Hopp til innhold

Frustrert over politiets overvåkning: – Verre enn Russland

På grunn av jobben krysser Aslak grensen mellom Norge og Finland to ganger om dagen. Med alle koronareglene har denne turen vokst seg til å bli mer og mer tidkrevende.

Aslak Pieski

LEI: Aslak Pieski syns at grensekontrollen er for streng.

Foto: Ville-Riiko Fofonoff / Yle

En tur som normalt pleier å være en enkel grensepassering, er nå blitt en kronglete og et tidkrevende stopp.

– Jeg bor i Finland og jobber i Norge. Derfor krysser jeg riksgrensen to ganger om dagen. Hvert andre kilometer kan de kontrollere meg, sukker Aslak Pieski.

Etterhvert som koronapandemien har økt, har tiltakene blitt strengere. Det betyr at Pieski daglig må bruke mye tid på å forklare norsk politi og finske grensevakter hvor han kommer fra og hvor han er på vei til.

Daglig koronatest og skjemautfylling

– Jeg er nødt til å fylle ut et par sider med skjemaer hver dag og det går mye tid til det, det har Norges myndigheter bestemt.

Med strengere innstramminger fra myndighetens side, er det bestemt at enhver som vil inn til Norge må fylle ut et skjema og gi det til politiet. Daglig blir det fort et par sider.

Grensekontroll Karigasniemi

KONTROLL: Grensekontroll ved Karigasniemi.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Pieski bor i Utsjok, og jobber ved Tanas sameskole. I tillegg til kontrollene har også Pieski måttet ta titalls koronatester.

Det har etterhvert blitt en tålmodighetsprøve.

– Jeg er virkelig lei alle disse kravene. Koronapandemien i seg selv har gjort meg tungsinnet, i tillegg til det må man gjennomgå alle de ekstra gjøremålene hver dag

Reglene gjelder alle

– Alle som krysser grensen til Norge er påtvunget til å gi politiet egenmelding hvor det kommer fram hvorfor de har krysset grensen, forklarer Finnmarks politidistrikts avdelingsleder Svein Arne Midtli.

Han står frustrasjonen godt, men understreker at reglene må følges.

Svein Arne Midtli, avsnittsleder ved Storskog grensestasjon.

HAR FORSTÅELSE: Svein Arne Midtli skjønner at folk er lei, men regler er regler.

Foto: Erik Andreassen / NRK

– Disse skjemaene er ikke tilgjengelige elektronisk enda, så folk må selv hente de fra myndighetenes nettside, fylle de ut og ta de med ved reise til Norge. Skjemaene blir tatt vare på i 20 dager.

De som bor i Finland og jobber i Norge må gjøre dette fordi hver grensekryssing skal registreres.

– Verre enn Russland

Pieski synes det er tidkrevende å daglig fylle ut skjemaer og koronateste seg. Men i tillegg mener han det er stor forskjell på når han kommer inn i Finland, kontra når han skal inn i Norge.

Han sammenligner Norge med Russland.

– Grensen til Norge er blitt verre enn den i Russland, sier Pieski, og mener at norsk politi kontrollerer han uansett hvilket land han er på vei til.

Dette gjør de ikke på grensen i Finland, da behøver han kun å fortelle hvor at han kommer fra jobb og skal hjem.

Håp for det nye året

Pieski skulle ønske at reglene var like for begge land. Slik situasjonen er nå mener han at det er lite kommunikasjon mellom landene.

Men allerede på starten av det nye året ser det ut som at ting blir enklere.

Fra januar skal folk ha muligheten til å registrere grensepasseringen digitalt.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat