Nå starter kampen om 4200 velgere

Bakgrunnstallene i meningsmålingen Sentio har utført for NRK Sápmi, viser at alle partier både har usikre velgere og noen «mobiliseringsvelgere» (se tabeller nederst i artikkelen).

• Les også: Tettere enn noensinne
• Les også: Her er alle sametingsmålingene siden 2008

– 59 prosent av dem som stemte ved sametingsvalget i 2009, bestemte seg lenge før valgkampen. Fire av ti bestemte altså under valgkampen, skriver Rune Karlsen i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier.»

Karlsen er forsker ved Universitetet i Oslo og har blant annet valgkamp og politisk kommunikasjon som spesialfelt.

• Les også: Enige: – Spennende blir det

– Bestemmer seg på valgdagen

I 2009 var valgdeltakelsen litt over 70 prosent. Det innebærer at rundt 9.800 personer stemte. Legger man forskernes undersøkelse til grunn, betyr det at omlag 5.900 velgere hadde bestemt seg lenge før valgkampen. Resten bestemte seg i løpet av valgkampen.

– 16 prosent sier at de bestemte seg noen få dager før valget og åtte prosent gjorde det på selve valgdagen. Andelen som bestemmer seg før valgkampen er noe større ved sametingsvalg enn stortingsvalg, skriver Rune Karlsen i boken.

Omregnet til antall velgere, kan cirka 2.500 sametingsvelgere ha bestemt seg bare noen dager før og på selve valgdagen seg i 2009.

• Les også: Slik beveger velgerne seg

4200 potensielle velgere

Sametingets valgmanntall består av nesten 15.000 personer foran årets valg .

Blir valgdeltakelsen den samme som i 2009, vil omlag 10.500 personer stemme. Hvis mønsteret er det samme i år for for fire år siden, har allerede 6.300 av disse bestemt seg for hvilket parti de skal stemme på.

Dette betyr at 4.200 sametingsvelgere over hele landet ennå ikke har bestemt seg. Helt fram til valgdagen skal partiene altså kjempe om disse velgerne.

• Les også: Her er ekspertens fem tips til sametingskandidater på nett

– Velgerne til de etablerte listene, Ap og NSR, bestemmer seg i større grad tidligere enn andre, skriver forsker Rune Karlsen i «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier».

– At mange bestemmer seg under valgkampen forteller om betydningen av den samiske offentligheten. Det som foregår i valgkampen blir viktig for at velgerne kan ta informerte valg, og valgkampen får derfor et potensielt stor betydning for velgernes stemmegivning, skriver Karlsen.

• Les også: – Politikere som ikke er på Facebook og Twitter, er noen sinker

Her er de lojale, usikre og mobiliseringsvelgerne

Arbeiderpartiets mest lojale velgere begynner å røre på seg. Det viser meningsmålingen som Sentio har utført for NRK Sápmi. Lojaliteten i april-målingen var på 63,3 prosent, mens den i august-målingen er på 69,9 prosent.

For NSR er situasjonen omtrent den samme.

Det er grunn til å legge merke til at Árjas velgere fra 2009, ikke lenger er like lojale. Lojaliteten går ned fra 58,3 prosent til 35,7 prosent. Åarjel Saemiej Gielh gjør et kraftig hopp oppover, viser bakgrunnstallene.

Tabellen under viser velgernes lojalitet til de ulike partiene og listene. Dette er velgere som vil stemme på det samme partiet som ved siste valg.

Denne tabellen viser de usikre velgerne. Dette er velgere som stemte på et bestemt parti ved siste valg, men som nå er usikre.

Også her viser bakgrunnstallene at Ap nå har en god del mindre usikre velgere sammenlignet med april-målingen.

Árjas 2009-velgere ser ut til å bli mer usikre på om de vil stemme på partiet denne gang. I april var 25 prosent av partiets velgere usikre på om de vil stemme. Nå har dette økt til 35,7 prosent.

Tabellen under viser mobiliseringsprosent. Dette er velgere som ikke stemte ved siste valg, og om oppgir at de nå vil stemme.