Per Thomas Kuhmunen, Saltfjellet reinbeitedistrikt.

Per Thomas Kuhmunen kjemper en kamp for seg og sine.

Styreleder Jan Normann Nilsen i SMA Nordland AS.

Jan Normann Nilsen kjemper en kamp for sitt selskap.

Rå dolomitt (t.v.) og brent dolomitt. Dette ønsker SMA Nordland å utvinne i Kvitberget i Bodø kommune.

Spørsmålet er om mineraler som dolomitt skal prioriteres...

Tørket reinkjøtt og reintunge

...foran kjøtt og snacks av rein – og samisk kultur?

Per Thomas og Piete Kuhmunen.

Den som vinner kampen, kan avgjøre framtida for 8-åringen Piete.

Stein mot rein

Stein mot rein

Styrelederen i mineralselskapet sender e-post til kommuner, fylkeskommunen og organisasjoner i januar i år. Målet er å få disse til å støtte selskapet hans i en betent strid om en skråning i Nordland.

«Tilleggsrapporten for reindrift konkluderer med at det er fullt mulig å drive reindrift og uttak av dolomitt», skriver Jan Normann Nilsen (66) i notatet som er vedlagt e-posten.

Notatet blir tolket av byråkratene og politikerne slik han ønsker det – og slik han selv gjør det.

«Det har blitt utarbeidet en ny konsekvensutredning av Nibio som fastholder at det er mulig for sameksistens mellom mineralindustrien og reindriften», skriver en toppolitiker i Nordland.

Men noe skurrer.

Ikke et eneste sted finnes det noen konklusjon om sameksistens.

– Det er et uttrykk jeg ikke bruker i rapporten, sier forsker Svein Morten Eilertsen ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Han har undersøkt hvordan reinsdyr kan reagere på boring og sprengning i fjell, støy fra steinknusere, flomlys og daglig lastebilkjøring ut og inn av området.

Veiskilt på Saltfjellet.

Saltfjellet er et reindriftsområde.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Konklusjonen til Eilertsen kan bli avgjørende for om SMA Nordland AS får tilgang på dolomitt i Kvitberget i Bodø kommune.

Nilsen har også en 12 år gammel avtale å slå i bordet med. Mineralselskapet betrakter avtalen nærmest som gullkantet. For reineierne kan den bli skjebnesvanger.

Et mangeårig kappløp om en skråning nord for Saltfjellet skal snart avgjøres. For noen kan dette bli starten på noe nytt og stort, mens det for andre kan bety farvel til et liv med reinflokken.

8-åringen Piete Kuhmunen kan bli en av disse.

– Døra stenges

Pappaen til Piete, Per Thomas (40), står på en barflekk på andre siden av dalen ved Kvitberget.

Han er sammen med kollega Ol-Duommá Utsi (42) fra Saltfjellet reinbeitedistrikt.

– Akkurat her er døra vår inn og ut av Skjerstadhalvøya. Andre muligheter finnes ikke lenger hvor reinen kan gå, sier han.

Han peker østover mot et stort hyttefelt, og forteller at det utgjør et såkalt unnvikelsesområde for reinen.

Så snur han seg og ser vestover.

– Det er ulendt med dype kløft, et alpinanlegg er også bygd der. Starter de opp med dolomittbruddet her, stenges «døra» helt. Reinen vil verken komme seg inn eller ut fra halvøya, forteller Utsi.

Saltfjellet reinbeitedistrikt sør for Bodø.

Skjerstadhalvøya ligger helt nord i reinbeitedistriktet.

Her er Kvitberget.

På senvinteren er reinen spredt over hele distriktet på jakt etter beite. Vinteren har vært tøff, og det har vært beitekrise.

– Slike vintre er blitt vanlige. Regn gjør at bakken fryser til is, så kommer det masse snø og dyrene kommer seg ikke til vegetasjonen. Skjerstadhalvøya er den mest lavtliggende flate halvøya hvor dyrene har godt beite når det blir krise andre steder, forteller Kuhmunen.

Halvøya brukes både om høsten, vinteren og våren.

Simlene kalver også der før de starter det naturlige trekket sørover mot Saltfjellet.

– Klimaendringene har gjort denne halvøya enda viktigere for oss. Når det er mye snø andre steder, er området en buffersone som gjør at dyrene finner mat og kommer seg gjennom vinteren, forklarer Ol-Duommá Utsi.

Reineierne Per Thomas Kuhmunen (t.v.) og Ol-Duommá Utsi ved Kvitberget i Nordland.

Per Thomas Kuhmunen (t.v.) og Ol-Duommá Utsi fra Saltfjellet reinbeitedistrikt.

Reineierne Per Thomas Kuhmunen og Ol-Duommá Utsi ved Kvitberget i Nordland.

Her er den eneste trekk- og flyttleia ut til Skjerstadhalvøya. Det planlagte dolomittbruddet vil stenge leia.

Østerdalselva ved Kvitberget i Bodø kommune.

Her er Østerdalselva som renner vestover fra Kvitberget.

– Gagner også reindrifta

Nettopp klimaendringene er også noe Jan Normann Nilsen trekker fram når NRK møter ham på kontoret sitt på Fauske.

– Vi er nødt, alle sammen, til å ta ansvaret for å omstille oss, sier han.

Han snakker om Parisavtalen fra 2015, om at mineralindustrien må omstille seg for «ellers er det kroken på døra» – og om at også reindriftsnæringen vil nyte godt av det selskapet hans vil gjøre.

– Jeg tenker som så at samfunnet trenger mineraler for at vi rett og slett skal overleve. Vi er et moderne samfunn, sier Nilsen.

Dolomitt

– Vi kan ikke holde på ved å si at vi bare skal hente mineraler fra andre plasser, sier Jan Normann Nilsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

66-åringen er selv fra området, og sier at han kjenner både reineierne på Saltfjellet og hvordan reinen bruker arealene, veldig godt.

Nilsen er arbeidende styreleder i mineralselskapet med svenske eiere.

Stedet hvor dolomitten skal tas ut er på 0,4 kvadratkilometer.

– Reinbeitedistriktets areal er på 5500 kvadratkilometer. Kjempestort. Det er jo sånn òg at man også skal ta hensyn til andre tiltak som skal skje i samfunnet. For eksempel dette med mineralutvikling. Det gagner også reindrifta med at de unngår mye CO2-utslipp, sier han.

Styreleder Jan Normann Nilsen i SMA Nordland AS.

Jan Normann Nilsen er arbeidende styreleder i SMA Nordland AS. Han har tidligere vært regionsjef i Statskog SF i elleve år, og i den jobben undertegnet han en avtale med SMA Nordland AS som sikret selskapet enerett til Kvitberget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

SMA-lederen forteller at fabrikken deres i Mo i Rana årlig slipper ut 80.000 tonn CO₂.

– Det er med på å gjøre at beiteområdene deres blir dårligere, sier Jan Normann Nilsen.

Den nye fabrikken til 2 milliarder kroner som er planlagt i Mo i Rana, og hvor dolomitten fra Kvitberget skal gå til, vil redusere utslippene radikalt, mener han.

Forbudt

Det reineierne kaller for «døra» inn og ut av beitelandet til dyrene, defineres i loven som trekk- og flyttlei.

Slike leier er passasjer i naturen som reinen alltid har fulgt. Disse er så viktige for reindrifta at det faktisk er forbudt å stenge flyttleier.

Akkurat dette kan bli tuen som velter lasset for SMA.

Rein på Saltfjellet.

Dyr fra Saltfjellet reinbeitedistrikt i april 2024.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Styreleder Nilsen går ikke med på at de vil stenge flyttleia.

– For det første så er jeg høvelig kjent i området, og jeg vet hvor reinen trekker, hvor den har trukket gjennom mange tiår. Og det har vi konkludert veldig fort for å få avklart det her. Det er jo ikke noe snakk om ei stengning etter loven, sier han.

Nilsen forteller at de ukentlig følger med hva som skjer i området, og at de ser hvor reinen er.

– Sier du at reineierne bløffer?

– Nei, det sier jeg ikke. Men jeg sier at vi har en oppfatning på dette, og det ble jo tatt opp med utreder, svarer han.

Slutter å bruke flyttleia

Han liker ikke begrepet «ekspert».

Svein Morten Eilertsen tror det skal mye til for å bli ekspert, men sier at han stadig får mer kunnskap om reindrifta.

Forskeren jobber ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) sitt kontor på Tjøtta på Helgelandskysten.

Svein Morten Eilertsen.

Forsker Svein Morten Eilertsen fikk oppdraget om å lage ei konsekvensutredning fra SMA Nordland AS. Selskapet har betalt for utredningen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Etter doktorgraden han tok i 2002 har han forsket på rein og reindrift.

Han har jobbet mye med å finne ut hvordan ulike inngrep i naturen påvirker dyrene og drifta.

– Oi, 30–40 kanskje siden 2005-2006, svarer 57-åringen når NRK spør hvor mange konsekvensutredninger han har skrevet.

«Etablering av Kvitberget dolomittbrudd – konsekvenser for reindriftsnæringen» er den ferskeste.

I rapporten konkluderer Eilertsen med begrepet «sterkt forringet» – og det tilsvarer den alvorligste miljøskaden på arealets funksjon for reindrifta.

– Planområdet, altså det som gjerdes inn, det blir ødelagt som flyttlei, sier han.

Dermed vil en sentral del av flyttleia stenges. Men ei flyttlei er ikke bare en smal strek på et kart eller i naturen.

Utrederen forklarer at influensområdet – det vil si arealene rundt det planlagte dolomittbruddet – også er en del av flyttleia.

– Resten av flyttleia, har jeg vurdert som sterkt forringet. Dette er jo egentlig tilgjengelig for reinen, men slik jeg har vurdert i rapporten, så vil i hvert fall ikke simlene bruke området. Så da kan du si at flyttleia egentlig er blokkert, sier Eilertsen til NRK.

I slutten av november i fjor sendes rapporten hans på 40 sider til Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).

Kvitberget dolomittbrudd - konsekvensutredningen fra 2023.

– Sumvirkningene av alle forstyrrelsene ved etablering av dolomittbruddet føre til at en overstiger simlenes tålegrense, skriver Eilertsen i denne rapporten.

For snart 20 år siden laget også forsker Jan Åge Riseth fra NORUT samfunnsforskning AS en utredning om konsekvensene av et nytt steinbrudd. Også det på oppdrag fra SMA Nordland.

Han konkluderte med «meget stor negativ konsekvens». Støy fra bruddet og trafikken kunne føre til komplikasjoner med kalvingen, og dermed sette hele årsproduksjonen i fare, mente Riseth.

Nibio-forsker Svein Morten Eilertsen sier konklusjonen fra 2005 er den samme som han har i sin rapport.

– Å drive med aktiv flytting av simler like før kalvingsperioden er jo ikke ønskelig, og ikke bra i det hele tatt, sier Eilertsen til NRK.

– Ingen steder å dra

I Trondheim holder Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) til. Her jobber statens fagfolk med mineralspørsmål.

Det er disse som i første omgang avgjør om SMA Nordland får lov til å starte opp uttak av dolomitt.

DMF-ansatte har i mange år behandlet søknaden om driftskonsesjon.

Nå nærmer det seg en avgjørelse, men ingen i DMF vil verken kommentere saken eller si noe om når de ser for seg at et vedtak kan fattes.

6. desember i fjor sender de et brev til SMA etter å ha lest Eilertsens rapport.

Her varsler statens eksperter at de vanskelig kan se at det er grunnlag for å gi driftskonsesjon. Årsaken er at uttaket av stein vil bryte med forbudet mot stenging av flyttlei, mener de.

– Vi må finne løsninger, svarer Jan Normann Nilsen når NRK spør hva han tenkte da han leste brevet fra DMF.

Slike løsninger kan være avbøtende tiltak.

Utreder Svein Morten Eilertsen har foreslått tiltak, men det er usikkert om disse lar seg gjennomføre på en måte som gjør at reinsdyrene fortsatt vil bruke området.

  • Stopp i driften når reinen skal flyttes forbi
  • Ingen sprengninger når reinen skal bruke området
  • Avskjerming av utendørsbelysning
  • Elektrifisering av lastebiler og anleggsmaskiner

Tiltakene er skadeforebyggende, men ikke kompenserende, mener han.

– Vi er ikke på null igjen, altså til slik det var før en eventuell utbygging. Istedenfor veldig mye minus, så er vi kanskje opp på litt mindre minus, forklarer Eilertsen.

Men reineierne i Saltfjellet reinbeitedistrikt ser ingen tiltak som kan veie opp for tap av beiteland og stengt flyttlei.

– Det eneste kunne vært nytt vinterbeite, men det finnes jo ikke noen steder. Vi hadde vinterbeiter på svensk side, men for en del år tilbake mistet vi tilgangen. Vi har ingen steder å dra, sier Per Thomas Kuhmunen.

Per Thomas Kuhmunen og sønnen Piete.

Per Thomas og Piete på vei til fjells.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Alarmen går

Brevet fra DMF får alarmen til å gå hos styrelederen.

Et grep er å henvende seg til interesseorganisasjoner, kommuner og Nordland fylkeskommune.

– Vi tok kontakt for å påvirke, sier Jan Normann Nilsen til NRK.

Han legger ikke skjul på at formålet var å få organisasjonene, kommunene og fylkeskommunen til å sende innspill til DMF slik at dette kunne bidra til at SMA får driftskonsesjon.

SMA Nordland AS sitt notat til organisasjoner.

Her er notatet til styreleder Jan Normann Nilsen.

Han forteller organisasjonene at en tilleggsrapport for reindrift konkluderer med at det er fullt mulig å drive reindrift og uttak av dolomitt ved et tett samarbeid.

– Hvor i rapporten står det at det er fullt mulig å drive reindrift og uttak av dolomitt ved tett samarbeid?

– Sånn som jeg leser den, og mine rundt meg, så leser jeg rapporten at det står ingen anbefaling noen plasser at det ikke går an å få til. Og det er kjempeviktig å få fram, svarer Nilsen på spørsmålet fra NRK.

Rask saksbehandling

I løpet av februar får Jan Normann Nilsen i stand et 45 minutters møte med ledelsen i Bodø kommune. Her overrekkes notater og annen informasjon.

Tirsdag 27. februar starter en rask saksbehandling på rådhuset i Bodø.

Bodø rådhus

Her ble det skrevet forslag til uttalelse om Kvitberget dolomittbrudd.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Klokken 5.32 på morgenen sender ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H) en e-post til kommunedirektør Kjell Hugvik og en avdelingsdirektør.

Gjennom dagen går e-postene kjapt, og klokken 15 svarer avdelingsdirektøren:

«Vi leverer en sak som ettersendes i morgen ettermiddag.»

Planen er at Bodø formannskap skal komme med en uttalelse som kan sendes DMF.

29. februar kommer kommunaldirektør Hugviks saksframlegg:

«Det poengteres også at tilleggsrapporten for reindrift konkluderer med at det er fullt ut mulig å drive reindrift og uttak av dolomitt.»

Denne formuleringen er ordrett den samme som Jan Normann Nilsen skrev i ett av notatene som ble lagt igjen på rådhuset.

– Ja, de er like i vurderingen, og her er det gjort en vurdering i vår saksbehandling av denne rapporten som er lagt til grunn for at man vurderer at det er mulig, sier kommunedirektør Kjell Hugvik til NRK.

Grunnlaget for å si at det er fullt mulig å drive både reindrift og uttak av dolomitt i Kvitberget, mener han finnes i konsekvensutredningen.

– Det er ingen tvil om at det er utfordringer i forhold til arealbruk, men disse utfordringene kan møtes, sier direktøren.

Han refererer til det utreder Svein Morten Eilertsen skriver om de avbøtende tiltakene med blant annet stopp i anleggsarbeidet og begrensninger på utendørsbelysningen.

– Det er disse referansene det vises til når man sier at det er mulig å kunne ha flere næringer operert på samme tid, sier Kjell Hugvik.

Kommunedirektørens forslag til uttalelse blir stoppet i formannskapet fordi reinbeitedistriktets advokat avviser måten konsekvensutredningen er blitt tolket på av kommunens saksbehandlere.

Kommunedirektør Kjell Hugvik i Bodø.

Kommunedirektør Kjell Hugvik i Bodø kommune. Utreder Svein Morten Eilertsen mener det heller ikke er innenfor å tolke hans konklusjoner slik Bodø kommune hadde gjort det.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En ny uttalelse fra kommunedirektøren blir vedtatt av et flertall i bystyret, men formuleringen om at det er mulig å drive både reindrift og dolomittbrudd, er tatt bort.

Kommunedirektør Kjell Hugvik understreker at de laget uttalelsen for å få en avklaring om søknaden om driftskonsesjon.

– Vi har en lovlig reguleringsplan fra 2014 der dette området ble regulert til dolomittbrudd, sier Hugvik.

– Optimistisk på sameksistens

En av de som responderer raskest på henvendelsen fra styrelederen i SMA Nordland, er fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune, Bjørn Larsen (Frp).

Basert på informasjonen fra selskapet, sender han et brev til DMF 7. februar.

Larsen skriver at en ny konsekvensutredning fastholder at det er mulig for sameksistens mellom mineralindustrien og reindriften.

Når toppolitikeren overfor NRK forklarer hva som er kilden og grunnlaget hans for å hevde at det er mulig for sameksistens, viser han til forslagene om avbøtende tiltak.

– Vi er optimistiske med tanke på sameksistens i næringslivet. Fylkesrådet har fokus på å bekjempe utenforskap og legge til rette for næringsutvikling og arbeidsplasser i hele Nordland, sier Larsen.

Samtidig sier han at mineralnæringer skal drives miljøforsvarlig «og i en balansert sameksistens med reindriften».

– Samenes rettigheter som urfolk skal etterleves, sier han til NRK.

Bjørn Larsen i Nordland FrP har på seg en blå t-skjorte med Fremskrittspartiets logo. I hånden holder han en avis med siste valgnytt fra Fremskrittspartiet.

Bjørn Larsen er fylkesråd i Nordland fylkeskommune. Nordland Mineralforum ledes av Larsen, og der er også SMA Nordland AS fast medlem.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Saksbehandlerne i direktoratet som har best innsikt i saken, reagerer umiddelbart på påstanden om sameksistens.

– Rapporten inneholder så vidt DMF kan se ingen konklusjon om at «det er mulig for sameksistens mellom mineralindustrien og reindriften», svarer de.

Fylkesråd Bjørn Larsen (56) avviser at han kan ha bidratt med feilinformasjon med tanke på sameksistens.

Han sier at fylkeskommunen handler innenfor sin politiske plattform og strategier.

– Jeg har forståelse for at konsekvensutredningen kan oppfattes forskjellig. Fylkeskommunen velger å være positiv og optimistisk for muligheten om sameksistens og næringsutvikling, sier Larsen til NRK.

Forsker: – Det er feilinformering

Tilbake hos mannen som har laget utredningen fylkesråden snakker om.

Svein Morten Eilertsen skroller nedover rapporten som han har på skjermen.

I rapporten skriver han at distriktet allerede har passert tålegrensen for inngrep og forstyrrelser.

– Dagens drift vil ikke kunne fortsette med etableringen av brudd, sier han.

Men kan det likevel være mulig med sameksistens?

Svein Morten Eilertsen

– Å hevde at det er mulig med sameksistens er å feilinformere hvis man ikke forklarer hva man legger i uttrykket, sier utreder Eilertsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Forskeren svarer på spørsmålet med et spørsmål:

– Hva er sameksistens og hva legger man i det, spør han.

Så forklarer han at uttrykket ikke er brukt i konsekvensutredningen, og at noen konklusjon om sameksistens har han heller ikke kommet med.

– Hvis du sier at sameksistens er på dagens nivå og med dagens drift, så er det ikke sameksistens. Det er feilinformering, helt klart.

– Men hvis sameksistens betyr at noen må ut av reindrifta, og at man må inn med helikopter og snøskuter for å flytte inn, så kan man jo si at det er sameksistens. Men det er noe helt annet enn dagens drift, sier han.

Reineier Per Thomas Kuhmunen rister på hodet når han hører uttrykket.

– Rein og dagbrudd er umulig fordi dyrene skygger unna. Det er enten eller. Utbygger bruker «sameksistens» for å framsnakke sin sak for å overbevise myndighetene.

– Hva tenker du om det?

– Direkte bløff, svarer han.

Per Thomas Kuhmunen og sønnen Piete.

Per Thomas Kuhmunen og sønnen Piete.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Tror vi har et klima for sameksistens

«Knasende godt» står det på bollen med Dumle-karamellsjokolade Jan Normann Nilsen har på bordet.

Men for ham «smaker» mineralet i Kvitberget bedre.

– Det er indrefileten, sier Jan Normann Nilsen.

Med godt samarbeid og dialog med reineierne er det mulig med sameksistens, mener han.

– Hvis man leser rapporten, så står det ingen steder at det ikke er mulig, sier Nilsen.

– Vi tror vi har et klima for sameksistens.

Nilsen har et trumfkort for nettopp det; en 12 år gammel avtale som han mener er rettslig bindende.

Styreleder Jan Normann Nilsen i SMA Nordland AS.

Jan Normann Nilsen er arbeidende styreleder i SMA Nordland. Selskapet eies av svenske SMA Minerals. Han mener avbøtende tiltak som kjøring av rein, bruk av helikopter og forsterkning på gjetere i området kan brukes.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I slutten av mai 2012 fikk selskapet i stand en avtale med reineierne fra Saltfjellet reinbeitedistrikt.

Jan Normann Nilsen hevder at avtalen tilsier at også reinbeitedistriktet mener at det er to næringer som kan sameksistere.

– Ja, i og med at man har en avtale, så sier de at vi kan sameksistere.

– Men reineierne sier dette er helt umulig. Kan man da si at det er sameksistens?

– De har jo sagt noe om sameksistens når man har inngått en avtale. Det er den tilnærmingen vi har på det, svarer Jan Normann Nilsen.

Han avviser at selskapet bløffer om sameksistens.

– Vi har hatt så mye god dialog rundt denne prosessen. Det er en alvorlig inngripen i deres land, men her er det en avtale på bordet, og det er det vi forholder oss til, sier styrelederen i SMA Nordland.

Angrer

Han kommer rett fra et møte.

Denne gangen med et selskap som vil bygge vindkraftverk i fjellene.

Olof Anders Kuhmunen (74) er en av de eldste samene på Saltfjellet. Han var også en av reineierne som møtte folk fra mineralselskapet i mai 2012.

Olof Anders Kuhmunen

I løpet av årene har det blitt mange møter for Olof Anders Kuhmunen med andre næringer som også vil inn på de samme områdene hvor dyrene hans lever.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– I dag angrer jeg. Da vi underskrev, så vi ikke for oss hva som ville skje rundt om i hele distriktet vårt.

– Ferdsel og friluftsliv i områdene hvor reinen er, har økt. Hyttefelt, kraftlinjer, gruver og andre inngrep har spist seg inn i våre tradisjonelle områder. Og dette presset blir stadig sterkere, forklarer han.

Kuhmunen mener avtalen i dag ikke kan brukes som et bevis på at det er mulig med sameksistens.

– Jeg mener den er foreldet nettopp på grunn av alle endringene siden 2012, sier han.

– Tennes en kampglød

Per Thomas Kuhmunen tar tak i en fjorårskalv, og gir sønnen beskjed om at «denne er din».

– Piete, dá lea du, sier han på samisk.

Reineierne har samlet en del av dyrene sine i et reingjerde ved Sørelva i nordenden av Saltfjellet.

Kalvene som ikke ble merket i fjor sommer, får nå snitt i ørene som viser hvem som eier de.

8-åringen følger nøye med. Han har allerede lært seg dette, og vet hvordan kniven skal brukes.

Per Thomas Kuhmunen

Per Thomas Kuhmunen i reingjerdet på Saltfjellet.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
Per Thomas Kuhmunen, sønnen Piete og samboer Kristine Blind Helland.

Per Thomas, samboer Kristine Blind Helland, Piete og de andre reineierne tar matpause på Saltfjellet.

Per Thomas og Piete Kuhmunen.

Å merke rein er noe av det viktigste for en reineier. Her sjekker Piete om pappa Per Thomas merker rett.

Per Thomas Kuhmunen og sønnen Piete.

Per Thomas Kuhmunen har mange tanker om framtida for sønnen Piete.

For Per Thomas og de andre er jobben med dyrene et avbrekk fra det som har preget alle de siste årene.

Gruveplaner på Nasafjell, vindkraftverk i flere fjellområder, rovdyr som dreper reinen – og nå dolomittbrudd midt i flyttleien.

– Det kverner jo i hodet hele tiden, og folk spør stadig vekk om hvordan det går med saken. Vi prater jo ofte om den, og ungene forstår hva det er snakk om, forteller reineieren.

For ham smerter det mest når han tenker på framtida til Piete og de andre ungene.

– Man føler sinne og irritasjon hele tiden, sier han.

– Vi kan komme i en situasjon der det ikke lenger er plass til alle, at noen blir presset til å slutte fordi det ikke lenger er nok beiteland til dyrene, sier han.

Samtidig kjenner Per Thomas Kuhmunen en kampglød inn i seg.

– Når man ser at dette har veldig store konsekvenser, særlig for de som kommer etter, de som skal drifte videre her på Saltfjellet, den neste generasjonen, så tennes virkelig denne kampgløden. Dette skal vi klare å berge, tenker jeg.

Hei

Takk for at du leste saken.

Vi har tidligere skrevet mange saker om reindrifta i Norge. Mange av historiene handler om naturinngrep som gjør at reindrifta risikerer å miste arealer:

Frykter fjellene blir «turbinjungel»

Med kniven mot strupen

Vi har også laget saker om andre forhold innen reindrifta, blant annet om sjikane på sosiale medier:

Varslet om trakassering

Og vi har laget saker hvor offentlige myndigheter har vært delaktige:

Statsansatte brøt loven mer enn 300 ganger

Har du noen tips til andre saker vi bør se nærmere på, må du gjerne ta kontakt med oss.

Her er 80 hendelser som viser hele historien

Selskapet SMA Nordland AS ønsker å starte gruvevirksomhet i Kvitberget i Bodø kommune. Saltfjellet reinbeitedistrikt mener gruven vil ødelegge for deres drift.