– Kommunen bryter trolig ikke regelverket bevist, men hånderingen av anskaffelsene bærer preg av manglende forståelse av regelverket.
Dette er konklusjonen i en rapport fra 2008 som Vest-Finnmark kommunerevisjon laget om offentlige anskaffelser i Karasjok. Her ble det også avdekket at kommunen laget dokumenter i ettertid utelukkende på grunn av revisjonen.
– Jobber med saken
I en rapport fra i år som også er fra Vest-Finnmark kommunerevisjon, settes det også fokus på kompetansen:
«Ifølge økonomisjefen og helse- og omsorgssjefen har flere av dem som har fungert som enhetsledere i løpet av denne perioden enten manglet den nødvendige kompetansen til dette, eller selv ikke ønsket ansvaret for økonomi og budsjett.»
Den samme rapporten slår også fast at det er «meget kritikkverdig» at administrasjonen ikke løpende legger fram skriftlige rapporter om den økonomiske utviklingen. Dette er i strid med kommuneloven.
– Jeg var ikke klar over at det var så strenge krav om at dette skulle være skriftlig, sa rådmann Hilda Vuolab torsdag.
- Les også:
I et intervju med NRK innrømmer Vuolab at det kan være utfordrende for en liten kommune å få den riktige kompetansen til de ulike funksjonene.
– Jeg er veldig glad for at vi har en god del rapporter som vi kan støtte oss på når vi skal jobbe videre, og ta tak i de tingene som kommunen sliter med. Vi jobber veldig mye med dette, sier hun.
- Les også:
Må kutte i tilbudet
Manglende kompetanse fører blant annet til at Karasjok kommune nå sliter kraftig med økonomien. Dermed går dette også utover innbyggerne i kommunen.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Helse- og omsorgssektoren har i mange år hatt et overforbruk som ikke er tatt hensyn til underveis.
– Det er klart at det er et problem med manglende kompetanse. Jeg skal innrømme at det har vært et problem i forhold til planlegging, og det rutinemessige knyttet til oppfølgingen av økonomien, sier Ragnhild Vassvik Kalstad til NRK.
Hun var leder for hovedutvalget i helse- og omsorg de fire siste årene.
Rådmann Hilda Vuolab mener det er viktig å fokusere framover, og ikke lete etter syndebukker.
– Jeg har full tillit til at mine ledere vil være med å gjøre jobben som kreves for å få rettet opp de tingene som ikke fungerer, sier hun til NRK.
- Les også:
- Les også:
Dokumenter produsert i ettertid
Vest-Finnmark kommunerevisjon gjennomførte i 2008 en forvaltningsrevisjon i forhold til offentlige anskaffelser.
Også da ble det avdekket regelbrudd.
Det som revisjonen syntes var mest alvorlig, var at dokumenter ble produsert i ettertid:
«Måten protokollene er ført på viser en manglende forståelse av (begrepene i) regelverket. I tillegg er flere av protokollene ført lenge etter at anskaffelsene ble gjennomført, rett før revisjonen skulle ha møte med noen av kommunens representanter. Det kan dermed argumenteres for at protokollene ble produsert utelukkende fordi revisjonen hadde iverksatt et forvaltningsprosjekt på området. Dette er meget kritikkverdig forhold.»
- Les også: (ekstern lenke)
Revisjonen mente videre at kommunen kan ha manglende kjennskap til egne innkjøpspolitiske retningslinjer, men spør samtidig:
– Eller manglende vilje til å etterleve disse i praksis.
Rådmann Hilda Vuolab sier kommunen bruker rapportene aktivt for å følge opp manglene.
– Det er alltid godt å få en ekstern rapport hvor man går litt dypere inn i materien. Det vil være helt umulig for en rådmann å sette av såpass mye tid til dette. I tillegg er det nødvendig å ha den riktige kompetansen til å gjøre analysen som er nødvendig når man går i dybden i en sak.
