Hopp til innhold

Keskitalo: – Det er rom for flere samiske helter

Lederen av hovedkomiteen for Tråante 2017 innrømmer at flere samiske helter skulle vært trukket frem under den samiske 100-årsmarkeringen.

Aili Keskitalo (NSR) på Tråante 2017

Aili Keskitalo (NSR) er leder av hovedkomiteen for Tråante 2017.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– I ettertid syns jeg absolutt at jubileumsuka kunne gitt rom for fokus på flere av de store profilene fra landsmøtet i 1917, og Daniel Mortenson kommer man ikke utenom. Det betyr ikke at vi skal undervurdere innsatsen til Elsa Laula Renberg og organisasjonskomiteen, som besto bare av kvinner. Uten dem hadde det ikke blitt noe møte, sier Aili Keskitalo.

Hun er leder av hovedkomiteen for Tråante 2017, som stod i bresjen for den samiske markeringen i Trondheim i forrige uke.

Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson

Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson var de to store lederne under det første samiske landsmøtet i 1917, men bare Renberg har hittil fått en sentral plass i samisk historie.

Foto: Astri Aasen

– Programmet til jubileet vokste fram nedenfra, på initiativ fra enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner. Det var en stor dugnad der vi var avhengige av at mange bidro, og programinnholdet ble til etter hvert. Jubileet skal også markeres resten av året på andre steder i Sápmi, forklarer Keskitalo.

To store ledere

Det var to forgrunnsfigurer på 1917-møtet, men bare den ene hedres av sitt folk i ettertid.

Professor Peder Borgen

Professor Peder Johan Borgen.

Foto: Ingunn Aursnes

Elsa Laula Renbergs fødselsdag er blitt offisiell samisk flaggdag, mens et annet samisk midtpunkt fra 1917 er totalt glemt. Dette reagerer professor på.

– Daniel Mortenson hadde en veldig viktig rolle i samenes første landsmøte i Trondheim. Derfor er det underlig at han ikke har fått en mer sentral plass i samisk historie, sier Peder Johan Borgen.

Metodistpresten, dr.theol. og tidligere professor ved NTNU har blant annet skrevet boken «Samenes første landsmøte, 6.–9. februar 1917» (1997).

– Jeg mener at Daniel Mortenson skulle egentlig hatt like stor plass som Elsa Laula både i historien og i den nåværende feiringen, understreker Borgen.

Marja Helena Fjellheim Mortensson

Den unge samiske musikeren og joikeren Marja Helena Fjellheim Mortensson fra Svahken sijte i Engerdal hadde en sentral rolle i konsertforestillingen «Jielemen aavoe» (Livets glede), som var gallaforestillingen under den samiske 6. februar-feiringen under Tråante 2017.

Foto: NRK

Marja Helena Fjellheim Mortensson er tippoldebarnet til Daniel Mortenson, og hun ville gjerne sett at tippoldefaren hadde hatt er mer sentral plass under Tråante 2017.

– Jeg synes ikke det trist at han nesten ikke ble nevnt under feiringen, men det hadde vært fint hvis han hadde vært mer synlig, sier Marja Helena Fjellheim Mortensson til NRK Sápmi.

Støtte fra andre samiske toppolitikere

Det ser ut til å være temmelig bred enighet i det samiske samfunnet om at Daniel Mortenson fortjener en mer fremtredende rolle i den samiske historien.

Sametingspresident Vibeke Larsen (Šiella) understreker at Tråante-arrangementet i Trondheim i seg selv ikke dedikert Elsa Laula Renberg eller andre navngitte, men det første samiske møtet.

Vibeke Larsen

Sametingspresident Vibeke Larsen mener det er viktig å huske alle de samene som har gjort en særdeles god innsats for å fremme det samiske samfunnet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det var veldig mange andre som heller ikke var nevnt i taler som stod sammen med Elsa Laula for å arrangere det første møtet. Elsa Laula Renberg var ikke alene og det tror og håper jeg at de fleste forstår. Men hun er det personifiserte motet og viljen til alle disse uredde og modige samene som gjorde møtet i 1917 mulig, og dermed naturlig at hun ligger fremst i panna, sier Larsen.

Arbeiderpartiets presidentkandidat til sametingsvalget, Ronny Wilhelmsen, er enig med sin tidligere partifelle Vibeke Larsen.

– Elsa Laula Renberg var initiativtakeren til møtet i Trondheim, og det er nok derfor hun har fått en mer framtredende rolle i ettertiden. Det er selvfølgelig flere som burde blitt hedret for at møtet i Trondheim ble realisert, ikke minst Daniel Mortenson, mener Wilhelmsen.

Ronny Wilhelmsen

Arbeiderpartiets presidentkandidat, Ronny Wilhelmsen, mener også at Daniel Mortenson fortjener en mer sentral plass i samisk historie.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det arrangeres et seminar i Elgå om det første samiske landsmøtet i Trondheim den 2.-4.juni. I dette seminaret vil Daniel Mortenson få en mer fremtredende plass.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK