Hopp til innhold

– Huff, de er nå egoistiske de heteroene

Lesbiske Aili Skum sier hun ikke kan forstå hvorfor noen heterofile mener de skal ha enerett til ekte kjærlighet.

Kautokeino og Aili Skum

Aili Skum sier at hun ikke kan forstå at det kun skal være mulig for heterofile å føle ekte kjærlighet.

Foto: Malene Larsen Gaino/Fotomontasje / NRK/Privat

– Huff dem e no noen egoister de der hetroene, skriver Aili Skum fra Kautokeino på sin Facebook-profil.

Bjarne Gustad

Sokneprest Bjarne Gustad.

Foto: Nils Johan Eira / NRK

Kommentaren knytter hun direkte til NRK Sápmis artikkel Soknepresten kunngjorde i gudstjenesten at han ikke godtar homoekteskap.

I artikkelen uttaler sokneprest Bjarne Gustad at kirkemøtets vedtak om si ja til homoekteskap ikke holder teologisk.

Dette skjedde i forbindelse med søndagens gudstjeneste i Masi kirke i Kautokeino.

– Jeg synes det var riktig å gjøre det fordi ekteskapet, slik vi har forstått det i over 2000 år, har vært forbeholdt mann og kvinne. Derfor valgte jeg å gå ut med mitt syn i forbindelse med kunngjøringer til menigheten, argumenterer Gustad.

Dette mener Aili Skum er en egoistisk tankegang.

– Jeg lurer på om ekteskapet eller den dype kjærligheten bare forbeholdt de heterofile? Har da de homofile og lesbiske bare en «Light-versjon» av kjærligheten, og at de derfor ikke gjør seg fortjent til å gifte seg? Jeg bare spør, sier Skum.

Viser også til Bibelen

Soknepresten i Kautokeino er ikke alene om å nekte å følge opp kirkemøtets vedtak. Hittil har 233 prester i Den norske kirke signert et opprop mot vielse av likekjønnede par.

Gustads argumenter for sitt syn på dette spørsmålet henter han fra Bibelen. Han viser til sitater fra 1. Mosebok og Matteus evangeliet.

– Folk har krav på å vite hva Guds ord sier og hva presten deres mener om dette. Det blir feil når Kirkemøtet, som er kirkens høyeste organ, vedtar noe som er imot Bibelens budskap, påpeker Gustad.

Aili Skum kan ikke gå med på denne enkle forklaringen.

Aili Skum

Aili Skum.

Foto: Privat

– Etter mitt syn finnes det ingen «Light-versjon» av kjærligheten. Kjærlighet er noe du føler for en du virkelig er glad i og som du ønsker å gifte deg med. Slik kjærlighet kommer ikke i «Light-versjon». Hvis du blir glad i noen og denne kjærligheten tar slutt, ja da har du en «Light-versjon». Dette skjer også blant de heterofile, minner Aili Skum om.

Hun viser også til et bibelsitat, Paulus` brev til romerne, 10, 11-13:

«Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham.»

– Det er tungt å alltid måtte forsvare min rett til å elske den jeg er mest glad i. Derfor anmoder jeg folk som Bjarne Gustad å sette seg i vårt sted. Han kan prøve å forestille seg hvordan det ville være å ikke få lov til å elske sin kone, ikke få gifte seg med henne eller å kunne bo sammen med henne. Hvis han likevel gjør det så dømmes han til et liv i helvete. Det er derfor jeg ber folk om å sette seg mer inn i andres situasjon og å bruke litt empati, anmoder Aili Skum.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole