Hopp til innhold

Nå kan sørsamiske Mina (9) faktisk velge hvilken bok hun vil lese

Tomme sørsamiske barnebokhyller gjorde at Trøndelag fylkeskommune måtte ta grep. Nå har de oversatt 76 barnebøker til det truede språket. Det gjør Mina glad.

Mina Eira Åhren

– Gruffele er favorittboken min, sier Mina.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

At det blir større valgmulighet blant bøkene, det liker Mina (9).

– Det er veldig gøy å lese disse bøkene på sørsamisk. Man kommer mer inn i historien fordi jeg skjønner bedre hva boka handler om, sier hun.

Mina Eira Åhren i bokbussen
Foto: Nils John Porsanger / NRK

I over fire år har bøkene blitt utgitt i både bokform og i lydbokform.

Det er Språksenteret i Snåsa, Trøndelag fylkesbibliotek, Sametinget og Trøndelag fylkeskommune som finansierer dette.

Rådgiver i Trøndelag Fylkesbibliotek Morten Olsen Haugen, er en av initiativtakerne. Det begynte med at de mente at det var få sørsamiske barnebøker å velge imellom.

– Vi syns at samiske unger fortjener å ha like mange bøker å velge mellom som de norske barna. Vi vil heller skape en behagelig kaos for de samiske barna med for mange bøker, enn for få, sier han.

Morten Olsen Haugen

Rådgiver i Trøndelag fylkeskommune Morten Olsen Haugen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK


Over 20 oversettere har jobbet med dette i 4 år. De har også lagd lydbøker, slik at barna kan høre språket i hverdagen.

– Hvis du er en sørsamisk 9-åring, da er det viktig at du har flere sørsamisk stemmer i rundt deg i hverdagen, sier han.

Vanligvis er det private forlag som utgir samiske bøker, og ikke offentlig etater slik Fylkesbiblioteket er.

– Fylkesbiblioteket jobber også med kulturformidling, og jeg tror at dette er en av de viktigste tingene vi kan gjøre med å hjelpe det samiske språket, sier han.

Barna kan velge mellom bøker

Det er språksenteret i Snåsa, Gielem Nastedh, som gir ut bøkene, i samarbeid med fylkesbiblioteket.

Vi har hjulpet til med rettskrivningen slik at språket blir rett, og vi utgir bøkene, forteller daglig leder Hanna-Lena Wilks.

Hanna-Lene Wilks

Daglig leder i språksenteret i Snåsa, Gielem Nastedh, Hanna-Lena Wilks.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Det er utrolig viktig for språket, mener hun.

– Det er viktig at barna får så mange bøker å velge mellom. Slik at de kan velge hvilke bøker de vil lese, og ikke hvilke de kan lese, sier hun.

Og det skal utgis enda fire sørsamiske bøker denne uken under den sørsamiske kulturfestivalen Raasten rastah. Bøker som Pluppe jïh miesie (Plupp och reinkalven) og Roehtesth hïegken dïehte (løp for livet) utgis.

Pluppe jih miesie

LIKHETSTREKK: Den svenske kunstneren Inga Borgs bildebøker om den lille, blåhårete Plupp er en favoritt i samiske familier, fordi fjellnaturen, dyrelivet og gamma som er Plupps hverdag har mange likhetstrekk med den tradisjonelle samiske livsformen.

Foto: Pressebilde/Gïelem nastedh

Tallenes tale

Den nyeste statistikken over bokutgivelser viser at i 2016 ble det utgitt over 1100 bøker i Norge.

  • I Norge ble det i 2016 gitt ut 14 bøker på nordsamisk, hvorav 8 originalt skrevet på nordsamisk og 6 oversettelser.
  • 10 bøker på sørsamisk, alle er oversettelser.
  • 9 bøker på lulesamisk, alle er oversettelser.
  • 5 bøker er parallellspråklige, der minst ett av de samiske språkene inngår.

Korte nyheter

  • Ovttajienalaš lávdegoddi doarju sámegiel nama Osloi

    Ovttajienalaš eanetlohku Oslo gieldda politihkkáriin dáhttot Oslo gávpogii ja Oslo gildii sámi nama. Nu bođii ovdan gieldda kulturlávdegotti čoahkkimis otne.

    – Oaivegávpot galgá čájehit ahte Norggas maid leat álgoálbmogat, deattuha lávdegotti njunuš Sunniva Holmås Eidsvoll.

    Nu mo lea evttohuvvon juo ovddit gávpotráđi beales de šaddá Oslove almmolaš sámi namma Oslos. Ja dasa lassin áigu gielda ohcat ráđđehusas almmolaš sámi nama maid Oslo gildii.

    Gieldda almmolaš namma golmma sámegillii šattašii de máttasámegillii Osloven tjïelte, julevsámegillii : Oslo suohkan ja davvisámegillii : Oslo suohkan dahje Oslo gielda.

    Oslo gávpotráđđi meannuda loahpalaččat dán ášši ovdalaš juovllaid.

    Guhtta sámesearvvi Oslos leat ráđđádallan Oslo gielddain dán áššis. Sii dat ovttajienalaččat leat ákkastallan dan nammačovdosa ovddas maid Oslo gieldda politihkkárat ge leat dorjon.

    Gieldda beales maid rámidit Oslo sámiid go nu vuđolaččat ja bures leat bargan áššiin.

    Oslove - Oslo skilt på Samisk hus.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • «Oslove» blir Oslos samiske navn

    Det offisielle samiske navnet på Oslo by blir «Oslove».

    Det er klart etter at et enstemmig kultur- og utdanningsutvalg i Oslo bystyre gikk inn for å bruke den nyere sørsamiske navneformen onsdag.

    Navnevalget har skapt stort engasjement i de samiske miljøene. De samiske Oslo-organisasjonene har understreket at det er symbolsk viktig at det er forskjell på det norske og det samiske navnet på byen.

    De har samstemt gått inn for «Oslove» og legger vekt på at dette navnet brukes av mange samiske Oslo-folk i dag.

    Navnet «Oslove» på Oslo by blir endelig vedtatt i Oslo bystyre i desember.

    Det vil være i strid med anbefalingen fra Sametingets stedsnavnstjeneste. De påpeker at byen Oslo ikke har et eget tradisjonelt navn på noen av de samiske språkene.

    Oslo-politikerne vil også søke Kommunaldepartementet om egne samiske navn på «Oslo kommune».

    Kommunenavnet det søkes om er Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gjielda på nordsamisk.

    Oslove - Oslo skilt på Samisk hus.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Jobber for ekspropriasjonsrett

    Grenselandet DA jobber nå for å få konsesjon med ekspropriasjonsrett, slik at Davvi vindkraftverk kan realiseres i Lebesby i Finnmark.

    I går sa grunneier, Finnmarkseiendommen (FeFo), nei til at Davvi vindkraftverk skal bygges på deres eiendom.

    Det kan hindre regjeringas plan om å elektrifisere Melkøya.

    Daglig leder i Grenselandet DA, Svein Skudal Aase, skriver dette til NRK i dag:

    «Det er helt naturlig for oss å ta FeFos standpunkt til etterretning og jobbe for å få konsesjon med ekspropriasjonsrett, som vi tror også kan gi rettighetshaverne like gode betingelser som ved en avtale.»

    Vindmøller
    Foto: Vegard Woll