Hopp til innhold

Høyre: - Ap dobbeltkommuniserer i tapt sak

– Finnmark Ap kaster stein i glasshus når de krever omkamp om historiske fiskerettigheter for fjord- og kystbefolkningen i Finnmark, mener Høyres stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen.

Torsk på kaia i Nesseby

Finnmarkingens rett til fiske i havet utenfor Finnmark, må gjelde uavhengig av myndighetenes fiskereguleringer, mener Finnmark Ap.

Foto: Piera Balto / NRK

Frank Bakke-Jensen

Høyres stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen mener at forslaget fra Finnmark Ap neppe vil bli tatt seriøst verken i Ap sentralt eller i Stortinget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Høyres stortingsrepresentanten fra Finnmark har problemer med å ta kravet fra Finnmark Ap seriøst.

Det var på fylketspartiets årskonferanse i Kirkenes at flertallet gikk inn for en ny behandling av Kystfiskeutvalgets innstilling om anerkjennelse av finnmarkingens historiske fiskerettigheter. Utvalget som tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith ledet, mener at de historiske fiskerettighetene gjelder uavhengig av myndighetenes fiskereguleringer.

– Dette er en tapt sak, mener stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen.

Han viser til at kravet om en lovmessig anerkjennelse av finnmarkingens fiskerettigheter i havet utenfor Finmmark, ble enstemmig avvist av Stortinget i 2012 da de behandlet Kystfiskeutvalgets innstilling .

– Også Arbeiderpartiet stemte imot lovforslaget. Når Finnmark Ap nå går inn for en omkamp, kan dette ikke oppfattes for noe annet enn et retorisk spill og en dobbeltkommunikasjon for å vinne høstens kommunevalg, mener Frank Bakke-Jensen.

– Finnmark Ap har forklaringsproblem

Han viser til at Arbeiderpartiet satt i samarbeidsregjering med SV og Sp i åtte år fra 2005 til 2013 uten å løfte en finger for saka.

Saka fortsetter under bildet:

Helga Pedersen og Carsten Smith

Helga Pedersen fra Tana var fiskeriminister da leder i Kystfiskeutvalget Carsten Smith i 2008 overleverte utvalgets forslag til regjeringa.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Arbeiderpartiet hadde fiskeriministerposten både da Kystfiskeutvalget la frem rapporten i 2008, og da Stortinget behandlet innstillingen i 2012.

– Dette viser at det er betydelig motstand internt i Arbeiderpartiet mot anerkjennelse av de historiske fiskerettighetene. Finnmark Ap har derfor et stort forklaringsproblem. Fylkespartiet må også forklare hva de legger i begrepet historiske fiskerettigheter, mener Bakke-Jensen.

– Useriøst

Han tror ikke at kravet fra Finnmark Ap vil bli tatt opp seriøst i resten av partiapparatet.

Partiets landsmøte den 16.-19. april kan bli første prøvestein.

– Men forslaget kommer så sent at det neppe rekker å få en landsmøtebehandling. Og da må de vente to år til neste mulighet kommer, spår Bakke-Jensen.

Men personlig ser han ingen behov for en egen lov slik Kystfiskeutvalget hadde gått inn for.

– Retten til finnmarkingens fiske er ivaretatt godt nok gjennom eksisterende lovgivning, f.eks. gjennom deltakerloven, mener Bakke-Jensen.

Det samme mener også Finnmark Fremskrittspartiets stortingsrepresentant, Jan Henrik Fredriksen. Heller ikke han mener det finnes noen grunn til å behandle Kystfiskeutvalgets forslag på nytt i Stortinget slik Finnmark Ap ønsker det.

NRK har ikke lyktes å få kommentarer fra Finnmark Aps stortingsrepresentant Helga Pedersen til saka.

Publisert

Kystaksjonen

Mer om: Kystaksjonen

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Gullsmedens råd: Slik holder du sølvet blankt

Korte nyheter

  • Ådåsa - Julevsábmáj

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Ođđasat - norsk

    Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen