Hopp til innhold

Har levd alene med tsunamien i ti år

I ti år har Ellen Maarit Labba tiet om tsunamibølgen. Hun har ikke klart å snakke om katastrofen før nå. En endring i reiseplanene reddet trolig livet hennes.

Mann midt i ødeleggelsene på en strand i Thailand, 27. desember 2004

Slik så det ut på stranda i Phuket etter tsunamien 26. desember 2004.

Foto: LUIS ASCUI / REUTERS

Ellen Maarit Labba

Ellen Maarit Labba forteller at hun valgte å holde traumene fra tsunamikatastrofen inn i seg.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Selv ikke til mor har jeg maktet å fortelle om opplevelsen og minnene fra tsunamikatastrofen tidligere. Jeg ville på en måte skåne henne og andre. Derfor har jeg ikke fortalt noe konkret om det jeg opplevde og så under katastrofen, forteller 39-åringen til NRK.

Labba er fra den nordfinske bygda Heahtta. Nå bor hun i Tromsø. I 2004 bodde hun i den finske hovedstaden Helsinki.

Bodde i øverste etasje

Det er ti år siden flodbølgekatastrofen rammet Thailand, India, Sri Lanka, Malaysia, Indonesia og Maldivene . Tallene på omkomne regnes ikke som helt sikre på grunn av kaoset som oppsto, men det offisielle tallet på døde er 230.000 mennesker.

– I dag er jeg glad for at mor slapp å reise til Thailand for å lete etter meg, forteller Ellen Maarit.

Sammen med kjæresten var hun på ferieparadiset Phuket. Den opprinnelige planen deres var å være den første uken i Khao Lak, men bare noen uker før avreisen booket de om turen og dro til Phuket isteden.

– På hotellet her fikk vi rom i den øverste etasjen, og det reddet oss trolig, sier hun.

84 nordmenn, 543 svensker, 178 finner og 45 dansker mistet livet 26. desember 2004. Tsunamien oppsto etter en serie undersjøiske jordskjelv i Indiahavet. Noen steder var bølgene opp mot ti meter høye og nådde opp mot to kilometer inn mot kysten.

– Hadde vi dratt til Khao Lak slik den opprinnelige planen vår var, ville vi nok ikke klart oss. Hotellet vi hadde bestilt lå helt nede ved strandkanten, forteller Labba til NRK.

– Alt var kaos og det luktet av likene

Klokken sju på morgenen begynte senga å riste, forteller Ellen Maarit.

– Fra balkongen hadde vi utsikt utover havet, men det vi så da var nesten tatt fra en forferdelig skrekkfilm. Vannet var grått og grumsete. På stranda og ute i vannet var det masse gjenstander og søppel. Biler lå nærmest strødd utover. Alle de små barene og restaurantene som hadde vært der dagen før, var borte. Ingen ting var igjen. Jeg så døde mennesker, og varmen gjorde at det luktet av likene, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under videoen

Disse opptakene gjorde en tysk turist fra Khao Lak.

En tysk mann filmer at bølgen kommer i Khao Lak i Thailand.

Holdt sorgen inn i seg

Undersøkelser fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viste at 40 prosent av overlevende etter tsunamien hadde psykiske lidelser seks år etter. Forsker Trond Heir mener tallene er de samme etter 10 år.

– Problemene er veldig sammensatt, sier han og forteller at mange sliter med søvn, mareritt og gjenopplevelse av hendelsen, sier Heir til NRK.

For pårørende har en tredjedel av de pårørende det fortsatt vanskelig.

Også Ellen Maarit Labba har slitt med opplevelsene etter katastrofen.

– Jeg ville liksom ikke slippe taket på det jeg hadde sett og opplevd der nede. Å komme seg tilbake i normalt hverdagsliv var utfordrende. Jeg valgte også å holde sjokk- og sorgreaksjonene inn i meg, og bare for noen dager siden snakket jeg med min mor om dette, sier hun.

Ville være med å hjelpe

39-åringen og kjæresten kom seg etter hvert til et hjelpesenter som de skandinaviske landene opprettet i Phuket.

Khao Lak, Thailand

Dette bildet er tatt etter at flodbølgen traff Khao Lak i Thailand. Etter planen skulle Ellen Maarit Labba ha vært her 26. desember 2004, men hun booket om turen.

Foto: LUIS ASCUI / REUTERS

– Der og da kjente jeg at det ville være riktigst å bli der for å være med i hjelpearbeidet. Å reise hjem føltes feil. Men ettersom evakueringen tok til, måtte vi bare forlate området. Om bord i ambulanseflyet fikk jeg reaksjonen, og ble syk. Jeg var i en sterk sjokktilstand, forteller hun.

Etter en mellomlanding i Dubai landet flyet i Helsinki. Her ble alle kjørt i ambulanser til sykehuset hvor behandlingen fortsatte.

For Ellen Maaret Labba er det vanskelig å snakke om følelsene og tankene. Dagen i dag har hun gruet seg til.

– Fredag 26. desember vil nok bli både spesiell og vanskelig. Planen er å slå av tven og heller ikke lese aviser. Jeg skal ta med meg dattera mi og dra på besøk. Det blir en måte å trøste meg selv på.

Her er intervjuet med Ellen Maarit Labba på samisk. Artikkelen fortsetter under videoen.

Ellen Maarit Labba muitala vásáidusaidis birra.

Tenker på lokalbefolkningen

I Thailand mistet 5.000 mennesker livet, og halvparten av disse var utenlandske turister. Mange er ennå ikke funnet, og Yupin Chotprapat er en av de som fortsatt leter etter den ene av de to sønnene som forsvant.

– Det har vært mest fokus på alle turistene som var i området, men det har vært lite snakk om lokalbefolkningen som mistet hus og hjem, og ikke minst mange av sine nærmeste. Alt ble revet bort fra dem. For oss som kunne reise hjem, var alt på plass; jobb, bil, hjem og familie. Derfor er det viktig å ha fokus på hvordan lokalbefolkningen har det, sier Ellen Maarit Labba til NRK.

Ellen Maarit skrev postkort til familie, slekt og venner. Disse ble hun imidlertid aldri å sende, men hun har tatt vare på dem. Hun leser høyt det hun skrev på noen av postkortene.

– Dette er det vakreste stedet jeg noensinne har besøkt. Vi har nå reist til et paradis på jorden.

Postkort

Ellen Maarit Labba har tatt vare på postkortene hun skrev i Thailand, men som hun aldri ble å sende.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Mistet kona

Ellen Maarit forteller at de hjalp som godt de kunne på evakuerings- og mottakssenteret. Det er spesielt et minne herfra som har festet seg i minnet.

– En eldre mann fra Finland hadde bare på seg en badebukse. Han hadde mistet brillene sine og kunne derfor ikke se noe. Hustruen hans var tatt av bølgen og omkommet.

Hun forteller også at på flyet ned til Thailand ble kjent med en familie. Paret med to barn skulle være 14 dager i Khao Lak. De ble enige om å møtes etter at Ellen Maarit og kjæresten kom til Khao Lak etter en uke i Phuket.

– Etter tsunamien fikk vi kontakt med mannen som fortalte oss at hustruen hans var omkommet. Vi holdt kontakten med ham i tiden etter at vi kom hjem igjen, men etter hvert klarte han ikke lenger å ha kontakt med oss, forteller Ellen Maarit Labba.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK