Hopp til innhold

Påtroppende sametingspresident om vindpark: – Grønn kolonisering

Planene om det som kan bli Norges nest største vindpark, skaper full storm. På 78 kvadratkilometer midt i Finnmark kan det om ti år stå 267 vindmøller.

Hamnefjellet vindpark i Båtsfjord

TURBINER OG LINJER: Midt i Finnmark fylke ønsker selskapet Grenselandet AS å bygge to vindparker.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– De forsøker å selge oss planene ved å kalle det for grønn energi. Jeg velger å kalle det for grønn kolonisering, sier Aili Keskitalo til NRK.

Hun tar over som sametingspresident i midten av oktober, men Keskitalo har allerede startet kampen mot vindmølleparkene på vidda hvor kommunene Tana og Lebesby møtes.

Like nord for fjellet Rástegáisá ønsker Grenselandet AS å bygge mellom 100 og 267 vindturbiner som kan produsere fem ganger mer enn Alta kraftverket. 800 megawatt strøm skal sendes ut fra parkene gjennom en ny kraftledning frem til sentralnettet i Finland.

Aili Keskitalo

KOLONISERING: Aili Keskitalo kaller de omfattende utbyggingsplanene midt i Finnmark fylke for grønn kolonisering.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Finnmark er nødt til å ta sin del

I mars ble Grenselandet AS i Harstad etablert. Selskapet har utarbeidet forslag til utredningsprogram til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Planområde har et areal på 78 kvadratkilometer.

Harald Dirdal (47) er styremedlem i Grenselandet AS og prosjektleder for vindparkene. Nå har han vært i fylket for å høre folks meninger.

– Jeg tror at Finnmark er nødt til å ta sin del av kraftproduksjonen på lik linje med resten av landet. Vi mener at dette prosjektet har en av de beste lokasjonene i Finnmark, sier han til NRK.

Aili Keskitalo er derimot svært bekymret for omfanget.

– Her er det snakk om linjeutbygging, 130 kilometer vei, monstermaster og gigantiske vindmøller, sier hun.

Vindparkene kan stå ferdig en gang på 2020-tallet.

– Bruker ikke mange kalorier på prosjektet

Finnmarkseiendommen (FeFo) er grunneieren. Så langt er imidlertid styreleder Raymond Robertsen langt mer avslappet enn påtroppende sametingspresident.

– Vi har ikke tenkt noe særlig om den parken. Først når prosjektene blir forelagt oss tar vi stilling til dem. Det prosjektet der er stort og omstridt og det må gjennom ganske mange nåløyer før det kommer på FeFo-bordet, sier han til NRK.

Marit Kirsten Anti Gaup og Raymond Robertsen

GRUNNEIER: Marit Kirsten Anti Gaup og Raymond Robertsen representerer i dag grunneieren i Finnmark.

Foto: NILS JOHN PORSANGER / NRK

Han sier det vil ta mange år før saken har kommet så langt.

– Det er ikke sikkert prosjektet lar seg gjennomføre, og derfor bekymrer vi oss ikke og bruker mange kalorier på et prosjekt som vi kanskje aldri får oss forelagt, sier FeFo-styrelederen.

Styremedlem i FeFo, Marit Kirsten Anti Gaup sier vindparkene vil føre til store problemer for reinbeitedistriktene.

– Dette kan ikke realisere, og hvis jeg fortsatt sitter i FeFo-styret kommer jeg til å gå imot at anlegget kan bygges, sier hun.

Finnmarkseiendommen har forøvrig eierinteresser i flere vindkraftverk. I 2016 gikk blant annet FeFo inn med ytterligere egenkapital i Finnmark Kraft AS for å kunne realisere byggingen av Hamnefjell vindpark i Båtsfjord. Dette anlegget ble åpnet for to uker siden.

Korte nyheter

  • Valgresultatene ved Sametingsvalget i Finland blir klare i dag

    Loga sámegillii.

    Det finske sametingsvalget er et personvalg der de politikerne med flest stemmer kommer inn.

    Ved årets sametingsvalg stemte flere enn ved forrige valg. Ifølge Sametingets valgkomité har 51,6 prosent stemt ved dette valget, mens 48,58 prosent stemte ved forrige valg.

    Rundt 09.30 tirsdagsmorgen ble det klart at Anu Avaskari fra Ivalo vant Sametingsvalget i Finland med 197 stemmer. Avaskari har lenge vært aktiv i politikken.

    Anni Koivisto fra Sevettijärvi fikk nest flest stemmer, med 186 av stemmene.

    Det finske Sametingets ordstyrer, Tuomas Aslak Juuso, ble også gjenvalgt med fjerde flest stemmer.

    Stemmene til Sametingsvalget i Finland telles fortsatt.

    Det skriver YLE Sápmi.

    Suoma Sámediggeválggat 2023
    Foto: Vihtori Koskinen / YLE
  • Suoma Sámediggeválggaid bohtosat čilget odne

    Les på norsk.

    Suoma Sámediggeválggaid válgabođus čielgá iđitbeaivvi maŋŋebárgga.

    Dálá válggain jienastedje viššalabbot go ovddit válggain. Sámedikki válgalávdegotti mielde jienastusproseanta lei dál 51,6 proseantta go ovddit válggain dat lei 48,58 proseantta.

    Sámediggeválggaid jietnahárát lei guhkesáigásaš sámediggepolitihkkar Anu Avaskari Avvilis.

    Nubbin eanemus jienaid fas čokkii Anni Koivisto Čeavetjávrris.

    Dálá ságadoalli Tuomas Aslak Juuso lea ožžon njealjádin eanemus jienaid dáid válggain ja lea válljejuvvon ođđa sámediggebadjái 2024-2027.

    Dan čállá YLE Sápmi.

    Suoma Sámediggeválggat 2023
    Foto: Vihtori Koskinen / YLE
  • Kalaallit Nunaata nissonat stevdnejit Danmárkku stáhta

    67 nissona Ruonáeatnamis, dahjege Kalaallit Nunaatas, gáibidit buhtadusa Danmárkku stáhtas.

    Dat geavvá maŋŋá go Kalaallit Nunaatas biddjojedje spiralat máŋga duháha nissonii ja niidii vaikko eai leat diehtánge ahte leat ožžon prevenšuvnna.

    Kalaallit Nunaatas gohčodit dan vejolaš álbmotgoddimin, ja Dánmárkkus ges gohčodit dan vearredahkun muhto lei jurddašuvvon buorren áigumuššan.

    Vaikko spirala galggai suodjalit nissoniid de dat dávjá dagahii bákčasiid ja traumaid sidjiide.

    Nissonat gáibidit 300.000 ruvnno juohkehaččii buhtadussan. Dat geavvá ovdalgo dutkit leat geargan guorahallat ahte leigo lágalaš dahkku bidjat spirálaid nissoniidda.

    – Mun oaivvildan ahte gávdnojit doarvái duođaštusat, nu ahte mii sáhttit dál jo dadjat ahte leat geavvan lágarihkkumat, dadjá nissoniid bealušteaddji, Mads Pramming gii lea addán stevdnema stáhtaministtarii Mette Frederiksenii.

    Pramming oaivvilda ahte buhtadusášši ja dutkama sáhttet geavvat oktanaga, ja deattuha ahte eanaš nissonat leat eallilan olbmot ja danin eai sáhte guhká vuordit mearrádusa áššis.

    Son sávvá ahte Dánmárkku stáhta šállošit ja mieđihit vearredaguid.

    Dánmárkku radio (DR) dat lei vuosttaš mii muitalii ođđasa stevdnema birra.

    Sisáššiid- ja dearvvašvuođaministtar Sophie Løhde Gurutbellodagas celkkii DR:i dán:

    – Lea botnihis lihkoheamis ášši, ja nissoniid muitalusaid čuhcet hirbmosit munnje. Lea dehálaš ahte mii gávnnahat mii dáhpáhuvai, ja danin leage bealátkeahtes dutkiidjoavku guorahallamin dan.