Hopp til innhold

Det var to forgrunnsfigurer på 1917-møtet - bare den ene hedres av sitt folk i ettertid

Elsa Laula Renbergs fødselsdag er blitt offisiell samisk flaggdag, mens et annet samisk midtpunkt fra 1917 er totalt glemt. Dette reagerer professor på.

Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson

Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson var de to lederskikkelsene under samenes første landsmøte i Trondheim i 1917. Det er imidlertid bare Renberg som har fått en sentral plass i den samiske historien.

Foto: Astri Aasen

Professor Peder Borgen

Professor Peder Johan Borgen.

Foto: Ingunn Aursnes

– Daniel Mortenson hadde en veldig viktig rolle i samenes første landsmøte i Trondheim. Derfor er det underlig at han ikke har fått en mer sentral plass i samisk historie, sier Peder Johan Borgen.

Metodistpresten, dr.theol. og tidligere professor ved NTNU har blant annet skrevet boken «Samenes første landsmøte, 6.–9. februar 1917» (1997).

– Jeg mener at Daniel Mortenson skulle egentlig hatt like stor plass som Elsa Laula både i historien og i den nåværende feiringen, understreker Borgen.

– En stor leder

Det første samiske landsmøtet i Trondheim 6. til 9. februar 1917 regnes som starten på den samiske kampen for egne rettigheter.

I forrige uke ble det feiret med brask og bram at det nå har gått 100 år siden dette legendariske møtet.

Midtpunktet i feiringen var den samiske pioneren og foregangspersonen Elsa Laula Renberg, som var sentral i planleggingen og gjennomføringen av 1917-møtet i Trondheim.

– Daniel Mortenson ble jo valgt som leder etter forslag fra Elsa Laula Renberg. Det var også han som ledet hele møtet. Man nesten kan si det at han var en president for «Sametinget» lenge før dette ble etablert. 1917-møtet var som et frø, som senere har utfoldet seg når Sametinget ble dannet mange år senere, forklarer Borgen.

– Han bidro også selv blant annet til hovedinnlegget når det gjaldt reinbeitesaken. Han var, synes jeg, en som kombinerte gode verdikvaliteter med dyktighet og effektivitet. Han var også frimodig når det gjaldt å tale sin sak, opplyser Borgen.

Samenes første president

Faktum er at møtet hadde to frontfigurer, nemlig nevnte Elsa Laula Renberg og den til nå ikke så kjente Daniel Mortenson.

Mortenson ble faktisk valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, men er hittil ennå ikke blitt funnet verdig en sentral plass i i samisk historie.

første samiske landsmøte

Det var rundt 140 delegater i det første samiske landsmøtet i Trondheim. Av disse var det 40 kvinner og 100 menn.

Foto: Helgeland museum, avd. Vefsn

Daniel Mortenson ble født 2. juni 1860 i Verdal i Nord-Trøndelag og døde 3. september 1924 i Røros i Sør-Trøndelag. Han var en sørsamisk redaktør, samepolitisk organisator, aktivist og reindriftssame.

Mortenson vokste opp i Kall og Undersåker i Jämtland i Sverige. Han tok lærerutdannelse i Östersund og arbeidet som lærer for reindriftssamebarn fra 1881 til 1886. I 1886 gikk han tilbake til reindriften, og i 1896 flyttet han til Feren i Nord-Trøndelag.

Kristen, avholdsmann og sosialist

Daniel Mortenson var blant pionerene i det sørsamiske organisasjonsarbeidet.

Han var kristen, avholdsmann og erklært sosialist.

Etter å ha forsøkt å få gjennomslag for samepolitiske saker i den norske arbeiderbevegelsen – uten hell, grunnla han en sameforening for det sørsamiske området. I 1907 grunnla han Søndre-Trondhjems Amts lappeforening og i 1910 grunnla han avisen Waren Sardne («Stemmen fra fjellet») på Røros.

På graven står det en bauta med innskriften:

«Samenes uredde fører Daniel Mortenson, f. 2/6 1860, død 3/9 1924. Den som går foran i den hete dyst, han seirer ei, men kjemper kun og faller.»

Fakta om Daniel Mortenson er hentet fra Wikipedia, Kildenett, og Norsk biografisk leksikon.

Johan Peder Borgen mener det er viktig at noen snart skriver en biografi om Daniel Mortenson slik at alle i fremtiden får vite om ham og hva han sto for.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK