Skeiv sogneprest om kirkevalget: – Kan påvirke kirkesamfunn rundt i verden

– Jeg håper at de som har stemt og de som skal stemme, gir en ekstra stemme til de unge, sier sogneprest Thomas Raadin Iversen.

25-åringen ble nylig sogneprest i Varteig og Hafslundsøy i Sarpsborg.

Han mener kirken har forandret seg. Det har gjort det lettere for ham å være den han er.

Iversen har alltid visst at han var skeiv, men det har han ikke snakket høyt om.

– Jeg var ikke åpent homofil da jeg begynte på teologistudiet, da var jeg sammen med en jente.

I 2018 traff han det som skulle bli hans ektemann.

– Det ble tatt godt imot på studiet og i kirkelige kretser, men nå kommer jeg fra et ganske liberalt område, forteller Iversen.

På samme måte som noen har banet vei for ham, håper han at han selv kan være et godt forbilde for unge i kirken.

– Jeg foreslo at minst én kandidat under 30 år skal være på topp 3-lista da vi vedtok valgreglementet på kirkemøtet i fjor, for å sikre at unge blir valgt inn.

Lav valgdeltakelse

Alle som har fylt 15 år i valgåret og er medlem av Den norske kirke kan stemme ved kirkevalget. Stemmeurnene er åpne på valgdagen 10. og 11. september.

Selv om stemmingen foregår i umiddelbar nærhet til fylkes- og kommunevalget, har valgdeltakelsen ved kirkevalget vært lav i forhold til medlemstallet.

– Det skyldes nok at mange blir medlemmer i kirken gjennom dåpen, og ikke egentlig er så interessert i det som foregår i kirken, sier statsviter Jo Saglie.

Over tre og en halv million nordmenn er medlemmer i Den norske kirke.

Men kirkevalget har de siste årene fått mer oppmerksomhet i mediene. Det skyldes blant annet splittende temaer som likekjønnet ekteskap.

Det har vært med på å forme kirkevalget til det det er i dag, mener forskeren.

– Det har vokst frem et partisystem i kirken med forskjellige lister med ulike kirkepolitiske syn, og der har likekjønnet ekteskap vært sentralt, Saglie.

– Det er lettere for folk enn å stemme på enkeltkandidater, der man må sette seg inn i hva den enkelte står for.

Digitale stemmer

Dobbelt så mange som i fjor har forhåndsstemt ved kirkevalget. Det er også første gang det har vært mulig å stemme digitalt.

– Vi har gjort det for å gjøre det enklere for medlemmene å stemme. Vi ser at mange medlemmer har satt pris på det, sier prosjektleder for årets kirkevalg i Borg bispedømme Karianne Hjørnevik Nes.

Hun mener det er viktig å stemme for å være med å påvirke kirken der man bor.

– Hvordan kirkebygget skal brukes, hvilke målgrupper arbeidet skal dreie seg om. Lokalt er det store påvirkningsmuligheter, sier Nes.

– Nasjonalt kan man påvirke spørsmål om likekjønnet vigsel og hvordan kirken skal utvikle seg som folkekirke. Kirken skal favne flere enn dem som tror, det skal være en folkekirke, mener Nes.

Likekjønnet ekteskap ble vedtatt i kirken i 2016. Det var før sogneprest Iversen begynte på teologistudiene.

Det gjorde at det ikke ble så krevende for ham å stå frem som skeiv.

– Jeg visste at noen hadde banet vei for meg allerede.

Homofiles rettigheter

Han mener i likhet med Nes at kirken er viktig også utenfor lokalmiljøene. Sognepresten peker på tilbakeslagene i homofiles rettigheter, som i det siste har skjedd i flere land.

I Uganda er det i år innført dødsstraff mot homofile, og landet har nå verdens strengeste lov mot homofili.

Også i flere land i Europa er homofiles rettigheter under sterkt press. Som for eksempel i Italia hvor lesbiske mødre sine navn blir fjernet fra fødselsattester.

Å stemme ved kirkevalget kan være en måte å vise motstand på, mener Iversen.

– Det er alltid religiøst motivert. Det er viktig at folk går til valgurnene og stemmer. Den norske kirke, som en stor aktør påvirker trossamfunn i Norge, men også Kirkesamfunn rundt i verden.

– Man vet jo at religion er en motivasjon for mye hat rundt omkring, og Den norske kirke er en viktig brikke også utover lokalmiljøene.