Hopp til innhold

– En trist dag for Kyst-Norge

– Hva skal vi leve av når stortingsflertallet ikke innser at kysten er i ferd med å bli ranet for fiskeressurser, spør en indignert ordfører i Gamvik, Inga Mandal (SV).

Inga Mandal

Ordføreren i Gamvik, Inga Mandal, er skuffet over stortingsflertallet. Men hun nekter å gi opp kampen for å stramme inn leveringsforpliktelsene til trålerflåten.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Hun er skuffet over at flertallet på Stortinget ikke vil stramme inn leveringsforpliktelsene av fisk for trålerflåten.

Selv om Regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti også legger til grunn at leveringsforpliktelsene skal overholdes, vil de likevel avvente med den endelige behandlingen av saka til det såkalte industriutvalget er ferdig med sin utredning.

Dette utvalget som den forrige regjeringa har nedsatt, er i ferd med å gjennomgå industriens rammevilkår og skal se på hvilke muligheter som finnes for å ha en konkurransedyktig sjømatindustri i Norge.

Rapporten skal avgis i løpet av inneværende år, og vil danne grunnlag for regjeringens videre arbeid. Men ordføreren i Gamvik, Inga Mandal, ser ingen grunn til å utsette behandlingen av saka om leveringsforpliktelsen til dette utvalget har avgitt sin rapport.

– Det virker som om flertallet på Stortinget ikke har noen forståelse for at kystsamfunnene i Nord-Norge er i ferd med å bli ranet for fiskeressursene. Dette kunne ikke ha skjedd dersom Stortinget i 2012 hadde gitt sin støtte til Kystfiskeutvalgets innstilling .

Nekter å gi opp

Gamvik-ordføreren er skuffet spesielt over Venstre og Kristelig Folkeparti som under stortingsvalget lovte å kjempe for kystsamfunnenes sak.

Men hun nekter å gi opp kampen.

– Det er jo fisken som gir levebrødet for de fleste samfunnene langs kysten. Hva skal vi da leve av dersom vi ikke får kontroll over fiskeressursene, spør ordføreren.

Saken om leveringsforpliktelse er aktualisert gjennom Norway Seafoods planer om ny struktur for sin virksomhet, som blant annet innbefatter nedleggelse av virksomheten i Mehamn og halvering av virksomheten i Hammerfest. Samtidig har Solberg-regjeringa varslet en regionalisering av leveringsforpliktelsene , noe som Kystaksjonen mener er en ytterligere uthuling av regelverket .

– Overlatt makta til storkapitalen

Mye av fangsten fra trålerflåten sendes som frossen vare til utlandet for videreforedling. Dette har skapt opprør langs kysten av Nord-Norge.

Også ordfører i Hammerfest, Alf Einar Jakobsen (Ap), er skuffet over at Stortingsflertallet ikke vil stramme inn regelverket for leveringsforpliktelsene.

– Nå har man i realiteten overlatt all makt til trålerselskapene som kan skalte og valte med fiskeressursene slik de vil det, mener Jakobsen.

Men heller ikke han mener at kampen om leveringsforpliktelser er en tapt sak. Hammerfest kommune har allerede tatt til orde for en juridisk gransking av saka, mens Gamvik kommune har klaget Nærings- og fiskeridepartementet inn for Riksrevisjon og Stortingets kontrollkomite.

Hammerfestordføreren har også med stor interesse lagt merke til at det samme departementet i går har bestemt seg for å inndra lisensen til to Havfisk-trålere for brudd på leveringsforpliktelsene. Lisensen er inndratt midlertidig i to uker, noe som innebærer at fartøyene ikke kan fiske i denne perioden.

– Dette viser at her er svin på skogen, svarer Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen.

– Viser feighet

Trond Einar Olaussen

Leder av Kystaksjonen Trond Einar Olaussen lover fortsatt kamp for å skjerpe leveringsforpliktelsene.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han har også merket seg at regjeringene sammen med støttepartiene, vil avvente endelig behandling av saka om leveringsforpliktelsene, til det såkalte industriutvalget har levert sin rapport.

– Også dette gir et visst håp for slaget om fiskeressursene, og at Stortinget tilslutt kan innse at fisken er en ressurs som tilhører fellesskapet.

Den samme forhåpningen har også lederen av Kystaksjonen, Trond Einar Olaussen:

– Nå gjelder det å brette opp ermene og jobbe enda hardere mot stortingsrepresentantene, svarer Olaussen.

Han mener at stortingsflertallet viser stor feighet når de ikke vil ta et oppgjør med den rådende fiskeripolitikken.

– Slik vil Norge fortsatt være råvareleverandør til fiskeindustrien i andre land mens kystsamfunnene i Norge sakte dør ut.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK