Hopp til innhold

Kongeskryt til Jane og ildsjelene

– Det var artig å høre, men om jeg er en ildsjel vet jeg ikke, sier Jane Juuso.

Jane Juuso

Jane Juuso er prosjektleder ved språksenteret i Nesseby.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Hun er prosjektleder ved Isak Saba giellaguovddáš - Isak Saba språksenter i Nesseby kommune. Takket være mangeårig innsats av senteret har mange tatt tilbake det samiske språket i Varanger.

– Joda, jeg tenker på språket døgnet rundt. Hvis kongen synes dette er noe en ildsjel gjør, så er det bra, sier Juuso som akkurat nå er på en stor språksamling i Kirkenes.

– Livslang innsats

Da Kong Harald i dag åpnet det sjuende Sametinget var de samiske språkene et av temaene i talen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kong Harald åpner det sjuende Sametinget

Kong Harald åpner det sjuende Sametinget.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Man oppnår ikke vitalisering med vedtak alene. Mange ildsjeler har lagt ned livslang innsats for å styrke de samiske språkene – og deres bidrag er uvurderlige, sa kongen.

Han trakk spesielt fram at stadig flere unge bruker sørsamisk og lulesamisk.

– Det gir håp for fremtiden også for disse språkene, sa kongen.

– Bærer en byrde

Kong Harald sa også at de samiske språkene er en viktig kulturbærer.

– Mange samer bærer fortsatt byrden av at de ikke har fått lære sitt morsmål i barndommen. Derfor det viktig å legge til rette for at de som vil lære språket, får anledning til det, sa kongen.

Prosjektleder Jane Juuso ved Isak Saba giellaguovddáš synes det er bra at kongen trekker fram dette.

– Det er svært mange potensielle samisk språkbrukere rundt omkring, men de har dessverre opplevd det som en skam å bruke det, sier Juuso til NRK.

I talen sa Kong Harald at myndighetene legger vekt på at vitaliseringen av de samiske språkene skal få gode rammevilkår.

Stortingspresidenten: – Stabil sameradiolytter

I sin hilsningstale kom også den nye stortingspresidenten, Olemic Thommessen (H), inn på språk. Han hadde også en aldri så liten avsløring:

Olemic Thommessen

Stortingspresident Olemic Thommessen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Kanskje vil det overraske noen – men jeg er en ganske stabil lytter av sameradioen – fortrinnsvis når jeg lytter til radio i bilen. Ikke at jeg skjønner et eneste ord samisk, men det er likevel flott å lytte til klangen i det samiske språket, og – viktigere – det er flott å lytte til musikk med samiske utspring, sa han.

NRK Sápmi-sjef Nils Johan Heatta syntes dette var hyggelig.

– Dette forteller at de samiske sendingene er viktige for hele landet, sier han.

Thommessen trakk også fram den samiske kulturen.

– Noe av det fineste jeg hører i sameradioen er den samiske samtidsmusikken, gjerne innenfor populærmusikkens genre. Den forteller meg at samisk kultur – ikke er på vei til museet og at den ikke bare er noe vi finner frem for å underholde turister. Snarere er den en kultur som viser indre vekst og som ikke bare er interessant og av verdi i en samisk sammenheng, men som også blir en berikelse for norsk kulturliv generelt, sa han.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK