Hopp til innhold

Kystaksjonen skal bli en medlemsorganisasjon

Det har vær stille om Kystaksjonen den senere tida. Men nå skal det igjen blåses liv i organisasjonen, og styret planlegger en storstilt vervekampanje, forteller leder Trond Einar Olaussen.

Trond Einar Olaussen

– Vi er i fullgang med å forberede en vervekampanje. Målet er minst like stor oppslutning som under vinterens demonstrasjoner på Løvebakken utenfor Stortinget, forteller leder Trond Einar Olaussen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Målet er fortsatt det samme som før, nemlig å mobilisere krefter mot dagens fiskeripolitikk som etter Folkeaksjonens mening tapper ressurser ut fra Nord-Norge.

– Vi kan ikke gi opp kampen mot denne voldsomme privatiseringen av fiskeressursene, forklarer Olaussen.

Skrekkscenariet er at de samfunn som i dag er avhengig av fiskeressursene for sysselsetting og bosetting vil være fri for rettigheter i fremtiden.

– I førerhuset sitter den kapitalsterke industrien. Det er de som setter dagsorden i norsk politikk. Men de klarer ikke å se nyansene langs kysten. Slik kan vi ikke lenger ha det. Kystbefolkningens interesser må stå mer i sentrum. Derfor må vi ha en sterk organisasjon, mener Olaussen.

I den nærmeste tida vil Kystaksjonen ha en annonsekampanje for å rekruttere medlemmer. Årskontingenten er satt til 200 kroner. I januar neste år blir det avholdet et ordinært årsmøte.

Vil bygge opp en egen administrasjon

Hittil har noen få personer ledet kystaksjonen på fritida.

Beaska Niillas i Kystopprøret

Får støtte også fra innlandet: Nils Anders Rasmus fra Karasjok mener at Kystaksjonen kjemper for en god sak. Medlemskontingenten betaler jeg med glede, svarer Rasmus som her står sammen med Beaska Niillas under vinterens demonstrasjoner utenfor Stortinget.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Dette blir for vanskelig i lengda. I utgangspunktet har vi alle krevende fulltidsjobber ved siden av som også må skjøttes.

Målsetting er å gjøre Kystaksjonen til en mer profesjonell og robust interesseorganisasjon for folk langs hele kysten, først og fremst i Nord-Norge.

Drømmen er å ha så bra økonomi at de kan bygge opp en egen administrasjon med egne ansatte på sikt.

Stille før stormen

Etter at Kystaksjonen demonstrerte på Løvebakken utenfor Stortinget , har røstene stilnet mer og mer, innrømmer Olaussen. Målsettingen har vært å skjerpe leveringsforpliktelsene slik at fisken kan komme landsdelen mer til gode.

Men ikke alt har gått i Kystaksjonens favør. Nå ønsker de å komme på banen igjen.

– Det er mange som har henvendt seg til oss om dette. Målet er å forme en fiskeripolitikk som gagner kysten, forklarer Olaussen.

Han tør ikke spå antall medlemmer i tida fremover.

– Potensialet er bra. Men det er formålet som er det viktigste, nemlig å sikre at folk her fortsatt skal kunne livnære seg av fisket. Da kan vi ikke lenger ha en fiskeripolitikk som fører fiskeressursene ut av landsdelen til fordel for noen få storkapitalister.

Ingen ny fiskeriorganisasjon

Det er full enighet i styret om denne målsettingen.

– At vi nå blir en medlemsorganisasjon, utelukker ikke andre å støtte opp om vårt arbeid, forklarer styremedlem Beaska Niillas fra Tana.

– Betyr dette at Kystaksjonen nå skal bli en ny fiskeriorganisasjon?

– Nei den rollen får de etablerte fiskeriorganisasjonene ta seg av. Hovedfokuset vårt er fortsatt innskjerping av leveringsforpliktelsene. Fisk som finnes langs kysten i Nord-Norge, er avgjørende for å opprettholde bosettingen i landsdelen, forklarer Beaska Niillas.

Han er sjøl fisker. Nylig ble han også valgt som ny styreleder i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.