Hopp til innhold

– Politikere som ikke er på Facebook og Twitter, er noen sinker

Nesten alle listekandidatene til sametingsvalget er på Facebook. Twitter er viktig for å bli sett og oppdaget av de vanlige massemediene.

Heidi Persdatter Greiner Haaker (t.v.) og Marion Aslaksen Ravna

Aps Heidi Persdatter Greiner Haaker (t.v.) «slåss» om folket på Twitter og Facebook med NSRs Marion Aslaksen Ravna.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Pål Hivand

Pål Hivand.

Foto: Liv Inger Somby
Hans-Petter Nygård-Hansen

Hans-Petter Nygård-Hansen.

Foto: Kjartan Haugen
Cecilie Staude, høyskolelektor Handelshøyskolen BI

Cecilie Staude.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK
Facebook

Nesten tre millioner nordmenn er på Facebook; eller nesten 60 prosent av befolkningen.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix
Twitter

Elleve prosent av befolkningen i Norge er på Twitter. I snitt har en person i Norge 134 følgere.

Foto: FRED TANNEAU / Afp
– Politikere som ikke er på sosiale medier, er noen sinker, sier Heidi Persdatter Greiner Haaker (47).

Arbeiderpartiets 2. kandidat i Sør-Norge valgkrets er aktiv både på Facebook og Twitter. Der er også 18-åringen Marion Aslaksen Ravna som er NSRs 10. kandidat i Østre valgkrets.

– Jeg tror definitivt at kandidater som er synlige i den digitale verden, og som får fram klare meninger der, har et fortrinn overfor dem som ikke gjør det samme, sier Ravna som foretrekker Twitter framfor Facebook.

PS. Følg NRKValggat på Twitter

De fleste på Facebook

En gjennomgang NRK Sápmi har gjort, viser at sju av ti listekandidater til sametingsvalget er på Facebook.

Minst 414 av 571 kandidater har profil i dette nettsamfunnet.

Adskillig færre - 15 prosent - har profil på Twitter. NRK Sápmi fant bare 89 listekandidater her.

Av de fire sametingspresidentkandidatene er NSRs Aili Keskitalo størst (se faktarammer).

Tidligere i sommer lanserte Senterpartiet sin presidentkandidat: 61 år gamle Helge Guttormsen fra Skjervøy.

Han er verken på Facebook eller Twitter.

– Overdreven betydning

– Jeg er klar til å etablere meg på Facebook, og jeg skal vurdere om jeg også skal på Twitter. Egentlig tar jeg dette veldig avslappet, men innser at det er viktig å være der i 2013, sier han til NRK.

Guttormsen mener likevel at betydningen av å være på sosiale medier er noe overdreven.

– Noen gir inntrykk av det er veldig viktig å være der, men jeg tror det er minst like viktig å skrive innlegg i avisene og ikke minst å møte folk ansikt til ansikt på stand for eksempel. Jeg har vært med så lenge i politikken at jeg behersker retorikken der, sier han.

Aps Heidi Persdatter Greiner Haaker sier sosiale medier holder henne oppdatert på store og små begivenheter på en rask og effektiv måte.

Samtidig kan hun kommuniserer direkte med folk, og dermed får vite hva disse er opptatt av.

– Twitter er mer politisk arena der meningene dine fort blir snappet opp av journalister. Noen mener at Twitter er en flopp, men uansett er det en viktig måte å nå ut til journalister og andre politikere på, sier Greiner Haaker.

Tror på større tillit

– Det er utrolig viktig å være tilgjengelig, og det er som regel der man får et bilde på hvor man står som politiker. Hvis det er lett å få tak i en politiker på Twitter eller Facebook, så får man større tillit. Samfunnet går i ekspressfart. Det er ikke lenger som en multebærtur eller en rotur på fjorden, sier Greier Haaker.

Senterpartiets presidentkandidat tror ikke politikere på Facebook og Twitter har et særlig stort forsprang til ham som ikke er der.

– Jeg tror ikke det vil være for sent å komme seg på Facebook nå, og jeg skal nok bli aktiv der også, sier Helge Guttormsen.

NSRs Marion Aslaksen Ravna er ikke i tvil om at aktiviteten på sosiale medier gjør det lettere å nå igjennom med sitt budskap på. I tillegg når man ut til mennesker som ikke leser aviser eller lytter på radio, mener hun.

– Spesielt med tanke på nye og unge velgere som ikke kjenner til politikken fra før av, gir Facebook og Twitt et fortrinn. Igjen så når man ut til et større og mer variert publikum, men det er også lettere for velgere å oppfatte budskap gjennom korte artikler eller blogginnlegg, som gjerne har bilder til, sier hun til NRK.

– Aktivitet over tid

Kommunikasjonsrådgiver Pål Hivand har et langt liv på sosiale medier.

Han tror ikke Facebook og Twitter vil gjøre et gjennombrudd ved dette sametingsvalget.

– Ikke alene, det tror jeg ikke. Men kandidater som har etablert seg gjennom lang tids bruk, tror jeg kan få stor hjelp gjennom synlighet på sosiale medier, sier han til NRK.

– Effekt på sosiale medier handler om tilstedeværelse og aktivitet over tid. Profiler og aktivitet som oppstår i en valgkamp vil nok bety litt, men neppe mye. Vi har sett at folkevalgte gjerne starter i valgkamp, for så å forlate sine profiler mellom valgene, sier Hivand.

Kommunikasjonsrådgiveren sier Twitter og Facebook er to helt forskjellige medier.

– Folk flest er ikke på Twitter, og Facebook er nok det mediet man i større grad treffer den vanlige velgeren. Noen folkevalgte vil nok bruke begge disse fordi man på Twitter også treffer opinionsdannerne og mediefolkene, sier Hivand.

– Ikke viktig ennå

Hans-Petter Nygård-Hansen jobber som rådgiver i PR og kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese. I tillegg er han en aktiv blogger.

Tidligere i sommer skrev Nygård-Hansen at sosiale medier ennå ikke er viktige for årets valg.

– Alt i alt sitter jeg igjen med en følelse av at våre politikere først og fremst bruker sosiale medier politisk for å spre sine budskap – ikke gå i dialog. Det har så langt blitt for mye en-veis, skrev han i et blogginnlegget (ekstern lenke).

– Går oftere i dialog

I 2011 analyserte høgskolelektor ved BI, Cecilie Staude og statsviter Svein Tore Marthinsen hvordan partilederne brukte sosiale medier.

Nylig presentert Staude og Marthinsen en ny analyse.

– Vi ser at flere er ferd med å dreie kommunikasjonen i mer sosial retning. De går oftere i dialog, inviterer og involverer noe mer. De er også bedre på det visuelle, bilder og til dels videoer utgjør en viktigere del av kommunikasjonen, skriver Staude og Marthinsen på nettstedet sosialkommunikasjon.no (ekstern lenke).

– Forbedringspotensialet er imidlertid fortsatt stort, som for de fleste av oss, men tendensen er klart positiv. Et annen trend vi merker oss er at bloggen, med et par gode unntak, nedprioriteres som virkemiddel, heter det i analysen.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi