Hopp til innhold

Dramatiske kutt i «Samenes hovedstad»

Barn, syke og eldre rammes hardest. Karasjok starter den økonomiske hestekuren.

Toget går innom Karasjok gamle kirke

Bildet er fra feiringen av 17. mai i Karasjok for noen år siden.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

  • Foreldre må forberede seg på maksimale barnehagesatser, men tilbudet i barnehagene reduseres samtidig.
  • I helse- og omsorgssektoren som fra før av svært presset, foreslås det omfattende reduksjoner i tjenestetilbudet.
  • Innen kultur- og næring fører kuttene blant annet til svekkelse av reiselivsnæringen.

Kommunen (ekstern lenke) definerer seg selv som «samenes hovedstad». Nå skal politikerne for alvor i gang med behandlingen av neste års budsjett. Avdelingene har fått i oppdrag å foreslå reduksjoner. Nå foreligger kuttlista.

Må slite med gammelt underskudd

Hilda Vuolab

Rådmann Hilda Vuolab.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

I sommer ble det kjent at kommunen ville få et underskudd på 21 millioner kr . I tillegg hang underskuddene fra de foregående årene fortsatt med, og dermed er det samlede underskuddet på omlag 25 millioner kr.

Dette underskuddet skal nedbetales i løpet av de fire kommende årene: 6,3 millioner kr går med til dette hvert år.

Etter at pengene som Karasjok kommune har til disposisjon neste år er fordelt, mangler det fortsatt 20 millioner kr. Derfor har avdelingene vært nødt til å utarbeide kuttlister.

– Alle kutt vil gi konsekvenser

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) innrømmer at kuttforslagene er dramatiske. Hun sier utfordringen nå blir å gi et best mulig tilbud til innbyggerne.

– Alle kutt vil ha konsekvenser; noen større og noen mindre, sier hun til NRK.

Eriksen Balto sier at man tar sikte på å gi forsvarlige tjenester selv om kuttene er omfattende.

– Vi har hatt et for høyt driftsnivå tidligere, og det gjelder hele kommunen. Inntektene har vært budsjettert for høyt i forhold til rammene, sier hun.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.