Hopp til innhold

Kim Kielsen: – Vår dypeste medfølelse går til Danmark

På vegne av det grønlandske folk har grønlands statsminister sendt støtteerklæring til det danske folk etter terrorangrepene lørdag og natt til søndag.

Kim Kielsen og Helle Thorning-Schmidt

Den grønlandske lederen Kim Kielsen og Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt møttes 7. januar i København. Kielsen sier at det grønlandske og danske folk nå står side om side i sorgen.

Foto: Erik Refner / Scanpix Denmark

Naalakkersuisut (det grønlandske selvstyret) tar avstand fra slike voldshandlinger, skriver Kim Kielsen i en pressemelding like etter lørdagens skudtattentater i Københavnhavn.

– Våre tanker og dypeste medfølelse går til ofrene og deres pårørende, uttrykker Kielsen ifølge Kalaallit Nunaata Radioa.

Lederen for Naalakkersuisut vil snarest overbringe det grønlandske folks støtte og medfølelse til den danske regeringne med det som er skjedd i København denne helga.

København i sjokk og sorg

Folk i København legger ned blomster utenfor synagogen hvor en jødisk vakt ble skutt og drept, mens væpnet politi står vakt på stedet.

To mennesker ble drept og fem politifolk såret i angrepene mot et seminar om ytringsfrihet og en synagoge i København i helgen. Det var utenfor synagogen i Krystalgade i sentrum at Dan Uzan (37) ble skutt og drept av natt til søndag.

Den antatte gjerningsmannen, som senere ble skutt og drept, beskrives som voldelig og antisemittisk. Omar Abdel Hamid El-Hussein (22) skal nylig ha sluppet ut fra fengsel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Blomster ved Krudttønden

Mange mennesker har lagt igjen blomster utenfor Krudttønden i København.

Foto: Ola Torkelsson / TT / NTB scanpix

Mange har oppsøkt åstedene søndag og mandag, deriblant Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt.

En sjokk- og sørgmodig stemning preger området rundt synagogen etter de blodige hendelsene. Folk holder rundt hverandre, legger ned blomster og tenner lys til minne om Uzan. Der ser de oppmøtte politisperringer og væpnede politimenn som holder vakt.

Mandag morgen ble to menn siktet for medvirkning til drap. De to skal ha hjulpet den antatte gjerningsmannen Omar Abdel Hamid El-Hussein med å skaffe våpen.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK