Hopp til innhold

Foreslår store endringer og nedleggelser for å berge økonomien

Nedleggelse av legekontor, dårligere brannberedskap, flytte skoleelever og eldre til andre bygder. Det kan bli noen av konsekvensene av den dårlige økonomien til Tysfjord kommune.

Kommunehuset i Tysfjord

Tysfjord må gjennomføre kratige kutt.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Tysfjord kommune sliter økonomisk.

Med et underskudd på nærmere 52 millioner kroner ved inngangen av fjoråret blir politikerne tvunget til å gjøre dramatiske kutt.

Et arbeidsdokument fra administrasjonen i kommunen viser flere forslag på hvordan kommunen kan spare penger.

– Kommunen har en utgiftsstruktur som ikke lenger er bærekraftig. Kommunen utøver heldøgns omsorg og pleie på 3 plasser, kommunen har 3 legekontor og 3 skoler, lyder det i dokumentet.

– Kommunen må snarest gjøre grep for å tilpasse driften til de inntekter kommunen kan påregne i fremtiden og gjøre strukturvedtak i kommunens drift, står det videre.

Utdrag av forslag til forpliktende plan for Tysfjord kommune

I dette dokumentet har administrasjonen foreslått elleve måter på hvordan kommunen kan spare penger. Les hele lista lengre ned i denne artikkelen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Politikerne avgjør

Eksempler på tiltak er å legge ned bibliotekfilialer, ombygging av skole og sykehjem, og salg av kommunale bygg.

I brevet forteller administrasjonen at veien å gå er å gjøre strukturendringer.

– Kommunen bærer preg av at det er vedtatt kostnadsreduksjoner på både innkjøp og stillinger over flere år uten at tjenestenivået skal reduseres. Det er ikke mer å hente på dette så veien videre å gå er strukturendringer.

Lista over tiltak er bare forslag fra administrasjonen, og det er opptil politikerne å velge ut hvilke kutt som faktisk skal gjennomføres.

Storjord oppvekstsenter i Tysfjord bak et gjerde

Administrasjonen forslår blant annet å flytte elever fra Storjord til Drag, som ligger 40 minutter unna. Folk i bygda planlegger å starte privatskole i samme bygg høsten 2018.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Ikke ferdig utarbeidet

Dermed må formannskapet diskutere dette kommende uke.

– Sakspapirene til dette møtet er arbeidsdokumenter og er dermed ikke ferdig utarbeidet av administrasjonen, presiserer konsulent Lillian Bolstad.

I følge brevet skal kommunen være i økonomisk balanse i løpet av 2024, fire år etter at kommunen har slått seg sammen med nabokommuner. I praksis vil dette trolig bety at gjelda følger med til de nye kommunene.

Her er administrasjonens forslag på hvordan Tysfjord kan spare penger

Tiltak

Beskrivelse

Økonomisk
effekt

Flytte heldøgns omsorg fra Storjord til Drag

Heldøgns omsorg vest samles på en plass. Det settes opp midlertidige boenheter.

-

Legge ned et legekontor

Legekontor i Kjøpsvik må beholdes pga. sykehjemmet. Det må bygges på en kontorplass for å ha plass til alle legene.

-

Bygge om sykehjemmet

Ha to avdelinger nede med felles-stue i midten. Det bygges på to rom på hver avdeling. Avdeling 3 gjøres om til omsorgsbolig.

-

Redusere bibliotektilbudet

Legge ned en filial evt. kjøre redusert på to avdelinger.

-

En ungdomsskole

Ungdomsskolen i Tysfjord flyttes til Drag. Dette vil kreve en ombygging.

-

Legge ned brannvakt

Brannvakten i Kjøpsvik avsluttes. Dette gir dårligere beredskap, lengre utrykningstid og dårligere kontroll på skadestedet.

300.000

Oppvekstsenter i Kjøpsvik

Barnehagen flyttes ned på skolen. Vil kreve noe ombygging.

-

Flytte hele eller deler av Storjord skole til Drag

Ungdomsskolen og evt. også mellomtrinnet og småskolen flyttes til Drag.

-

Økt grunnbemanning PLO

Grunnbemanning i PLO økes.

-

Omgjøre to sykehjemsplasser til avlastningsplasser

To sykehjemsplasser omgjøres til avlastningsplasser. Gir økt husleie og redusert brukerbetaling på sykehjemsplass. Gir en bedre og mer effektiv tjeneste på sykehjemmet.

50.000

Salg av kommunale bygg

Salg av bygg for å redusere bygningsmassen og utgifter til daglig drift.

-

Ekspander/minimer faktaboks

Fraråder tiltak

I tillegg til lista over tiltak, har administrasjonen kommentert enkelte forslag:

  • Legge pasienter på dobbeltrom på Prestegårdstunet sykehjem: Tilbakemeldingen fra Fylkesmannen var at dette ikke ville bli godkjent hvis det gjøres på grunn av økonomi. Dette kan skje midlertidig ved kapasitetmangel, ved for eksempel ombygging.
  • Stenge én avdeling på Prestegårdstunet sykhjem og etablere institusjonsplasser på Drag: Det er høyst sannsynlig fordyrende å etablere/opprettholde små enheter. Personalmessig ønsker man større enheter. Institusjonsplasser er det dyreste man kan ha. Dette frarådes.
  • Stenge én avdeling og drive med hjemmebasert eller omsorgsboliger: På kort sikt lar det seg nok ikke gjøre. Utfordringen er at det ikke finnes omsorgsboliger som brukerne kan bo i. Løsningen vil være en ombygging av sykehjemmet.
  • Redusere antall sykehjemsplasser: Det skal være mulig å omgjøre to sykehjemsplasser til avlastningsplasser. Det avhenger av at kommunestyret vedtar to færre sykehjemsplasser. Besparelsen er kr 50.000 i året. Økt husleie kr. 160.000, men tapt inntekt sykehjemsplasser kr 110.000. Dette vil likevel være mye bedre for tjenesten i sin helhet.

Oppdatert 25. mai: La til et bilde av forpliktende plan og foreslåtte tiltak.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK