Den dag i dag tør han fortsatt ikke gå ned i vannkanten. Og i likhet med mange andre stoler han ikke på tsunamivarslingsystemet.
Romjulen 2004 jobbet han som kokk på Le Meridien-hotellet i Khao Lak.
– Det begynte med at vannet trakk seg tilbake. Både jeg og mange av hotellgjestene gikk ned på stranden for å se hva som foregikk. En av kollegene mine sa at noe var galt, for vi hadde aldri sett noe likende før. Så ropte en av kollegene mine at vi måtte løpe, minnes han.
– Kunne ikke gjøre noe for henne
– Vi løp, løp, løp. Jeg husker vi løp forbi stemplingsuret, og da vi snudde oss så vi en vegg av vann komme nedover korridoren. En av de foran meg ble dratt med av vannmassene og døde. Jeg hadde flaks og kom meg opp i høyden, forteller Wichien til NRK.
19 mennesker omkom på Le Meridien-hotellet i Khao Lak den 26. desember 2004. Blant de omkomne var det tolv ansatte og syv hotellgjester.
Han så og opplevde ting den dagen han den dag i dag gjerne skulle vært foruten.
– Jeg så en kvinne som satt i en bil omringet av vann. Hun ble tatt med av vannet og sank lenger og lenger ned. Hun tutet hele tiden etter hjelp. Jeg prøvde å se en annen vei. Ikke tenk på det, ikke tenk på det, sa jeg til meg selv. Jeg kunne ikke gjøre noe for henne.
Stoler ikke på tsunamivarslingen
I årene etterpå har Wichien tatt videreutdanning som lærer.
Å gå tilbake til en jobb på hotellene langs stranden var aldri aktuelt.
Isteden bruker han nå erfaringen fra den dagen til å undervise elevene om katastrofen, og hva de skal gjøre om noe lignende skjer igjen.
– Hvis jeg går tilbake til en jobb nær havet, vil jeg alltid føle at livet mitt ikke er sikkert. Jeg vet fortsatt ikke om det er trygt der, om tsunamivarslingen faktisk vil virke om det kommer slike bølger igjen, sier Wichien til NRK.
– Det har gått ti år. Jeg har forsøkt å gå ned i vannkanten. Bare stå der og se utover. Jeg er fortsatt redd.