Hopp til innhold

Bokberget ukjent for Jens

Statsminister Jens Stoltenberg sa i dag på Stortinget at samiske barn har krav på læremidler på samisk.

Inga Marte Thorkildsen og Jens Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Under spørretimen svarte han på spørsmål fra Vera Lysklætt (V).

Representanten fra Karasjok spurte om statsministeren ville sørge for at 150.000 samiske lærebøker som i dag ligger på lager , gis til samiske elever.

– Jeg kjenner ikke til at det er 150.000 lærebøker på lager rundt omkring i norske forlag, men det skal jeg ta med tilbake til Kunnskapsdepartementet og be dem undersøke saken, svarte statsministeren.

LES OGSÅ: – Ikke vår oppgave å føre tilsyn

LES OGSÅ: – Kunnskapsdepartementet er udugelig

– Ingen bedring

Venstre-representanten tok utgangspunkt i statsministerens mål for skolen.

Vera Lysklætt, (V)

Vera Lysklætt (V).

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– I det håper jeg at han også inkluderer skolen for de samiske elevene her i landet. I den samiske skolen mangler vi og har over lang tid manglet samiske lærebøker. Dette er noe jeg har fokusert på opptil flere ganger i denne salen uten at det har skjedd noen forbedringer av den grunn, sa Lysklætt.

Hun viste videre til at det står rundt 150 000 nye, ferdigproduserte samiske lærebøker lagret på ulike forlagslager rundt omkring.

– Har krav på læremidler

Statsministeren var enig med Lysklætt.

– Jeg mener som spørsmålsstilleren at alle barn i Norge, også samiske barn, har krav på en god utdanning, og at samiske barn har krav på læremidler på samisk.

Stoltenberg viste videre til at regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet om kort tid vil legge fram en egen stortingsmelding om samepolitikken.

– Utdanning er en viktig del av den meldingen for å sikre samer reelt sett samme rett til utdanning som andre deler av befolkningen i Norge, sa Stoltenberg.

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen