Hopp til innhold

Det var to forgrunnsfigurer på 1917-møtet - bare den ene hedres av sitt folk i ettertid

Elsa Laula Renbergs fødselsdag er blitt offisiell samisk flaggdag, mens et annet samisk midtpunkt fra 1917 er totalt glemt. Dette reagerer professor på.

Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson

Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson var de to lederskikkelsene under samenes første landsmøte i Trondheim i 1917. Det er imidlertid bare Renberg som har fått en sentral plass i den samiske historien.

Foto: Astri Aasen

Professor Peder Borgen

Professor Peder Johan Borgen.

Foto: Ingunn Aursnes

– Daniel Mortenson hadde en veldig viktig rolle i samenes første landsmøte i Trondheim. Derfor er det underlig at han ikke har fått en mer sentral plass i samisk historie, sier Peder Johan Borgen.

Metodistpresten, dr.theol. og tidligere professor ved NTNU har blant annet skrevet boken «Samenes første landsmøte, 6.–9. februar 1917» (1997).

– Jeg mener at Daniel Mortenson skulle egentlig hatt like stor plass som Elsa Laula både i historien og i den nåværende feiringen, understreker Borgen.

– En stor leder

Det første samiske landsmøtet i Trondheim 6. til 9. februar 1917 regnes som starten på den samiske kampen for egne rettigheter.

I forrige uke ble det feiret med brask og bram at det nå har gått 100 år siden dette legendariske møtet.

Midtpunktet i feiringen var den samiske pioneren og foregangspersonen Elsa Laula Renberg, som var sentral i planleggingen og gjennomføringen av 1917-møtet i Trondheim.

– Daniel Mortenson ble jo valgt som leder etter forslag fra Elsa Laula Renberg. Det var også han som ledet hele møtet. Man nesten kan si det at han var en president for «Sametinget» lenge før dette ble etablert. 1917-møtet var som et frø, som senere har utfoldet seg når Sametinget ble dannet mange år senere, forklarer Borgen.

– Han bidro også selv blant annet til hovedinnlegget når det gjaldt reinbeitesaken. Han var, synes jeg, en som kombinerte gode verdikvaliteter med dyktighet og effektivitet. Han var også frimodig når det gjaldt å tale sin sak, opplyser Borgen.

Samenes første president

Faktum er at møtet hadde to frontfigurer, nemlig nevnte Elsa Laula Renberg og den til nå ikke så kjente Daniel Mortenson.

Mortenson ble faktisk valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, men er hittil ennå ikke blitt funnet verdig en sentral plass i i samisk historie.

første samiske landsmøte

Det var rundt 140 delegater i det første samiske landsmøtet i Trondheim. Av disse var det 40 kvinner og 100 menn.

Foto: Helgeland museum, avd. Vefsn

Daniel Mortenson ble født 2. juni 1860 i Verdal i Nord-Trøndelag og døde 3. september 1924 i Røros i Sør-Trøndelag. Han var en sørsamisk redaktør, samepolitisk organisator, aktivist og reindriftssame.

Mortenson vokste opp i Kall og Undersåker i Jämtland i Sverige. Han tok lærerutdannelse i Östersund og arbeidet som lærer for reindriftssamebarn fra 1881 til 1886. I 1886 gikk han tilbake til reindriften, og i 1896 flyttet han til Feren i Nord-Trøndelag.

Kristen, avholdsmann og sosialist

Daniel Mortenson var blant pionerene i det sørsamiske organisasjonsarbeidet.

Han var kristen, avholdsmann og erklært sosialist.

Etter å ha forsøkt å få gjennomslag for samepolitiske saker i den norske arbeiderbevegelsen – uten hell, grunnla han en sameforening for det sørsamiske området. I 1907 grunnla han Søndre-Trondhjems Amts lappeforening og i 1910 grunnla han avisen Waren Sardne («Stemmen fra fjellet») på Røros.

På graven står det en bauta med innskriften:

«Samenes uredde fører Daniel Mortenson, f. 2/6 1860, død 3/9 1924. Den som går foran i den hete dyst, han seirer ei, men kjemper kun og faller.»

Fakta om Daniel Mortenson er hentet fra Wikipedia, Kildenett, og Norsk biografisk leksikon.

Johan Peder Borgen mener det er viktig at noen snart skriver en biografi om Daniel Mortenson slik at alle i fremtiden får vite om ham og hva han sto for.

Korte nyheter

  • - Raporta ii galgga čihkkot

    Sosialisttalaš Gurutbellodaga jođiheaddji ja Stuorradiggeáirras, Unjárgalaš Kirsti Bergstø, lea vuordán dan beaivvi go Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dáruiduhttima birra almmuhuvvo.

    Son lei okta dain gii garrasit barggai vuoi dát kommišuvdna ásahuvvo ja guorahallagohtet dan dáruiduhttima.

    Duorastaga lei Bergstø duđavaš go raporta dáruiduhttima birra almmuhuvvui ja lohpida čuovvulit ja gozihit ášši Stuorradikkis.

    Gula jearahallama sutnje dás.

    Unjárgalaš Kirsti Bergstø, lea vuordán dan beaivvi go Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dáruiduhttima birra almmuhuvvo.
  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK