Hopp til innhold

- Din plan er ikke god nok

NSRs Kjersti Myrnes Balto synes ikke planen til sametingsråd Jørn Are Gaski er god nok. - Dere mangler skamvett, svarer sametingsråden fra Ap.

Læremiddeldebatt mellom Gaski og Myrnes Balto
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Saken handler om samiske læremidler. Visjonen til sametingsrådet er at det skal finnes læremidler på alle fagområder og i alle fag i perioden 2009-2012.

Aps sametingsgruppe har laget en egen plan for dette; Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling.

- Vi er ikke imponert over forslaget, sier Kjersti Myrnes Balto.

nrk.no/sami inviterte Myrnes Balto og Jørn Are Gaski til en debatt om planen.

HØR DEBATTEN

- Lite nye tanker

NSR mener sametingsrådet kunne ha laget en bedre plan.

- Planen inneholder få nye tanker og det er vanskelig å se hva som ligger til grunn for prioriteringene, sier Myrnes Balto.

Her er Gaskis plan

I en pressemelding fra NSR som ble sendt ut i dag heter det at "samiske elevers læring og utvikling er for alvorlig til å overlates til tilfeldigheter".

Dette fikk sametingsråd Gaski til å heve stemmen da han møtte NSR-representanten til debatt.

- At de tør å kritisere sametingsrådet med sin merittliste i forhold til læremidler. De mangler skamvett. NSR har styrt i 18 år og det detter ut et bokberg på 150.000 bøker.

LES OGSÅ: Bokberg støver ned på lager

LES OGSÅ: – Ikke vår oppgave å føre tilsyn

Vil ikke krangle

NSRs Kjersti Myrnes Balto sier at den forrige stategiske planen varte fra 2001 til 2005.

- Etter den perioden ble det foretatt en evaluering, og den viste at det ikke var godt nok. Da ble det vedtatt at det skulle lages en ny plan som skulle rette opp manglene, sier hun.

LES OGSÅ: – Ikke vår skyld at bokberget vokser

LES OGSÅ: Bokberget ukjent for Jens

NSR vil arbeide for å lage en læremiddelplan som er bedre enn det sametingsrådet har lagt fram.

- Vi ønsker ikke å krangle med Arbeiderpartiet. Vårt mål er å lage en best mulig plan, og som gjør at vi får gode nok læremidler så fort som mulig, sier hun.

Sametingets oppvekst og utdanningskomité lager sin innstilling til denne uka. Om to uker skal plenum behandle læremiddelplanen.

LES OGSÅ: Gir to millioner kr mer til samiske læremidler

Korte nyheter

  • NAV: Buozalmasjávkan lassána psyhkalaš gillámušaid geažil

    Les på norsk.

    Ođđa logut NAV:as čájehit ahte doavttirdieđihuvvon jávkan psyhkalaš gillámušaid geažil lassánii vuosttáš oasis 2024:is. Erenoamážiid nuoraid gaskkas, 30 proseantta 25-29 jahkásaččaid jávkamis lea psyhkalaš gillámušaid geažil.

    – Buozalmasjávkan psyhkalaš gillámušaid geažil lea veahážiid mielde lassánan 2005 rájes, muhto daid maŋemus jagiid mii leat oaidnán stuora lassáneami. 2019:i rájes lea buozalmasjávkan psyhkalaš gillámušaiguin lassánan 44 proseanttain, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Dat lea maid diagnosajoavku mas buozalmasjávkan gaskamearálaččat bistá guhkimus, ja lassáneapmi olbmuin dain buozalmasjávkandiagnosain váikkuha danin buohcanjávkamii olu ja guhkes áigái.

  • Nav: Sykefravær grunnet psykiske lidelser øker

    Nye tall fra Nav viser at legemeldte fravær med psykiske lidelser økte i første del av 2024. Spesielt blant de unge, hvor 30 prosent av fraværet til 25-29 åringene skyldes psykiske lidelser.

    – Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2005, men de siste årene har vi sett en brattere stigning. Siden 2019 har sykefravær med psykiske lidelser økt med 44 prosent, sier sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

    Sykefravær med psykiske lidelser er diagnosegruppen med lengst gjennomsnittlig varighet, og økning i antall personer med disse sykefraværsdiagnosene påvirker derfor sykefraværet i lang tid og i stor grad.

  • ÁDI: Alimus iešsorbmenlohku 1988 rájes

    Les på norsk.

    Jápminlogut iešsorbmen-, alkohola- ja gárrenmirkkuid geažil lea hirbmadit lassánan diibmá.

    Dát boahtá ovdan Álbmotdearvvašvuođainstituhta (ÁDI) ođđa raporttas.

    2023:s registrerejuvvojedje 693 iešsorbmema, 70 eanet go 2022:is. Dušše 1988:s leat registrerejuvvon eanet iešsorbmemat.

    – Dat alla lohku 2023:is laktása dan trendii mii álggii ovdal pandemiija go iešsorbmenlogut lassánedje, dadjá ÁDI Jápmingártenregistara váldodoavttir Marianne Strøm.

    Leat eanet dievdoolbmot go nissonolbmot geat sorbmejit iežaset. Diibmá ledje 71 proseanta iešsoardimiin dievdduid gaskkas, nugo lea leamaš ovddit jagiid ge.

    Jápminlogut narkotihka geažil, maiddai gohčoduvvo badjel gierdanmeari, lea maid alla dásis. Jápminárkaregistara logut čájehit ahte 2023:s ledje 363 jápmima narkotihka geažil, mii lea alimus lohku 2021 rájes.