Hopp til innhold

Kommunen må leie i ti år – alle leilighetene står tomme

Kommunen sliter med å leie ut syv nye leiligheter. Nå satser de på å leie de ut med tap.

Inga leilighetsbygg i Kjøpsvik i Tysfjord

Dette bygget i Kjøpsvik består av 24 nye leiligheter. Kommunen leier syv av dem.

Foto: Naima Nergård / NRK

Nylig inngikk Tysfjord kommune en avtale om å leie syv nye leiligheter i Kjøpsvik i ti år. Tanken er å ha leiligheter tilgjengelig til innbyggere.

Nå viser det seg at kommunen sliter med å få leid ut leilighetene. Ikke én eneste er leid ut.

Tor Asgeir Johansen

Tor Asgeir Johansen (Ap) håper at kommunen får tak i leietakere.

Foto: Sander Andersen / NRJK

– Det er beklagelig at vi ikke har noen utleid per nå. Så det er en del utgifter som tikker, sier ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap).

630.000 i året

Tysfjord kommune sliter økonomisk.

Med et underskudd på nærmere 52 millioner kroner ved inngangen av fjoråret blir politikerne tvunget til å gjøre dramatiske kutt.

Så lenge leilighetene står tomme, sitter kommunen igjen med hele regningen. Det vil bidra til å forverre den økonomiske situasjonen.

Kommunen har forpliktet seg å betale 7.500 kroner per leilighet per måned i ti år. Det vil si 52.500 kroner per måned for alle syv leilighetene.

Det tilsvarer 630.000 kroner i året.

Avtalen trådte i kraft i februar, og kommunen har siden da måttet betale for leilighetene.

Vanvittig

Lotte Henriksen er uføretrygdet og bor i Kjøpsvik. Henriksen lar seg ikke imponere av kommunen sin som i sine nedskjæringsplaner skal selge kommunal boligmasse.

Lotte Henriksen

Lotte Henriksen lar seg ikke imponere av sin hjemkommune.

Foto: Privat

– Det er uforstående og vanvittig mot det å leie disse leilighetene. For de pengene kunne de reparere eksisterende boliger.

– Jeg finner ingen logikk i dette med tanke på de millioner som ruller ut som kommunen ikke har. Det er vi som er innbyggere som får lide for dette. Penger som kunne brukes slik at det ikke blir nedskjæringer i for eksempel eldreomsorg og på sykehjemmet.

– Ikke råd til

Jack Eirik Nilssen

Jack Eirik Nilssen vet at kommunen hans ikke har råd til dette, men har tro på at det retter på seg.

Foto: Privat

– Det er jo ikke bra for kommunen at de ikke får leid ut leilighetene. For det har de jo egentlig ikke råd til.

Det sier Jack Eirik Nilssen fra Kjøpsvik, som legger til at avtalen mellom utbygger og kommunen ble gjort i ei tid da man hadde flyktninger på stedet.

– Og da visste man jo ikke at mottaket ble nedlagt. Men jeg tror dette vil rette på seg etter hvert.

Leier ut med tap

Nå satser kommunen på å få leid ut leilighetene med tap.

– I første omgang har vi satt ned prisen til 7.200 kroner. Så skal vi prate politisk om vi skal gå enda lenger ned i pris for å få i gang markedet. Markedet har vært labert i Kjøpsvik, det var derfor vi gikk inn i prosjektet, forteller ordfører Tor Asgeir Johansen, og legger til:

– Det gjelder bare at vi kommer oss mer på tilbudssiden, og får markedsført det bedre. Vi håper virkelig at vi får leid de ut. For det er nye, flotte leiligheter.

Bygget, som nå består av leiligheter, solgte kommunen til en privat utbygger for 250.000 kroner. Det ble frem til 2006 brukt som kommunens sykehjem. I årene som fulgte sto det tomt før den private utbyggeren bygde sykehjemmet om til 24 leiligheter.

Slipper millionkostnad

– Det ble jo et veldig godt samarbeidsprosjekt med utbygger. Det som lå i kortene var at vi hadde rivingskostnader på mellom to og tre millioner. Og de andre kommunale leilighetene har vi ikke hatt råd til å vedlikeholde på mange år, så de har begynt å bli utdatert, forklarer ordføreren.

– Poenget var at vi skulle ha noe nytt å tilby folk som skulle komme å arbeide her.

– Har dere et håp om å få leid ut leilighetene?

– Ja absolutt. For jevnt og trutt er det spørsmål etter leiligheter, men det er bare spørsmål om pris og hvor mye det er i markedet.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK