Hopp til innhold

Nå kan sørsamiske Mina (9) faktisk velge hvilken bok hun vil lese

Tomme sørsamiske barnebokhyller gjorde at Trøndelag fylkeskommune måtte ta grep. Nå har de oversatt 76 barnebøker til det truede språket. Det gjør Mina glad.

Mina Eira Åhren

– Gruffele er favorittboken min, sier Mina.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

At det blir større valgmulighet blant bøkene, det liker Mina (9).

– Det er veldig gøy å lese disse bøkene på sørsamisk. Man kommer mer inn i historien fordi jeg skjønner bedre hva boka handler om, sier hun.

Mina Eira Åhren i bokbussen
Foto: Nils John Porsanger / NRK

I over fire år har bøkene blitt utgitt i både bokform og i lydbokform.

Det er Språksenteret i Snåsa, Trøndelag fylkesbibliotek, Sametinget og Trøndelag fylkeskommune som finansierer dette.

Rådgiver i Trøndelag Fylkesbibliotek Morten Olsen Haugen, er en av initiativtakerne. Det begynte med at de mente at det var få sørsamiske barnebøker å velge imellom.

– Vi syns at samiske unger fortjener å ha like mange bøker å velge mellom som de norske barna. Vi vil heller skape en behagelig kaos for de samiske barna med for mange bøker, enn for få, sier han.

Morten Olsen Haugen

Rådgiver i Trøndelag fylkeskommune Morten Olsen Haugen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK


Over 20 oversettere har jobbet med dette i 4 år. De har også lagd lydbøker, slik at barna kan høre språket i hverdagen.

– Hvis du er en sørsamisk 9-åring, da er det viktig at du har flere sørsamisk stemmer i rundt deg i hverdagen, sier han.

Vanligvis er det private forlag som utgir samiske bøker, og ikke offentlig etater slik Fylkesbiblioteket er.

– Fylkesbiblioteket jobber også med kulturformidling, og jeg tror at dette er en av de viktigste tingene vi kan gjøre med å hjelpe det samiske språket, sier han.

Barna kan velge mellom bøker

Det er språksenteret i Snåsa, Gielem Nastedh, som gir ut bøkene, i samarbeid med fylkesbiblioteket.

Vi har hjulpet til med rettskrivningen slik at språket blir rett, og vi utgir bøkene, forteller daglig leder Hanna-Lena Wilks.

Hanna-Lene Wilks

Daglig leder i språksenteret i Snåsa, Gielem Nastedh, Hanna-Lena Wilks.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Det er utrolig viktig for språket, mener hun.

– Det er viktig at barna får så mange bøker å velge mellom. Slik at de kan velge hvilke bøker de vil lese, og ikke hvilke de kan lese, sier hun.

Og det skal utgis enda fire sørsamiske bøker denne uken under den sørsamiske kulturfestivalen Raasten rastah. Bøker som Pluppe jïh miesie (Plupp och reinkalven) og Roehtesth hïegken dïehte (løp for livet) utgis.

Pluppe jih miesie

LIKHETSTREKK: Den svenske kunstneren Inga Borgs bildebøker om den lille, blåhårete Plupp er en favoritt i samiske familier, fordi fjellnaturen, dyrelivet og gamma som er Plupps hverdag har mange likhetstrekk med den tradisjonelle samiske livsformen.

Foto: Pressebilde/Gïelem nastedh

Tallenes tale

Den nyeste statistikken over bokutgivelser viser at i 2016 ble det utgitt over 1100 bøker i Norge.

  • I Norge ble det i 2016 gitt ut 14 bøker på nordsamisk, hvorav 8 originalt skrevet på nordsamisk og 6 oversettelser.
  • 10 bøker på sørsamisk, alle er oversettelser.
  • 9 bøker på lulesamisk, alle er oversettelser.
  • 5 bøker er parallellspråklige, der minst ett av de samiske språkene inngår.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.