Hopp til innhold

Espen (48): – Jeg sliter fortsatt med mareritt etter tsunamien

HAGAN (NRK): Etter å ha overlevd tsunamien utviklet Espen Magnussen posttraumatisk stress-lidelse. – Jeg har skammet meg, sier familiefaren.

Espen Magnussen

SLITER MED MINNENE: Espen Magnussen syns fortsatt det er vanskelig å forholde seg til det som skjedde under familiens ferietur i Thailand for 10 år siden.

Foto: Ellen Omland

Fra sofaen hjemme på Hagan i Nittedal viser han NRK en amatørvideo av vannmassene som trenger seg inn i et ferieparadis. Den er filmet av noen svenske turister på samme hotell som Espen Magnussens familie bodde på Kamala Beach i Thailand.

Det er fortsatt vanskelig å snakke om. Minnene gjør at han fryser på ryggen og får skjelvinger. Espen forklarer at det er den intense opplevelsen av at hele familien var tapt, som har gjort at han har slitt mest i etterkant.

– Mens vi sitter og snakker kjenner jeg det i hele kroppen, sier han til NRK.

Undersøkelser fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viste at 40 prosent av overlevende etter tsunamien hadde psykiske lidelser seks år etter. Forsker Trond Heir mener tallene er de samme etter 10 år.

Fra paradis til helvete

Formiddagen den 26. desember 2004 var nok en fantastisk dag i ferieparadiset.

Kona og barna var på stranda. Espen og sønnen skulle ta ut penger. I mens rammet den største flodbølgekatatrofen i nyere tid Sørøst-Asia. Det var ikke lenge de var borte fra hverandre, men tiden det tok å lete, vasse gjennom vann til livet, var nok til at Espen i dag sliter med mareritt om at hele familien er borte.

Han forteller om drømmer og panikkangst om natta. Om tap av familiemedlemmer, at han sloss og sloss men aldri greier å gjøre om på det som er i ferd med å skje.

– Jeg skammet meg mye over at det var slik, forteller han om tiden i etterkant.

Da de kom hjem fra Thailand, forsto han etterhvert at noe var galt. At måten han reagerte på ikke var bra. På et tidspunkt skjønte han at han ikke kunne ha det slik lenger, så han søkte hjelp.

Mange nordmenn har det vanskelig fortsatt

Trond Heir, forsker ved NKVTS

Forsker ved NKVTS, Trond Heir, har forsket på de psykiske følgene av tsunamien hos nordmenn.

Foto: NKVTS

Forsker Trond Heir ved NKVTS gjennomførte en undersøkelse blant overlevende og pårørende to år og seks år etter tsunamien.

Den viste at 40 prosent av overlevende lider av psykiske lidelser som angst, depresjon og posttraumatisk stress-lidelse. For pårørende har en tredjedel av de pårørende det fortsatt vanskelig.

De har ikke gjennomført noen ny undersøkelse, men fordi resultatet var det samme over et så stort tidsrom, mistenker Heir at like mange har det vanskelig i dag.

– Det at det har vært såpass stabilt blant de som er hardest rammet, gjør at vi mistenker at sannsynligvis mange som sliter, sier Heir.

Han sier at tsunamien har fått store konsekvenser på funksjon og livskvalitet og at dette tar mye lengre tid enn vi som forsker trodde for enkelte.

– Problemene er veldig sammensatt, sier han og forteller at mange sliter med søvn, mareritt og gjenopplevelse av hendelsen.

– Mange blir utslitt av å gå på jobb fordi de hele tiden er i beredskap.

TIDSLINJE: Dette skjedde da tsunamien rammet Sørøst-Asia for 10 år siden

Håper å få livet tilbake

Espen Magnussen

OPPTATT AV Å KOMME SEG VIDERE: Espen Magnussen sier det har hjulpet hav mye å vite at han ikke er alene.

Foto: Ellen Omland

Espen er ikke overrasket over at Heir mener at like mange fortsatt har det vanskelig etter 10 år.

I dag har Espen strategier for å mestre det når den indre uroen tar overhånd. Mye fordi han vet hva som feiler ham. Han vet hvorfor han reagerer som han gjør.

Det har tatt mange år for Espen Magnussen å forstå hva som skjedde med ham, hvorfor han ble stresset og hvorfor han hadde en indre uro.

Etter flere år fikk han behandling på Modum Bad.

Der møtte han andre som hadde opplevde traumatiske hendelser. Det var krigsveteraner, og andre som hadde mistet barn. Felles for dem alle var at symptomene og reaksjonsmønsteret var det samme.

Helt frisk er han ikke i dag.

– Det er trist at det preger meg så mye, sier han og forteller at det gir ham dårligere livskvalitet.

Han skulle så gjerne sett at det ble forsket mer på området. Kanskje noen kunne funnet en god behandling? En som virket?

For han vet at han ikke er alene om å ha det slik.

– Tror du at du noen gang blir kvitt det?

– Jeg har et håp.

– Hva hadde det gjort med deg?

– Jeg hadde fått livet tilbake slik det var, sier han.

Ikke et offer

Det er tøft å snakke om og han er opptatt av å ikke være et offer. Ved å fortelle om dette håper han at andre som lider av det samme kan se at de må søke behandling.

De hjelper å snakke om det, det hjelper å forstå hva som skjer med en, forklarer Magnussen.

– Ved å snakke med likesinnede kan man forandre følelsen av å være aleine om å slite med akkurat dette, sier han.

– Det å vite at man ikke er alene kan hjelpe med å fjerne litt av skammen.


AKTUELT NÅ