Hopp til innhold

Billedboksuksess utgis også på sørsamisk

Den sørsamiske versjonen av den populære billedboka Gruffalo lanseres med eventyrstund fredag 31. oktober. – Vi ser frem til denne dagen, sier rådgiver Morten Olsen Haugen ved fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag.

Gruffalo barnebøker

Boka «Gruffalo» skal bli hetende «Gruffele» på sørsamisk. – Dersom det gis nye bevilgninger, er også boka «Lille Gruffalo» høyt på ønskelista.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sørsamiske barn har lite lesestoff på sitt eget morsmål. Derfor er enhver ny bokutgivelse en stor hendelse, spesielt for for barna, forteller rådgiveren.

Morten Olsen Haugen

– Det er viktig å vitalisere sørsamisk språk, mener rådgiver Morten Olsen Haugen ved fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag.

Foto: barnasforfatterleksikon

Boklanseringa skjer på den sørsamiske skolen, Åarjel-saemiej skuvle, på Snåsa. Sametingsråd Thomas Åhren, fylkesråd Terje Sørvik og varaordfører Ragnheid Ona-Hauffen fra Snåsa deltar på lanseringen.

Internasjonal barneboksuksess

Det søte, skumle monsteret Gruffalo er en internasjonal barneboksuksess.

Siden starten i 1999 har den blitt oversatt til mer enn 50 språk. Når den nå utgis på sørsamisk er det et signal om en ny innfallsvinkel til sørsamisk barnelitteratur.

«Gruffalo», eller «Gruffele» som den blir hetende på sørsamisk, handler om musa som prøver å bløffe seg unna rovdyrangrep ved å skremme dem med et oppdiktet monster. Alle blir overrasket når det viser seg at det fæle monsteret virkelig finnes.

Forfatteren Julia Donaldson og tegneren Axel Scheffler har siden fulgt opp suksessen med boka om Gruffalos barn, og flere pekebøker og aktivitetsbøker.

«Gruffele» utgis på sørsamisk i samarbeid mellom det sørsamiske språk- og kompetansesenteret Gïelem Nastedh på Snåsa og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er oversatt av Ellen Bull Jonassen.

Unik satsning

Flere oversettelser er underveis.

– Dersom fredagens boklansering blir tatt godt imot av barna, kan det bli aktuelt å oversette flere bøker av den populære billedboksereien Gruffalo. Men også andre bøker er aktuelle, forteller Morten Olsen Haugen.

Gïelem Nastedh og fylkesbiblioteket arbeider ut fra tesen at samiske barn har rett til bøker på sitt språk om alle mulige emner de er interessert i: fotballtrening, sjørøvere, traktorer og prinsesser.

Vanligvis gis det mellom to og fire barnebøker på sørsamisk hvert år.

– Dette er sørgelig lite, så alle nye bøker er kjærkomne i arbeidet med å vitalisere språket, sier rådgiveren ved fylkesbiblioteket.

Den minste språkgruppa

Sørsamisk er det minste av de tre samiske språkene i Norge. Det finnes ikke statistikk over nøyaktig hvor mange sørsamisktalende som finnes, men tall fra grunnskolen kan være en pekepinn: i 2012 var det 1933 grunnskoleelever som fikk undervisning i nordsamisk, 98 som lærte lulesamisk og 95 som lærte sørsamisk.

Det tradisjonelle sørsamiske området strekker seg fra Rana til Elgå.

Fylkesbiblioteket har også tilbudt det lulesamiske senteret Árran bistand til å utgi flere bøker på lulesamisk.

Korte nyheter

  • Loddevirus leavvá Lulli-Norggas 

    Ovtta vahkkus leat gávdnan badjelaš 60 jápmán lotti Lulli-Norggas, virus buozalmasa geažil.

    – Newcastle-gohčoduvvon buozalmas lea hui várálaš, ja dagaha ahte lottit jápmet, muitala Biebmogeahčču ossodathoavda Telemarkas Asle Fremgård.

    Dál barget Rogaland, Innlandet ja Østlandet fylkkain eastadit sihke loddeinflueansa ja Newcastle-buozalmasa leavvamis. Lea unnán várra ahte dávda njoammu olbmuide.

    Bárbmolottit leat buktán dan dávdda Norgii, ja dan ii leat beare bissehit, muitalit Biebmogeahčus.

    – Lea váttis diehtit man ollu dát dávda lea leavvan luonddus, muitala Fremgård.

    Vearrámus livčče jus dávda njoammu návetdollui, čilgejit Biebmogeahčus.

    Jus fuobmájit dávdda ovdamearkka dihte vuoncáin, de fertešii buot vuoncáid dan návetdoalus goddit.

    Dat šattašii erenoamáš divrras boanddaide, muhto maiddái sidjiide geat borret moniid ja vuoncáid, čilge Fremgård:

    – Jus dát dávda bisána deike ja bistá guhka, dat dagašii ahte hattit gorgŋot.

  • Máŋga miljovnna luosa jápmet luossagárddiin

    Diibmá jápme 58 miljovnna luosa guollebiebmanrusttegis. Dat lea millijovnna lassáneapmi diimmá jagis. Dát bođii ovdán Mearradutkaninstituhta risikoraporttas.

    Diibmá bidje luossagárddiide 15 miljovnna eanet luosa go jagi ovdal, oktiibuot 390 millijovnna luosa.

    Luossadihkit ja buozalmasvuohta leat ákkat dasa manne olu luosat jápme.

    Laks i merder
    Foto: Mowi
  • Ásahit Sámi redaktevrraidfierpmádaga

    Sámi mediaviesuid redaktevrrat ásahit ođđa deaivvadansaji, namalassii Sámi redaktevrraidfierpmádaga. Dat boahtá ovdan preassadieđáhusas.

    NRK Sámi direktevra Johan Ailo Kalstad lea ođđa fierpmádaga jođiheaddji.

    – Ovttas mii dárbbašit nannet sámi servodaga jienaid sámi redaktevrastivrejuvvon mediaid bokte, lohka son.

    Diimmá čavčča ovddidii NRK jurdaga ahte nannet ovttasbarggu sámi mediaid redaktevrraid gaskka. Guovvamánu 3. Beaivvi ásahuvvui ođđa fierpmádat Kárášjogas. Dat lea oassin Norgga Redaktevrraidsearvvis.

    – Okta min deháleamos bargguin lea ásahit deaivvadansajiid redaktevrraid várás, dadjá Norgga Redaktevrraidsearvvi váldočálli Reidun Kjelling Nybø, ja joatká:

    – Mii jáhkkit ahte buoret ovttasbargu sámi mediaviesuid redaktevrraid gaskkas sáhttá nannet sámi mediaid ja dainna lágiin leat maiddái dehálaččat sámiid cealkinfriddjavuhtii.

    Kari Lisbeth Hermansen, Ávvira ovddasvástideaddji redaktevra, lea fierpmádaga nubbijođiheaddji.

    Fierpmádahkii gullet maiddái sámi mediaviesuid redaktevrrat nugo Ságat, NordSalten Avis ja Snåsingen.

    Nestleder i ny samisk redaktørforening Kari Lisbeth Hermansen fra Ávvir og leder Johan Ailo Kalstad fra NRK.
    Foto: Reidun K. Nybø