven sjïdtedh goh gåarede.
–Vaeltebe nommerem 32, dirigente jeahta.
Trompeete tjuara buerebelaakan govledh jïh haarpa tjuara vielie tjoejem utnedh. Daate lea detaljh mejtie mijjieh sïejhme almetjh eah måjhtelh, men mah leah dan joekoen vihkeles sjïehtesjidh.
Ij leah dan stoerre sijjie dennie onne båvvesne. Muvhten aejkien Marja olkese båata. Ånnetji vitnede. Studiosne årrodh lea akte haarjanimmie mij jïjnjem kreava dovne gïeleste jïh åedtjijste.
Aaj gellie smaave soptestallemh gaskem öörnedæjja Daniel Herskedal jïh dirigente Christian Eggen. Dennie gaskesne dovne artiste jïh orkestere vuertieminie mubpiem bïhkedassem åadtjodh.
Aehtj-aahkan soptsesh orre jieledem åadtjoeh
Maahta tjïelkelaakan vuejnedh daate prosjekte joekoen lïhke jïh persovneles domtoe Marja Mortenssonese. Juktie daelie edtja aehtj-aahkan soptsesh akten nåhkeme tïjjen bïjre soptsestidh, vueline jïh tovnajgujmie.
Marja ovrehte göökte jaepieh nuhtjeme vierhkiem «Raajroe» - The Reindeer Caravan darjodh. Voestesiereste edtji dam åehpiedehtedh åarjelsaemien festivaaleste Raasten rastah tjaktjen 2020.
Men goh gellie jeatjah stuerebe öörnedimmiejgujmie dle tjoeri aaj dejnie vuertedh koronapandemijen gaavhtan. Haarjanimmiebiejjieh dan åvteste jorkesin sïjsespealadimmiebiejjide.
Konserte Rørosesne aaj sjædta, men tjuara aktem jaepiem vuertedh.
Dan varke naaken dam rööpses tjoevkesem vihth båaltajahta, gaajhkesh tjöödtjestieh jallh soejmetje tjiehtjelen tjïrrh njaekieh. Ij guhte sïjhth daate almetje årrodh mij baantedimmide goepedahta.
–Soejkesje A lea orkestere edtja eevre reaktoelaakan tjoejehtidh. Mov gïelem maehtebe gujht aaj dïsse bïejedh mænngan, jis daerpies, Marja soptseste.
Akte baakoe dirigenteste govloe: «Tutti!»
Marja lea lïereme dellie gaajhkesh dovnesh edtjieh meatan årrodh, aaj laavloje.
Marja vihkeles artiste
Marjese hijven orreme Daniel Herskedalem meatan utnedh barkosne. Dïhte lea musihkem öörnedamme maam daelie sïjse tjoejehtieh KORK:ine ektine. Daniel Herskedal akte dejstie laanten bööremes jazzmusihkerijstie vuajnelge, jïh guhkiem dååjrehtimmiem åtna musihkem öörnedidh stuerebe orkesteridie.
Marja jïh Daniel lea lïhke ektesne barkeme gellie jaepieh, jïh daennie prosjektesne altese barkoe orreme jarngem gaavnedh dan sisnie maam Marja sæjhta soptsestidh. Dïhte tjuara dam tjaebpie åadtjodh bielelen vihkelesvoetem jïh intimiteeten dan sisnie dassedh.
– Marja mannem meatan vaalteme leekedæmman jïh mïerhkesjæmman, Daniel soptseste. Dïhte daaroe jïh ajve såemies gille baakoeh saemiengïelesne maahta, men damta satne aaj Marjan musihkem buerebelaakan guarkoe mænngan meatan orreme dennie kultuvresne mestie Marja båata.
Aelhkie Daniel Herskedalen ïedtjem govledh gosse sïjsespealadimmien bïjre plaateste soptseste mejnie daelie gïehtelieh.
–Raaktan vïenhtem Marja daejnie prosjektine maahta gaskenasjonaale ïedtjem gåaskodh, jeahta.
Daniel soptseste musihkerh jïh orkesterh iktesth pryövoeh orre aath darjodh, jïjtjemse haestedh orre materijelline. Festivaalh ålkoelaantesne aaj ahkedh ij-kommersijelle artisth ohtsedeminie mejtie vienhtieh sijhtieh goltelæjjide jaksedh.
Maahta govledh dïhte daajra man bïjre soptseste, dïhte guhte guhkiem gïehtelamme goh komponiste, musihkere jïh orkestereöörnedæjja.
–Marja goh bievnije lea veaksehke, men daate laavenjostoe KORK:ine maahta varke oksem rïhpestidh orre goltelæjjide, Daniel Herskedal jeahta.
Aehtj-aahka daajra, men ij mejtegh jiehtieh
Marja Mortensson lea guhkiem sïjhteme soptsestidh guktie saemieh åvtesne veasoejin, jïh daan vearhkan lea veeljeme soptsesh jïjtse hïejmedajvijste soptsestidh.
Aehtj-aahka mij dan gellie soptsesh Marjese soptsestamme, daajra musihke maam daelie sïjse tjoejehtieh, sov jieledem våaroeminie åtna.
–Aehtj-aahka iktesth mov teeksth låhka, men ij dan jïjnjem jiehtieh. Dah båarasåbpoeh daamtajommes eah dam darjoeh, Marja föörhkede. Mov toelhkestimmie daejstie soptsesijstie musihkine sjædta, jïh dellie daate mov vuekie dejtie guhkiebasse soptsestidh, lissehte.
Marjan aahkah pruvhkieh altese konsertine mïnnedh gosse dej lea nuepie. Dïhte daajra dah leah geerjene satne gïelem nuhtjie jïh ij goh unnemes gïelem eadtjohkelaakan nuhtjie.
Jïjtje Marja gegkeste dah domtoeh goh meatan altese musihkesne, dah daejrieh satne dejtie ussjede goh akte bielie prosesseste.
Ij daase gohtjedamme, men mij akt joekoen vihkele
Marja Mortensson lea akte ovrehte 600 saemijste mah åarjelsaemien soptsestieh.
Maarja lea jueriedisnie mejtie edtja jiehtedh daate ovgoh satne lea dïsse gohtjesovveme. Men dam gujht daajra, dïhte sæjhta dej noere åarjelsaemiej gaskem årrodh mah leah meatan ietniengïelem orrestidh. Jïh veanhta musihke maam jïjtje dorje, lea meatan dam dorje.
–Orrestimmien jïh evtiedimmien gaavhtan gïele daanbeajjetje siebriedahkesne sjeahta, jïh evtiesåvva sijjeste åajaldovvedh, Marja meala.
Eensi kicke!
Sïjsespealadimmiebiejjie lea nåhkeme, jïh dovne artiste jïh musihkerh Store studiom laehpieh. Göökte vuelieh sïjse spealadamme. Annje govhte aajmene.
Marja tuhtjie biejjie joekoen varke vaaseme, jïh sïjsespealadimmie joekoen hijvenlaakan jåhteme.
–Damtim eensi kickem daan biejjien, soptseste.
Dïhte daam buerkeste goh mij akt stoerre jïh vihkele, jïh njaelkie domtoe sov musihkem govledh dan stoerre hammosne.
Daelie Marja ebresne tjåådtje tjeehpes paraplyjen nuelesne. Akte onne tjïektjemesygkele vïedtjen vööste nahtedeminie, vuertieminie Marjam gåatan skovhtedh.
–Sæjhta sån ånnetji vaasedh åvtelen gaajhkem eensilaakan guarkam, men manne dan joekoen madtjele, jeahta.
Dïhte onne nyjsene dejnie stoerre gïeline tjïektjemesygkelem vaalta, feejjene saevehte jïh gåvnahtahta.
– Voejnesibie!